Tanker fra en tenkende tenker

torsdag, januar 12, 2006

Anonyme syvsovere

Hei! Jeg heter Anders. Jeg er en syvsover og det er en dag siden sist jeg forsov meg.

Selv med 1 radiovekkeklokke, 1 vanlig vekkeklokke, 2 alarmer på mobilen, en samboer som vekker meg før hun går og som ringer en gang fra toget, en katte som klorer og biter meg i tåa og unger som har egen vekkeklokke har jeg problemer med å komme meg opp om morgenen.

Nå er det ikke verre enn at jeg for det meste allikvel klarer å komme meg på jobb før 0900, men dette blir fort verre. Om noen få uker begynner jeg i en jobb der jeg må være på plass til 0730 og med lengre vei til jobben og dårlig korrespondanse mellom de offentlige kommunikasjonsmidlene jeg benytter betyr det at jeg må gå ut av døra 0620. Til gjengjeld kommer jeg til å slutte tidligere og det blir ikke jeg som leverer i barnehagen om morgenen.

I dag startet den første dagen i mitt liv. Jeg bestemte meg for å stå opp 0600 for å begynne tilvenningen. 0626 var jeg oppe og det var ikke så verst, men jeg må forbedre meg de nærmeste dagene og det vet jeg er mulig.

Hvorfor har noen av oss så store problemer med å komme opp om morgenen? Min samboer er motsatt av meg. Hun sovner på sofaen hver kveld, eller sammen med minstemann når det er hun som legger ham. Om morgenen derimot, spretter hun opp.

Den beste teorien jeg har hørt om dette er at forskjellige mennesker har forskjellige naturlige lengder på døgnet. Døgnet har som kjent 24 timer, men for noen mennesker passer døgnrytmen best til et 23 timers døgn og andre til et 25 timers døgn. De som har et 23 timers døgn blir trøtte tidligere på kvelden og spretter opp om morgenen, mens de som har et 25 timers døgn er våkne når de prøver å legge seg og stuptrøtte om morgenen. Jeg husker ikke hvor jeg har lest dette, men det kan ha vært Illustrert Vitenskap eller Forskning.no.

Jeg plasserer meg selv som en naturlig kandidat for 25 timers døgnet. Uansett hvor trøtt jeg er om dagen, så våkner jeg opp i 2200 tiden på kvelden.

Dette er jo en perfekt unnskyldning for stadig å forsove seg, men jeg vil helst ikke bruke den. Jeg har en holdning om at alt her i livet kan overvinnes med viljestyrke. Bare man vil nok, så klarer man det. Merk at det å ville ikke er det samme som å ønske. Hvis man virkelig vil, er man villig til å ofre og til å lide for å oppnå det man ønsker.

For ca 13 år og 40 kg siden var jeg en svært godt trent mann. Jeg gjennomførte millitærtjenesten som en av 5 svømmere på Norges Svømmeforbunds toppidrettskvote i millitæret. Tjenesten besto for det meste av trening og den daglige millitære tjenesten var begrenset til tidsperioden 1000-1300. Ganske slapt vil noen si, men i praksis var det ikke det. Det var 2 daglige svømmetreninger og 3 styrketreninger i uken. En gang var vi alle kjempetrøtte før vi skulle på morgentreningen og de andre bestemte seg for å gi blaffen. Jeg var imidlertid "på hugget" og sto derfor opp, gikk ned i svømmehallen og svømte litt over en time. Så dusjet jeg, slo av lyset og gikk tilbake til brakka. På veien tilbake gikk jeg forbi kullet med de håpefulle som ønsket å bli marinejegere. De var tvunget ut på nattlige push-ups. Vel hjemme på brakka sov jeg en time før vi sto opp for å få oss frokost.

Denne morgenen har jeg ofte tenkt tilbake på når jeg har slitt med å stå opp. De stakkars marienjeger wannabee folka ble jaget opp midt på natta, og da var jeg allerede på vei tilbake fra en frivillig trening. Det sier noe om hva man er villig til, bare man vil nok. Bare man har "passion" for det man driver med.

Siden den gang har jeg nok blitt adskillig mer passiv og sikkert også mistet noe av den ekstreme "passion" som drev meg. Allikevel satser jeg på at jeg har nok viljestyrke igjen til å endre mine vaner og begynne å stå opp tidlig om morgenen hver dag. Det er jo tross alt en jobb og et yrke jeg gleder meg veldig til.

6 kommentarer:

Anonym sa...

Jeg tror også at dette er noe som kan forandre seg over tid. At man blir mer A-menneske ettersom tiden går, for eksempel.

Selv har jeg de siste 10 årene gått fra å være et typisk A-menneske til å bli et utpreget B-menneske.

Før var det et slit å ligge lenger enn til 7-8 om morgenen. I dag har jeg ingen problemer med å ligge til både 11 og 12.

I tillegg tror jeg at det ligger mye psykisk i dette også. Sliter du i jobben din, er det et større ork å komme seg opp om morgenen også.

Anonym sa...

- et ord: lysterapilampe

- How to Become an Early Riser

- spis vitaminer i minst tre måneder på råd

- tran!

Anonym sa...

Jeg likte 25 timers teorien. Trur jeg minst er på 25 sjøl, kanskje opp mot 30 :-)

Anonym sa...

Artig teori!

Forresten; må si jeg likte veldig godt den personlige vinklingen av dette innlegget!

Anders Brenna sa...

Alf: Du er tydeligvis som kjerringa mot strømmen. Selv har jeg blitt markant flinkere de siste årene, men så var da også utgangspunktet ganske dårlig.

saccarina sa...

Forsinket søvnfasesyndrom er en legitim diagnose du kanskje kan mase deg til hos legen din hvis alt annet slår feil. Da har du i alle fall en unnskyldning overfor sjefen.

Du burde kanskje egentlig hatt en jobb der du begynte sent på dagen, men det er vel lettere sagt enn gjort.