Intervjuet på NRK1 Kulturnytt

Mandag denne uken publiserte jeg en sak om en nordmann som nå tar spranget ut av den virkelige verden, for å jobbe på fulltid i den tredimmensjonale virtuelle verdenen Second Life.

Det var en ganske artig sak og jeg er litt stolt av den. Andre norske medier har skrevet om folk som tjener penger der, men jeg var den første til å skrive om en nordmann som lever av det.

NRK leste også saken og jeg ble invitert sammen med min kilde ned til Marienlyst. Maximilian, som han kaller seg i Second Life, vil ikke stå frem med navn, så det endte med at de filmet meg i virkeligheten og ham gjennom Second Life. Han var naturlig nok midtpunktet, mens jeg ble brukt som ekspertkommentator.

Det var en interessant erfaring å være intervjuobjekt, istedenfor selv å gjøre intervjuet. Vi var der i to timer og det ble tatt opp over en time med filmopptak. Av det var det egentlig meningen at de bare skulle bruke 40 sekunder, men det ble vel cirka 1,5 minutter.

Hva som kommer med og hva som ikke gjør det med så lange intervjuer og så kort sendetid kan variere veldig. Jeg legger ikke skjul på at jeg var nervøs for hva de ville bruke. Noen av uttalelsene mine var ikke av de beste, mens andre følte jeg at var bra. De valgte å plukke ut to som var midt på treet.

Den ene var om Maximilian og at han var den første og eneste nordmannen som lever av dette og den andre var om IBM, Sun og Dell som alle har etablert seg med kontorer i Second Life.

Alt i alt var det vel en god opplevelse. Det ga ihvertfall mersmak.

Programmet ble forøvrig sendt på NRK1 Kulturnytt klokken 23:10 tirsdag kveld. Desverre ser det ikke ut til at de legger ut de programmene på nettet.

Oppdatering: Her er en link til innslaget.

En hverdag i en voksen manns liv

Dagen begynte med at jeg forsov meg. Ikke med så mye, men det endte med at jeg var på jobb nærmere 07:30 istedenfor 07:00. Jeg blir bare ikke vant til å måtte stå så tidlig opp for å komme meg på jobb.

Jobben gikk egentlig ganske greit. Unntaket var et kort ærend jeg måtte ut på midt på dagen. Da jeg kom tilbake fra det, var parkeringshuset vårt fullt. Det endte med at jeg måtte sose rundt i gatene for å finne en parkeringsplass, selv om jeg har betalt abonnement for å parkere i parkeringshuset vårt. Mer skal det ikke til før jeg blir litt irritabel, selv om det i livets lange løp er en bagatell.

Resten av arbeidsdagen gikk fint. Så kjørte jeg hjem og plukket opp minstemann i barnehagen. Min samboer står for levering i barnehagen og jeg henter.

Det gjør jeg da også nesten hver dag, bortsett fra onsdager. Det er min frikveld, og den bruker jeg på å ta en fototur sammen med noen kompiser i fotoklubben jeg nylig har blitt medlem i.

Desverre, for meg, hadde min samboer fått noen billetter til en ballettforestilling. Dermed ble min fotokveld kanselert. På den positive siden, så slapp jeg ihvertfall å bli med. En veninne av henne meldte seg frivillig.

Vel hjemme var det på tide å lage middag. Den oppgaven faller naturlig nok på den som kommer først hjem og det var meg. Jeg setter igang, men ser fort at jeg mangler noen ingredienser. Dermed blir noen tørre brødskiver en midlertidig erstatning.

Fra 17:00 til 18:00 skal minstemann på fem år på trening. Jeg kjører han bort, leverer ham, tar en tur på matbutikken, unner meg selv en halvtimes fototur på egenhånd og plukker ham tilslutt opp igjen for så å kjøre hjem igjen. Klokken er 18:05 og alt er vel så lang.

Men i det vi kommer inn døren kaster minstemann opp i gangen. Dermed blir det et rotterace for å rekke å vaske opp, lage middag og servere den før jeg må kjøre avgårde med eldstemann til teaterskolen cirka 18:45. Den varer fra 19:00 til 21:00. Overaskende nok ligger jeg godt an til å rekke det når vi er ferdig med middagen.

