Tanker fra en tenkende tenker

onsdag, mars 01, 2006

Inkompetent journalist-fjols

Denne uken var jeg på en pressekonferanse som ble ødelagt av en barnslig journalist.

Vedkommende avbrøt for å stille spørsmål før det hadde gått 30 sekunder. I utgangspunktet er ikke dette et problem, for en journalist skal jo stille kritiske spørsmål og det blir for dumt om vi må sitte stille og rolig å vente helt til presentasjonen er ferdig før vi kommer med spørsmålene.

Problemet med denne journalistens spørsmål var at de kom på rekke og rad og uten at de hadde særlig relevans for saken. Jeg noterte ihvertfall ingen av svarene som kom. Journalisten var rett og slett bare opptatt av å komme med egne meninger om alt og ingenting (mest av sistnevnte) og høre sin egen stemme flest mulig ganger.

Stakkars den informasjonsansvarlige (tenk at jeg bruker et sånt ord om en PR-kar!) som arrangerte denne pressekonferansen. Han gjorde et ærlig og redelig forsøk på å komme videre slik at vi skulle rekke å få med oss selve demonstrasjonen før noen andre skulle ha konferanserommet, men det nyttet ikke.

- Dere vet ikke hvem jeg er, kom det fra journalisten mens han hadde et flir rundt munnen. Jeg pleier å å ødelegge pressekonferanser, uttalte han stolt.

Det var sikkert ment som en morsom kommentar, men desverre var det helt sant. Han ødela pressekonferansen uten å oppnå noe som helst annet enn å kaste bort min og de andre journalistenes tid.

Her satt jeg og led meg gjennom en pressekonferanse med en tulling av en journalist som bare var ute etter å demonstrere hvor stor makt han som journalist hadde. Selskapet som presenterte svarte med et smil på alle hans irrelevante spørsmål. De hadde jo ikke noe valg. Tenk hva han hadde skrevet om dem og deres nye tjeneste hvis de hadde ignorert denne mannen og heller gjennomført pressekonferansen på en ordentlig måte? De var hans gisler og det var desverre jeg også. Kanskje burde jeg bare reist meg opp og gått? På den annen side så ville det vært en demonstrasjon mot arrangøren og det hadde blitt litt feil i denne sammenhengen.

Er denne mannen et særtilfelle blant journalister, eller er det slik man ender opp etter en lang karriere som journalist med all den berusende makten det medfører?

4 kommentarer:

Anonym sa...

Min erfaring: Det fins to kategorier journalister - de "gammeldagse" samfunnsengasjerte (en utdøende rase) og slike som du opplevde som trives spesielt godt i den nåværende neoliberale mediebransjen: journalister som ikke er opptatt av å grave fram sannheten, men som trives å føle seg viktig og være sammen med de mektige.

Anonym sa...

Men hvorfor var du hans gissel? Gikk det ikke an å si fra på en grei måte at han kanskje kunne spare sine mer private spørsmål til etter seansen slik at dere andre kunne få den informasjonen dere var kommet for?

Anders Brenna sa...

Jeg har lyst til å spre det, men jeg gjør det ikke. Etter hva jeg hører, er jeg langtfra den første som har reagert slik på ham.

En person som oppfører seg på denne måten tar ikke hint som blir fremført på en pen måte. Jeg var fristet til å bruke storslegga, men lot det være. Selv om han er en gammel tosk, så er jeg bare en fersking.

Å ta en direkte konflikt på dagen en måned etter at jeg begynte som journalist var ikke verdt det, ihvertfall ikke nå.

Som en engangshendelse må man vel være i stand til å finne seg i ting, men opplever jeg det/ham flere ganger ser jeg ingen grunn til å spare på kruttet.

VamPus sa...

Morsomt - jeg vet garantert hvem det er, han er beryktet.. Har jobbet som produktsjef i et IT-selskap :-))

Uansett om det er en pressekonferanse eller om man holder foredrag etc så kan man si fra på en ordentlig måte og be om at de mer sære spørsmålene blir stilt i etterkant. Om man fornærmer en så er det bedre enn at alle andre blir sittende og gnisse tenner... men det må faktisk informasjonsansvarlig (som jeg sjøl er..enn så lenge) kunne håndtere.