Tanker fra en tenkende tenker

lørdag, mai 28, 2005

Ja til frivillig orddeling

I dag har jeg deltatt i en diskusjon på Digi.no om deling av sammensatte ord. Dette er et tema som tydeligvis setter følelsene i sving hos noen.

På forumene til Digi.no er det nesten uten unntak alltid noen som kritiserer journalisten for å skrive dårlig. Spesiellt kritiseres det at journalistene deler opp sammensatte ord.

Selv mener jeg at det norske språket hadde hatt godt av å tillate å dele opp de lange sammensatte ordene. Det vehøver ikke å bli obligatorisk, men kunne vært en frivillighet. Når et ord består av 3 eller flere sammensatte ord, blir det vanskelig å lese og det ser rett og slett rart ut.

Det kan se ut som at jeg er blant mindretallet i denne saken. I hvertfall når man ser på tilbakemeldingen. Nå er jeg ikke uten forståelse for argumentene til Astronomer mot orddeling eller de andre, men jeg synes at de ikke treffer helt. I mine øyne er det ikke noe negativt i at det norske språket påvirkes av engelsk. Verre er det hvis flere og flere foretrekker å skrive og lese på engelsk fordi det norske språket blir kunstig med sine lange sammensatte ord.

Det verste eksempelet jeg fant var: "Minoritetsbærerdiffusjonskoeffisientsmålingsapparatur". Ikke akkurat lesevennlig, men så ille er det heldigvis ikke så ofte.

I diskusjonen dukker følgende ord/ord delinger opp:
"Vi har mygg og flått middel! Spør oss da vel."
Denne synes jeg er grei
"Tyveri sikret!"
Her er jeg enig i at det blir dumt
"Terrasse dør. Kr. 3990,-"
Helt greit i mine øyne. En dør, er en dør, er en dør.
"Smådyr klinikk"
Helt fint. I mine øyne kommer det her klart frem hva det er.

Selvsagt så ser jeg at dette er galt etter gjeldene rettskrivningsnorm, men jeg mener at normen er gal.

Det er en grunn til at mange skriver "feil", og det er ikke fordi folk er dårlige til å skrive. Det er fordi det faller unaturlig i en del sammenhenger. Derfor utvikles språket, og godt er det.

16 kommentarer:

Anonym sa...

Skjerp deg! Det går faktisk an å SKRIVE OM i stedet for å dele. Så det så.

Amos Keppler sa...

Språket er en hellig ku for mange, ukrenkelig og kjedelig.

Jeg er forsåvidt enig i at vi bør ha en mal, som alle har som utgangspunkt, men denne bør kunne brytes av den enkelte etter den enkeltes skjønn, uten at man dermed blir beskyldt for å være landsforæder.

Noen hevder at språk er identitet. Jeg er dypt uenig. Etter min mening ville det vært mye bedre hvis langt flere i verden og Norge hadde hatt Engelsk som førstespråk.

Av diverse grunner.

Anders Brenna sa...

Ja, det går an å skrive om, mend et er ikke alltid det er praktisk.

Jeg er ikke ute etter å fjerne sammensatte ord, jeg er ute etter en åpning for å dele lange sammensatteord som fremstår som knotede og uoversiktlige.

Før mente jeg det samme som Amos, nemmelig at det beste hadde vært om nordmenn hadde engelsk som førstespråk. Der har jeg nå snudd, fordi jeg synes det er viktig å bevare eget språk. Det er imidlertid en forskjell på konservering og bevaring. Verden utvikler seg, og det samme bør språket.

Anonym sa...

Hei,

Jeg er enig i at det ikke tar seg ut med svært lange sammensatteord, men som regel er det alternative skrivemåter. Jeg aner ikke hva et Minoritetsbærerdiffusjonskoeffisientsmålingsapparat
er for noe, men jeg er sikker på at det kan skrives på en bedre og mer leservennlig måte.

Videre:
"Vi har mygg- og flåttmiddel! Spør oss da vel."

"Tyverisikret!"