Det vil si, helt til minstemann spyr nok en gang. Hele middagen kommer opp og jeg får problemer med tiden. Sjeldent har vel oppkast blitt vasket så raskt noen gang, og jeg kommer meg avgårde med eldstemann fem minutter etterpå.

Min mellomste gutt passer minstemann, mens jeg kjører raskt avgårde med eldstemann til Tøyen. Samvittigheten min er på et bunnivå. Her fyker jeg avgårde, mens jeg har en syk liten unge hjemme som sitter i sofaen med en bøtte i hånden.

Eldstemann droppes av og jeg kommer meg raskt tilbake. Det ser ut til å gå bra. Minstemann er ikke syk. Han er derimot svært pigg og veldig våken.

Det er også nå at jeg oppdager konsekvensen av å ordne opp med oppkast i rekordtempo. Jeg presterte å helle oppkastbøta i vasken istedenfor i toalettet. Det finnes hyggeligere ting å gjøre enn å ordne opp i slikt.

Det blir litt leksehjelp med mellomstemann, samt et forsøk på å legge minstemann. Førstnevnte går bra, sistnevnte gjør ikke det. Han sovner ikke og det nærmer seg tidspunktet for å kjøre for å hente eldstemann igjen. Han er bare 14 år og selv om han fint klarer det, liker jeg ikke at han tar T-banen alene fra Tøyen til Stovner på kvelden.

Mellomstemann må derfor passe på minsteman, mens jeg kjører for å hente eldstemann.

Når jeg kommer hjem tar det litt tid, men tilslutt sovner minstemann. Jeg kan derfor sette meg ned og stirre tomt på veggen en halvtimes tid. Det var mer interessant å se på den, enn på programmene som vises på TVen.

Etter å ha presset meg selv til å lese et kapitell i boken min, Samfunnsøkonomi - en idehistore, sovner jeg på sofaen et kort øyeblikk.

Det ble et kort øyeblikk, da vår kjære katt vekker meg i det hun hopper opp på meg. Noen ganger har hun en dårlig balanseevne til katt å være, så hun må bruke klørne for ikke å falle ned. Desverre er det midt i skrittet mitt hun hopper. Jeg tror ikke jeg har fått varige skader, men våken ble jeg.

Kort tid etterpå kommer min samboer hjem fra balletten. Hun ser at minstemanns skitne lær fra barnehagen ligger strødd rundt om i gangen. De burde blitt vasket til dagen før.

Når hun ser bort på meg, så ser hun tydeligvis at dette ikke er dagen for å kritisere meg for det. Isteden sier hun: - Jeg tar det, jeg.

Deretter bærer det rett i seng. Kanskje er det ikke rart at jeg forsover meg om morgenen?

(Allikel la jeg meg i sengen og tenkte på hvor vidunderlig det er å ha unger. Merkelig det der.)

Frisk språkdebatt

Det norske språk er noe som opptar oss alle og det er nok ikke så rart. Vi bruker det jo hver dag og hvis vi kommuniserer med noen som ikke klarer å gjøre seg tydelig forstått, så får vi problemer.

Derfor er det nok ikke så rart at sinnene settes i kok når noen, i dette tilfelle meg, tar til orde for en endring av hvordan språket bør skrives.

De som har lest denne bloggen siden den gangen jeg var veldig aktiv og skrev et innlegg nesten hver dag, vet hva jeg mener om det norske språks regler for sammensatte ord.

Jeg mener at det norske språk bør åpne for en mer liberal orddelingspraksis.

Den er hovedsaklig rettet mot IT-bransjen, men argumentene bør være like aktuelle for resten av befolkningen.

Jeg må vel innrømme at av de som har kommentert min artikkel, så er flertallet fortsatt i mot meg på denne saken. Det får jeg leve med en stund fremover. Det tar tid å endre et språk og jeg tror at det må gjøres i to trinn:

1. Skape en erkjennelse av og forståelse for at det norske språk har et problem med lange sammensatte ord.

2. Så må språkeksperter sette seg ned for å utarbeide forslag til hvordan orddelingsreglene skal liberaliseres, hvor man begynner og hvor lang man bør gå.

Dersom du, som jeg, er opptatt av det norske språk, så kan du lese artikkelen min om orddeling her.

