En entusiastisk guttunge roper ut i leketøysbutikken etter å ha mast høl i huet på mamma.
Det var min guttunge. Han er minstemannen vår og kan vel kanskje bli litt bortskjemt noen ganger, men etter en sånn uttalelse var det et poeng å ikke gi etter.
Mange har erfart hvor farlig det kan være å si noe på fleip til ungene. Nabogutten som var på besøk en gang fortalte oss stolt en gang for noen år siden at nå hadde pappaen hans blitt politimann. Han hadde fått håndjern og greier...
Så hva skal vi gjøre med disse barna? Utviklingen går jo i retning av at de får mobiltelefoner, internett og MP3 spillere med opptaksmuligheter i stadig yngre alder. Kanskje vi skal kneble dem?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
La de små barn springe med sakser og klatre i trærne, så lærer de av egen erfaring. Og gi de lønn for strevet. Dvs. om guttungen kun maser uten å ha gjort noe, så trenger han vel heller ikke å få en lekebil. Med hardt arbeid kommer resultater. Men jeg prøver ikke å fremme barnearbeid på noen måte.
Lykke til.
Mener da det er tullete å gi småunger mobiltelefoner og MP3 spillere.
Derimot ser jeg poenget i at de allerede som små skal bli introdusert for eksempelvis Linux som et alternativ til Windows, lære seg sjakk som et alternativ til ludo og poker som et alternativ til vr åtter'n.
Man kan godt avansere de på slike plan, men ikke ved å fore dem med nye duppeditter...
Legg inn en kommentar