"Terrassedør. Kr. 3990,-"

"Smådyrklinikk"

Anonym sa...

Husk at det alltid er mulig å dele sammensatte ord med bindestrek. Slik som søkemotor-optimalisering hvis det skulle være behov får å la et ord gå over to linjer.

Amos Keppler sa...

Jeg har norsk som "morsmål", er født og oppvokst med det. Men sakte men sikkert har jeg gått over til engelsk fordi jeg følte/føler at det er langt mer levende og interessant å bruke. For en forfatter og Forteller er dette svært viktig.

Jeg har aldri følt at norsk er "mitt" språk. Engelsk derimot er det. Mange påstår at fransk er verdens mest poetiske språk, men for meg er det engelsk.

Jeg husker da jeg kom til London for første gang. det var faktisk veldig som å bli født på ny...

Så debatten om orddeling eller ikke, blir litt snever for meg. Jeg vil ha større linjer.

Tor Andre sa...

Språkfundamentalisme tyder som regel på usikkerhet. Jeg er helt enig i at hylekoret mot orddeling er helt hysterisk og eksemplene på hvor skadelig det er er helt latterlige.

Engelsk klarer seg helt greit uten de ordklysene en del insisterer på i Norge.

Anonym sa...

Hvis du har så lange ord har du faktisk lov å bruke bindestrek for å gjøre det lettere å lese. Jeg er sterkt uenig i at man skal begynne å putte mellomromstegn i ord. Det blir for dumt. Uttales det som ett ord bør det fortsatt skrives som ett ord.

Anonym sa...

Man kan dele lange sammensatte ord!!
Ingen problem!
Eksempel "tur-retur-bilett"

Orddeling skaper forvirring, det er det ingen tvil om.
Ingen kan forby deg å skrive dårlig norsk, på samme måte som at ingen kan forby deg å synge falskt!
Men da må du også tåle å høre kritikken!

Verre er det med alle de "nye" ordene som folk bare finner på!
"Fåes", "Måes", "Kompromisse" (..som verb), "Skriftelig", "bakdel" (..som det motsatte av fordel)


Har irritert meg grønn på Lilleborg, de forleller meg at vaskepulveret mitt har fått ny formulering!!
Har til dags dato ikke hørt/sett vaskepulveret mitt ytre en eneste setning, hverken mundtlig eller skriftlig. Tror de muligens mener formel.....

Anders Brenna sa...

Jeg står fast på at det norske språk har et problem med lange og tunggrodde sammensatte ord.

Det er typisk for språk at de utvikler seg over tid, slik at de blir mer leservennlige. Bare se tilbake til hvordan norsk var for 50 år siden.

Kritikken gjør meg ingenting, jeg vet hvordan det skal skrives etter gjeldende skriftsregler. Jeg er bare uenig, og det er det mange andre som også er. Det er ikke manglende språkkunster som gjør at folk deler opp ord. Det er fordi språket har et problem.

Noen mennesker har selvsagt problemer med å forstå sammensatte ord, men det er gjerne personer som uansett har større problemer med andre deler av språket vårt.

Kenneth sa...

Det er mange lange ord som går an å orddele uten at folk misforstår hva som skal stå der. Det ér prinsippet. Det ér viktig å ha rettskrivingsprinsipper å forholde seg til. Det hadde vært utrolig mye vanskeligere for folk å vite når de hadde hatt lov til å orddele og ikke hvis det var frivillig.

Orddelings-situasjoner som fungerer greit i noen sammenhenger, vil i en annen setning eller situasjonssammenheng bli helt absurd. Dermed blir det vanskeligere for forfatteren å avgjøre når orddelinger skal kunne brukes og ikke hvis ikke regelverket er stramt nok.