Postens horeservice

Guttungen og en kamerat har lagt ut en egenprodusert parodi på Posten reklamen:



Ganske bra synes nå jeg.

Synd at copyright regimet er så utrolig strengt. Dersom posten føler seg fornærmet og misbrukt, så kan de fjerne denne og lignende videoer og atpåtil kreve erstatning. Nå tror jeg ikke at det skjer, men når man ser hvos mye kreativt som legges ut på Youtube og lignende så blir man skremt over etablerte bedrifters rigide holdninger.

Ta for eksempel denne:


Den er utrolig godt laget og det finnes flere lignende. Kanskje får vi snart en fullstendig film laget etter mash-up prinsippet, der noen redigerer sammen scener fra forskjellige filmer. Jeg hadde betalt kinobiletten for slike verk.

Hammerslag ved midnatt. Faens jævla nabo!

Hemingway skrev sin korteste historie på seks ord.

Wired utfordret diverse forfattere og jeg tenkte jeg skulle prøve selv og samtidig utfordre norske bloggere.

Litt kjekt egentlig. Den får plass i tittelen.

Nødlanding på to hjul

Brodern jobber som flyinstruktør i USA. På en flytur med en av sine studenter løsnet det ene hjulet og han måtte foreta en nødlanding. To amerikanske TV-stasjoner fulgte landingen og den kan ses på nettet.

Jeg fikk en epost i morges med to linker til TV-stasjonenes internettsending og ringte ham naturlig nok opp med en gang.

Det skjedde mens han øvde touch'n'go landinger med en flyelev. De merket at noe var galt og tok kontakt med tårnet for å gjennomføre en lav overflyvning slik at tårnet kunne se om noe var galt. Da fikk de høre at det venstre landingshjulet hang og slang i en vaier bak.

Dermed måtte han fly tilbake til sin hjemmebase og foreta en kontrollert nødlanding. Dette snappet to lokale TV-kanaler i San Diego opp og de sto klare med reporter og videokamera. Nødlandingen ligger derfor tilgjengelig på nettet.

Nå viste jeg at det heldigvis gikk bra, men jeg må vel allikevel innrømme at det var litt spesielt å se flyet gå inn for landing med bare to av tre hjul.

Min bror, Lars, hadde imidlertid ingen problem med å sette flyet på bakken. Han landet stabilt på høyre hjul først og satte forhjulet kontrollert ned. Så senket flyet farten før venstre vinge tilslutt falt ned og flyet foretok en sladd til venstre og stoppet.

Her er saken hos News 8, med video (se link på høyre side).

10 News har et annet video opptak. Den kan kanskje bli litt vanskelig å finne frem, da jeg ikke fant en direktelink til hans landing. Hvis den ikke er synlig lengre på høyre side, så kan man søke etter navnet "Smal Plane Makes Emergency Landing".

Har nordmenn et Second Life?

Denne uken skal jeg bruke litt tid på å besøke Second Life, en virtuell verden der man kan leve et separat 3D-liv. I den forbindelse lurte jeg på om det er noen nordmenn der ute? helst noen som jobber i IT-bransjen.

Ta i såfall kontakt med meg, så får jeg kanskje noe interessant jeg kan skrive om. Det ligger en liten artikkel i bakhodet.

Jeg kommer til å være innlogget på kveldstid under navnet Andy Tyson.

Panamakanalen

Hvis du seiler østover på Panamakanalen, hvilket hav kommer du da til?

Fotoreportasje på nett

Avisen er død som nyhetsformidler, men bladmagasinene klarer seg relativt godt i kampen mot internettmedier. For eksempel sliter fotoreportasjone på nettet, men nå tror jeg vi ser en endring her også.

På fredag kjørte vi i digi.no noe som er litt nytt for oss. Vi lagde en fotoreportasje fra en av serverhallene til EDB og det ble en umåtelig populær artikkel. Artikkelen fikk navnet "I denne kjelleren ligger pengene dine". Jeg tror ikke vi har hatt noen artikler som har blitt så mye lest som den noengang, selv om jeg ikke tok et altfor dypt dykk inn i statistikken vår.

I utgangspunktet er det flere problemer relatert til fotoreportasjer på nett. Noen av dem er løsbare på kort sikt, mens andre ikke lar seg rette fullt så fort.

