Tanker fra en tenkende tenker

søndag, juni 05, 2005

Sosialt utviklende spill

Familien er benket forran TVen på søndag kveld for å spille Playstation Singstar, et genialt konsept som jeg tror vil hjelpe ungene til å overkomme unødvendig sjenanse.

Vi sitter her med tredje utgave, og det andre settet med mikrofoner. Ungene og madammen har taket på det, mens spillet stort sett gir far i huset Awful som tilbakemelding.

Sjenanse er et stort hinder for en persons utvikling, og jeg synes vi har urimelig mye av det her i Norge. Jeg husker fortsatt tilbake til mine traumatiske opplevelser hver gang vi måtte spille skoleteater på sommer og juleavslutninger. Sånn tror jeg det var mange som hadde det. I dag er det tydeligvis blitt annerledes. På skoleavslutningene til ungene mine stiller alle elevene opp og spiller rollene sine med glede og entusiasme. Kanskje er det Idol drømmen som lever, eller kanskje har vi bare fått en utvikling der vi har forstått litt mer av hvor viktig det er å overkomme sjenanse, slik at man tør å ta ordet forran andre mennesker.

Det geniale med Playstation Singstar er at det er en litt snill form for karaoke. Vi hører fortsatt den orginale vokalisten synge, og ens egen stemme kan dempes litt slik at det ikke blir for flaut. To kan synge samtidig og man ser på skjermen om man treffer eller bommer på tonene. Til slutt får man en poengsum ettersom hvor flink man har vært, og en vinner kan kåres.

Konseptet er genialt, men det hemmes av dagens copyright regime. Det er tydeligvis ikke så lett å få på plass nok låter til å fylle hver pakke. Den 15. juni kommer en norsk utgave, men da har man ikke fått med seg mer enn noen få av de essensielle norske låtene. Dessuten er det de samme utenlandske låtene som på Singstar Pop, den tredje pakken. Dette er svært synd for dette er en artig pakke for oss forbrukere, og det er et musikkfelt der vi har høy betalingsvillighet. Gamer.no kommenterer innholdet og spør om Sony har kjøpt lisensene på QXL.

Vi kommer uansett til å kjøpe den norske utgaven. De to eldste har hatt stor glede av de engelske pakkene, og minstemann på snart fire vil utvilsomt være med når den norske pakken inneholder en Kaptein Sabeltann låt.

2 kommentarer:

Anonym sa...

interessant vinkling der, ang. sjenanse... har ikke tenkt på det slik før. det stemmer jo at man må jobbe med seg selv, trene seg opp til å bli fortrolig med seg selv.

Anonym sa...

Godt poeng i singstar. Verdt å ta med seg til mine egne barn.

Selv hatet jeg de forferdelige skoleavslutningene, og det gjorde det ikke bedre at jeg alltid fikk de lengste rollene og måte synge solo.

;-)