Smutthull frister grundere

Å være grunder kan være en prøvelse. Ting er i ferd med å bli bedre ved at myndighetene og offentlige etater nå faktisk prøver å legge forholdene til rette. De har allikevel en lang vei å gå.

For eksempel er det ganske frustrerende å starte et AS når man er short-on-cash. Man må ha på plass 100.000 kr i egenkapital. Dette er i utgangspunktet penger man fritt kan bruke, men det er allikevel noen ulemper.

Som grunder har man som regel en begrenset kapital. De 100.000 man har skaffet til veie skal strekkes så langt som mulig. Hvis man betaler inn aksjekapitalen, kan man ta pengene ut igjen men det er ikke bare bare. Den største utgiften for de fleste grundere er penger til livsopphold. Mat, klær, tak over hodet og andre utgifter som løper uansett. Da må man ta ut penger i form av lønn for å dekke dette. På lønn legges arbeidsgiveravgift og av lønnen trekkes det skatt. De 100.000 man satte inn kan tas ut, men ca. halvparten forsvinner bort i arbeidsgiveravgift og skatt på lønn.

Det betyr at de 100.000 som man kunne brukt til å holde skuta flytende i 3-6mnd, plutselig reduseres til 1-2 mnd. Ta med i betraktningen at man også betaler en registreringsavgift, samt kostnader til revisor blir det ikke mye igjen.

I utgangspunktet er da alternativet et enkeltmannsforetak. Det er en grei løsning, men har noen vesentlige ulemper. Man hefter fullt og helt med sin privatøkonomi, man får ikke sykepenger ved sykdom, man får ikke arbeidsledighetstrygd hvis selskapet ikke går rundt.

Mange har derfor latt seg lokke av et smutthull som har åpnet seg. Start et selskap i et annet EU land, og opprett et NUF. NUF er en forkortelse for Norsk avdeling av Utenlands Foretak. Med et NUF kan man etablere et selskap i f.eks England uten å bruke store summer på registrering og så etablerer man et datterselskap I Norge uten at det koster noe. Dermed får man alle rettighetene som ved et AS, uten forpliktelsene.

Høres det for godt ut til å være sant? Ja, men det er faktisk sant. Allikevel er jeg ikke begeistret for dette. Myndighetene burde legge forholdene til rette istedenfor å stilltiende akseptere at grunderne starter slike NUF. Jeg liker ikke smutthull, og hvis man lever i et smutthull må man gjerne ta konsekvensen av det. F.eks. tror jeg nok at endel av myndighetenes apparat vil bli ekstra nysgjerrige på dette etterhvert. Pengene man sparte på registrering tapes fort hvis skattemundighetene mistenker deg for skatteunndragelse. Selv om du skulle være aldri så redelig, så vil det påløpe seg kostnader i en slik sak, og da spørs det om det er verdt det.

Et annet element ligger i offentlige støtteordninger. Selv har jeg mottatt etableringsstipend fra SnD (nå Innovasjon Norge). Nå tror jeg ikke at jeg kommer til å søke om så mye mer, men hvis jeg gjør det tror jeg ikke at et NUF er tingen.

Selv valgte jeg tilslutt å kjøre et enkeltmannsforetak, selv om mange jeg kjenner har satset på NUF og er fornøyd med det.