Et problem ligger på den kommersielle siden. Nettmedier måles hovedsaklig på to ting: antall unike lesere og antall sidevisninger. Førstnevnte er uten tvil viktigst, men antall sidevisninger gir også utslag når man skal ut og selge annonser. Det må man jo, for det er tilnærmet umulig å få leserne til å betale for innholdet. Mange nettsteder, med Nettavisen og Dagbladet i spissen legger derfor ofte ut bildeserier fra nye spill og filmer. Det kan være interessant, men i mine øyne blir det en kjedelig form for artikkel.

Løsningen ligger ikke i å legge alle bildene i en artikkel. Da blir den veldig lang og det tar sin tid å laste den inn. Ikke blir den særlig leservennlig heller og på toppen av de gir den like lite utslag på den kommersielle statistikken som en to paragrafs mini-sak som noen har brukt to minutter på å lage.

Vi pleier ikke å kjøre fotoserier på digi.no. Så vidt jeg kan huske har vi bare gjort det en gang før, når vi var tidlig ute med å kunne vise frem bilder fra Microsofts kommende operativsystem Windows Vista. Det ble en populær sak, men det var lite innhold utover en innledende artikkel og så en rekke bilder etterpå.

Når vi nå kjørte vår billedserie fra EDBs serveranlegg, så gjorde vi det litt annerledes. Vi hadde en innledende artikkel og så 13 bilder. Under hvert bilde var det en forklarende tekst og en fortsettelse av denne omvisningsturen med sitater og små kommentarer. I mine , ikke akkurat objektive, øyne fikk dette saken til å fungere svært godt. Det ble mer interessant å bla til det nye bildet og man fikk på en måte noe mer.

NA24.no på sin side, har denne helgen valgt ut en sak i det mer tradisjonelle fotoalbumformatet. De har en reportasje fra trykkingen av de norske pengesedlene.

I utgangspunktet burde det vært en kjempeinteresant sak å lese. Den innledende artikkelen var også god, men så gjorde de som så mange andre når de bare nøyde seg med å si at "her kan du se noen flere bilder". Det blir liksom ikke det samme. Tenk om de isteden hadde integrert bildene med saken. Da hadde det blitt en mer naturlig flyt og det hadde ikke bært så preg av å være en "klikksak", der det bare fremsto som at bildene var lagt med av rent kommersielle grunner.

Erfaringene fra vår billederie har gitt meg en litt mer positiv tro på at internettinnhold også kan begynne å konkurrere mot bladene, selv om det fortsatt er endel hindre før folk tar med seg internettforbindelsen på stranda og hytte for å lese på en maskin det samme måte som de leser bladene sine i en kosekrok.

Kanskje kommer det aldri dit heller, men fotoreportasjer fungerer faktisk også som innhold på nettbaserte magasiner.

Evig student

En gang var det et skjellsord og mange ser fortsatt litt ned på folk når de betegner noen som "evige studenter". Det henger sammen med at det ble en betegnelse fors studenter som tilbragte en evighet på høgskolen eller helst et universitet. Det kan være fordi de ikke følger normert progresjon eller fordi de bare studerer fag etter fag uten mål og mening.

Nå er kanskje betegnelsen i ferd med å få et litt mer positivt preg. Det er en trend som går i retning av at vi alle skal videreutdanne oss hele tiden og at vi derfor skal få oss litt faglig påfyll også etter at vi går ut i arbeidslivet.

Selv føler jeg at jeg ikke har fått tatt den utdanningsmengden som jeg ønsker meg. Jeg skulle gjerne studert mye mer og det gjør jeg nå noe med. Foreløpig har jeg meldt meg på et nettbasert studium innen Videoproduksjon og fortellerteknikk ved NKS. Det er noe jeg har hatt lyst til lenge og siden jeg nå jobber som nettjournalist var det naturlig med noe påfyll som jeg kan få glede av i dette yrket.

I tillegg er jeg på jakt etter noe mer. Jeg vurderer å ta et kort studie i Featurejournalistikk ved NKS, men har ikke bestemt meg.

Det jeg egentlig har mest lyst til er å ta noen fag som resulterer i en grad. Desverre er ikke det så lett. Det virker på mange måter som at mange av etterutdanningstilbudene beregnet på folk som har en fulltidsjobb, ikke tar hensyn til at de faktisk er i jobb.