Men, som det har blitt påpekt her og som jeg benytter meg av også i denne kommentaren, så går det fint an å dele lange ord med bindestreker hvis du frykter at mottakeren vil få vansker med å lese teksten din. DET kan være valgfritt. Noen ganger hender det jo faktisk at sammensatte ord kan bety forskjellige ting. "pilspiss" delt på feil sted kan for eksempel bli "pils-piss"... Sikkert ikke det mest sannsynlige eksempelet, men... bruker man bindestrek, overholder man i det minste prinsippene vi har i det norske språk om sammensatte ord versus delte ord.

Bottom line må være at språkendringer må gå gjennom språkrådet eller tilsvarende etater som har kompetanse på området. Vi trenger rettskrivingsprinsipper for at folk skal ha kjangs til å lære seg å skrive skikkelig, og disse må vedtas av en kompetent forsamling ;)

Anders Brenna sa...

Bindestrek holder ikke i alle situasjoner. Et språk bør være enkelt å lese. Lesehastigheten er faktisk et mål på intelligens og da kommer vi nordmenn dårlig ut.

"Bottom line må være at språkendringer må gå gjennom språkrådet eller tilsvarende etater som har kompetanse på området."

De kan høres forlokkende å overlate dette til språkrådet, men jeg husker forslag derfra som tæksi og lignende. Journalister deler ofte opp ord og da tar folk etter. På samme måte som journalister innførte apostroffen før s (et bra tiltak) og anførselstegn som sto oppe både forran og bak.

Anonym sa...

Når Anders Brenna trekker fram at ordet Minoritetsbærerdiffusjonskoeffisientsmålingsapparatur er vanskelig å lese så er jo det helt klart når han setter det i kursiv, som er kjent for å være litt mindre lesehyppig en ikkekursiv, så her har han brukt ekstra midler for å virkelig bevise det. (For ikke å snakke om at teksten på siden burde vert skrevet med en serif-skrifttype...)

Ellers; Det er bare en måte å finne ut hvordan folk er i henhold til orddeling kontra ordsammensetting; Hva om vedkommende blir omtalt som And ers Bren na

Anders Brenna sa...

Det er jo et typisk retorisk grep å tilegne meningsmotstanderen en mening han ikke har, for så å angripe det.

Som du ser skriver jeg for det meste sammensatte ord slik de skal skrives i henhold til språkreglene. Det jeg tar til orde for er å åpne opp for orddeling der sammensatte orde blir langdryge og knotete.

Det er det norske språk det er noe galt med. Av og til er det noen som gjør blemmer med orddeling, men de fleste uregelmenterte orddelingene er fornuftige.

Anonym sa...

Språkreglene for sammenskriving er ingenting galt med. Ved unntak brukes enten omskriving eller bindestrek. Du nevner tidligere i posten at det av og til er upraktisk å benytte seg av en av de to, hvilket er tullball. Jeg har til dags dato aldri vært borti den påståtte situasjonen, og tror heller ikke på det før du eventuelt eksempelsetter det. Uansett så skal man være forsiktig med å dele ord der de gir en annen mening som delt. dypfryst okselever finnes i butikker mens dypfryst okse lever var jeg borti i en tegneserie en gang.
Du prøver å legitimere at smådyrklinikk skal kunne skrives smådyr klinikk og da er man igjen ved det faktum at det betyr noe annet, og hvis man på død og liv skal dele dette ordet opp; hvorfor ikke ta det helt ut å skrive små dyr klinikk?
Lokalt her jeg bor hengdte det en tid en plakat om hjorte jakt, og jeg er av de som vil være sikker på om det er vi som skal jakte på hjorten eller det er hjorten som skal jakte.

Halvor sa...

Problemet med orddelingen du forfekter er ikke det semantiske; alle skjønner hva en "terrasse dør" er hvis man prøver. Problemet ligger i det fonetiske, i uttalen av ordet/ordene. "Dør", i overnevnte eksempel, uttales med stigende intonasjon, mens det i "Terrassedør" uttales med synkende intonasjon. Denne forskjellen er det som hjelper oss til å skille i disse tilfellene, slik at det aldri blir snakk om en "terrasse som dør".

Så ja, orddeling er et problem, men samtidig en språkutviklingstrend som neppe bremser med det første.