Tilbake fra London

Ikke akkurat den hyggeligste dagen å avslutte en flott storbyferie på, men nå er jeg i hvertfall hjemme igjen. Selv så jeg ikke noe til bombingen, selv om en av dem gikk av rett bak hotellet. Transportproblemene fikk jeg derimot oppleve.

Dagen begynte så fint. Jeg sov litt lenge, og så på nyhetene at noe var gått galt på en T-bane stasjon. Deretter bar det til British Museum for å få med seg litt historie. Da ble det raskt tydelig at det ikke var noe som hadde gått galt, men at det hadde vært en terroraksjon. Vaktene skulle plutselig undersøke ryggsekken min når vi gikk inn.

Etterhvert fikk vi med oss hva som hadde skjedd, men på mange måter var det også overraskende hvor lite vi fikk av informasjon. SMS fungerte dårlig og det samme gjaldt telenettet. Som den teknologifriken jeg er gikk jeg selvsagt innom nærmeste Starbucks for å koble meg på internett. Det fungerte ikke, men det var nok en tilfeldighet. Enden på visa var at den mest oppdaterte informasjonen som var tilgjengelig var en avis! Den kom på gata bare noen få timer etter hendelsen.

Jeg sitter litt forundret her nå og ser at jeg ikke har fått en ordentlig oversikt før jeg kom hjem til Norge og kunne sette meg i ro og fred med internett.

Jeg hørte ikke eksplosjonen, men jeg hørte alle sirenene. Ambulanser, politibiler og brannbiler kjørte frem og tilbake, men jeg reagerte egentlig ikke på det. De samme sirenene har jeg hørt hver kveld. I går var det en som ble påkjørt av bussen rett utenfor, og det skjer så mye i denne byen at man nesten slutter å merke seg det. Det kunne nesten virke som at det gjaldt de fleste.

3 millioner transporteres gjennom London Underground hver dag. Legg til alle de røde to etasjers bussene, så får du et inntrykk av hvor mange som ferdes i London. Plutselig var det nesten helt stille i trafikken. Bare drosjene og noen få biler kjørte. Resten stanset helt opp.

Vi hadde en flyavgang på kvelden fra Stansted så vi hadde egentlig god tid. For å være på den sikre siden bestemte vi oss for å prøve å komme os avgårde 6 timerfør avgangen. Undergrunnen var stengt og toget var stanset, så vi tok en taxi til bussholdeplassen ved Victoria Coach Station. Der var det ikke så rent få mennesker. Ingen busser gikk ut eller inn av London, så det var bare å vente. Politiet gikk frem og tilbake og av en eller annen grunn ble det en plutselig evakuering av kjøpesenteret vi var inne på ved siden av stasjonen. Det skjedde ikke noe mer, så vi gikk inn igjen etterpå. Til slutt begynte endelig bussene å gå, og vi rakk derfor flyet med en 20-30 minutters margin. Ikke noe stress, men det ble litt slitsomt med en sånn tur.

Jeg er egentlig litt overrasket over hvor rolig alle tok det. London stanset opp, men det var ikke et surt fjes eller en stresset person å se. Det virket som om alle innfant seg med at dette kom til å ta sin tid, og at det beste vi kunne gjøre var å være tålmodige. Det fungerte da også bra etterhvert som ting kom i gang igjen.

Nå sto ikke jeg oppi de alvorlige hendelsene så det kan nok ha fortont seg svært annerledes for de som opplevde tragedien på nært hold.

PS! Jeg beklager hvis skriblingen min har vært litt usammenhengende. Jeg er trøtt og går og legger meg så fort jeg har postet dette.