Handelshøyskolen BI har en rekke studier som jeg kunne tenke meg å ta. De har lagt opp til korte intensive samlinger, men av en eller annen grunn legger de dem til midt i uken. Jeg har en jobb som jeg ikke kan være borte fra og min sjef sa derfor nei til å la meg ta et studie der jeg over et år ville trengt å ta fri tirsdag, onsdag og torsdag i fem forskjellige uker i tillegg til eksamensdatoene.

Det var en nedtur, men jeg skjønner jo beslutningen hans. Det jeg ikke skjønner er hvorfor det ikke tas mer hensyn til etterutdanningsstudentene fra BIs side. Det foregår jo annen undervisning der på kveldstid og det er absolutt ikke noen plassmangel eller for få undervisningsrom. På den administrative side spiller det vel neppe noen rolle, så da må det vel til syvende og sist stå på foreleserne. Er det slik at de ikke er villig til å forelese på lørdager og søndager eller er det rett og slett fordi det er dyrere å leie dem inn på de dagene?

Noen av studiene deres har samlinger som tar i bruk litt av helgen, men det ser nesten ut som at det er unntaket og ikke regelen. De jeg har sett bruker da bare lørdagen, slik at samlingen gjerne går fra onsdag ettermiddag til lørdag. Ikke helt etter min sam det heller, men det er ihvertfall litt bedre.

Hvis man må ta fri de tre midterste dagene i uka, har uken nesten i praksis utgått. Må man ta fri de to første eller to siste går det litt bedre og det øker ihvertfall sjansen til å få ja fra sjefen litt.

Med tanke på hvor langt nettbasert undervisning har kommet, overasker det meg at det ikke blir tatt mer utstrakt i bruk. Det virker som at skolene holder igjen i frykt for noe.

Noe jeg kan forstå, er at ren nettbasert undervisning ikke er helt på linje med vanlig undervisning. Jeg har tatt noen forskjellige alternativer og for meg fremstår de nettbaserte kursene som starter med en helgesamling på begynnelsen av semesteret som de beste. Da blir man kjent med medelever, forelesere og man kommer godt i gang med et overblikk over alt man skal igjennom. Dermed føler man seg mer forpliktet til å komme i mål med innleveringen, også på en dårlig dag.

Jeg er vel det man kan kalle en lesehest, og desverre har jeg bare et dårlig svar å gi hvis jeg noensinne blir ringt opp av journalisten i Dagens Næringsliv som skriver på nattbordet spalten. Jeg leser nesten utelukkende bare fagbøker, og da gjerne helst innen felt jeg egentlig ikke jobber med. Det gir meg en litt nerdete god følelse av at jeg kan endel om mye rart. Kanskje gjør det meg også til en slitsom besserwisser til tider, men så lenge jeg nyter det så anser ikke jeg det som et problem...

Med all den lesingen, så hadde det vært godt å ta ordentlige studier innen det jeg leser. Da får man litt bedre tid til å gå i dybden.

I tillegg til å studere og lese, så liker jeg også å undervise. Det har jeg gjort endel før, men nå ligger det ikke noe slikt på timeplanen fremover. Synd, men kanskje litt mer studier kunne åpnet muligheten for å bedrive litt undervisning på deltid ved siden av jobben.

For meg ville det perfekte liv bestå i å være evig student på deltid. Hvis jeg for eksempel kunne jobbet fire dager i uken i min nåværende jobb som journalist, en dag i uken som foreleser innen et av felten jeg interesserer meg for og så samtidig kontinuerlig studere ett eller annet emne hvor det var undervisning en kveld i uken og/eller 2-3 helgesamlinger (kun lørdag+søndag) i løpet av hvert semester.

Da ville det fortsatt vært rom for et godt sosialt liv sammen med min famile, og jeg ville kunne leve på de positive opplevelsene fra den andre eller de to andre feltene hvis ting gikk meg litt i mot på det ene.

Jeg er ikke så langt fra å oppnå dette, men det kan kanskje ta litt tid. I mellomtiden får jeg vel bare mase litt på at studiestedene som har de studiene jeg ønsker meg, kan begynne å tilpasse seg til etterutdanning.

Da ville de oppnådd meg som en evig student og det må da være en svært så lønnsom kunde.