Jeg savner Starbucks

Det er flust med kaffebarer i Oslo, men de er mest som utstillingsvinuder man setter seg ned på for å se på andre og å bli sett. Starbucks har i mine øyne et mye bedre konsept.

Mange av oss har jobber der vi ikke tilbringer hele dagen på et sted. Noen dager kan vi løpe rundt på 2,3 eller 4 møter. Møtene er avtalt på forhånd til et gitt tidspunkt og vi setter som regel av litt buffer tid for å ha noe å gå på hvis vi skulle bli forsinket. I denn buffertiden er det praktisk å sette seg ned et sted, ta en kaffe og kanskje jobbe litt. Det kan være å sjekke emailen, finpuss av presentasjonen eller sjekke ut noen nyheter.

Å dra frem laptop'n på en norsk kaffebar er i mine øyne tilnærmet håløst. Ihvertfall når man har en stor laptop med 17 tommers widescreen slik jeg har. Å sitte på barkrakken forran vinduet blir trangt, og det er håpløst å finne en stikkkontakt hvis man trenger det for å jobbe litt lengre.

På Starbucks derimot har de skjønt det. I USA generelt, men Silicon Valley spesiellt, er det mange som tilbringer mye av arbeidstiden sin på Starbucks. Der har de en godstol å sitte i, stikkkontakter og trådløst internett. På hver eneste Starbucks i dalen sitter det folk og programmerer, planlegger eller skriver et eller annet i forbindelse med jobben sin. Endel oppstartselskaper som er i en tidlig fase har ikke engang et eget kontor. De møtes på Starbucks og jobber derfra.

Når jeg jobbet i Houston i 2002 var det en dag jeg måtte levere bilen min på verksted. I stedenfor å dra videre til kontoret bestemte jeg meg for å tilbringe hele dagen på Starbucks. Jeg brukte tiden til å skrive noe dokumentasjonsmateriale og en teknisk artikkel som vi skulle legge på web'n. Mens jeg satt der observerte jeg de som kom og gikk. Folk hadde salgsmøter med kundene sine, jobbintervjuer og mange kom innom før sitt neste møte. Med gode stoler og praktiske bord var det som et fleksibelt møterom. Slik er det veldig alright å jobbe.

For noen år siden hørte jeg et rykte om at Starbucks skulle kjøpe en av de norske kaffebarkjedene for å etablere seg her. Desverre ser ikke det ut til å ha vært riktig. Jeg tenkte en gang at jeg skulle sjekke franchisemulighetene hos Starbucks, men da fikk jeg høre at det ikke er en franchise. Kjeden eier rett og slett alle kaffebarene selv. Det var svært overraskende for meg, for jeg trodde at alle de som drev slike raskt ekspanderene kjeder brukte franchise konseptet, slik McDonalds og Subways gjør.

Om ikke Starbucks kommer til Norge snart, så håper jeg at noen av de norske kaffebarene begynner å også legge litt til rette for å jobbe en time eller to hos dem. Vi er vel ikke fortsatt et så traust folkeslag at vi må ha rutiner for at alt arbeid skal foregå på arbeidsplassen.