Tanker fra en tenkende tenker

onsdag, november 02, 2005

Prisøkning på tid

Tid er penger og når noe koster penger vurderer vi gjerne pris/etterspørsel. Etterspørselen har gått opp og prisen har naturlig nok fulgt etter.

I det siste har jeg merket meg at stadig flere sier nei til å være med på ting. Det kan være enkle og kjedelige ting som dugnader, men det kan også være storslåtte gratisarrangementer med "all expenses covered". Folk, og meg selv også, sier rett og slett nei fordi de ikke har tid eller fordi de rett og slett ikke orker å delta mer. Å finne et menneske som kjeder seg er rett og slett en utfordring.

Helt riktig er nok ikke den forrige setningen i alle sammenhenger. Man kan kjede seg på jobb med kjedelige oppgaver, man kan kjede seg på togperrongen mens man venter på et forsinket tog og man kan kjede seg i trafikkkork på veien hjem. Det er mange eksempler av den sorten, men det er ikke mange som har tid til å kjede seg på sin egen frigjorte tid. Tiden man er hjemme. Tiden man har fritt disponibelt.

Selv anser jeg meg selv for å være en ganske så forvokst unge som stadig observeres mens jeg roper entusiastisk ja til å delta på et nytt prosjekt, et nytt arrangement eller på en eller annen ny oppgave. Å si nei, er ikke en egenskap jeg har spisskompetanse på. Allikevel har jeg sagt nei endel ganger denne høsten. Det har rett og slett blitt for mye i perioder.

Jeg har også sittet endel i andre enden og fått nei på invitasjoner til prosjekter og aktiviteter som for meg fremstår som en golden opportunity. Folk vil gjerne, men er så travelt opptatte at fornuften tar over for lysten.

For ikke mange år siden husker jeg at jeg ble helt vill av begeistring bare av å bli invitert på et seminar med tilhørende fest hos en av leverandørene. Nå skal det mye til for at jeg sier ja. Og når jeg selv står i andre enden og arrangerer noe, så må jeg regelrett selge inn budskapet om at dette er noe vedkommende bør ta seg tid til. Det har blitt hardt arbeide å selge et gratis kurs eller seminar, selv om agendaen og foredragsholderne er førsteklasses. Kanskje er det slik at man bør ta betalt? En gratis vare fremstår jo som mindreverdig. Spesiellt sammenlignet med en dyr vare.

Kanskje er det bra at prisen på tid har gått opp? Da blir vi mer bevist på hva som virkelig betyr nå, og kanskje blir vi på sikt flinkere til å prioritere riktig. På fredag arrangerer barneskolen Halloween fest for ungene. På en skole der svært mange foreldre sjelden stiller opp, har festkommiteen overraskende måtte sagt nei til mange av foreldrene som meldte seg for tjeneste. Over 100 foreldre ville være med.

1 kommentar:

Anonym sa...

Interessant poeng om det aa ta betaling for kurs og liknende som man godt kunne ha holdt gratis. Jeg jobber med business development for et konsulentfirma, og vi arrangererer en del seminarer og smaakurs rundt for eksempel ny lovgivning og liknende, noe vi tar betalt for. Dette er jo egentlig og ta seg betalt for reklame (vi forteller dem hva som er nytt, men spesiellt hvordan vi kan hjelpe!) og nettverksbygging, men det viser seg at dersom vi ikke tar betalt saa er det sjelden vi faar fullt hus, men dersom det koster litt saa er det fullt hus hver gang. Naa er det ikke store summer det dreier seg om, kanskje £20 for et par timers foredrag med aapen diskusjon, men det er jo litt rart likevel!