Tanker fra en tenkende tenker

mandag, desember 12, 2005

Pendel med kraftig rekyl

Pendelen svinger frem og tilbake, men den farten den kommer til å få innen copyright har vi nok ikke sett maken til før.

Virtuelle monopoler kalles det. Man har et virtuellt monopol på immatrielle rettigheter til et program, en bok, en låt eller en film. Konkurransekreftene er til stede gjennom at en film konkurrerer med en annen film om å være den mest sette, men åndsverklovgivning eliminerer konkurransekreftene som ønsker å presse prisen på selve produktet. Imatrielle rettigheter kan være en gullgruve hvis man bare når et høyt nok volum. Det er vanskelig å komme dit, men hvis man først har klart det er det bare å trykke penger. Der fysiske produkter gjerne blir billigere med høyere volum fordi produksjonskostnadene går ned, gjelder ikke de samme økonomiske lover for virtuelle produkter. Det er derfor svært så lukrativt å produsere åndsverk.

Det er ingen ting galt med det. Jeg synes det er fantastisk at Rowling blir styrtrik på Harry Potter bøkene, at Peter Jackson soper inn penger på Ringenes Herre (og sannsynligvis ogsså på King Kong), at musikere som Queen fortsatt drar inn penger i bøtter og spann og at utviklerne bak Del.icio.us får en fet sjekk fra Yahoo. Det jeg misliker sterkt er bransjen og interessapparatet rundt og deres metoder for å strekke strikken til det ytterste når det gjelder å tyne penger ut av enhver mulighet. De har gått for langt for lenge siden, og det er et opprør på gang.

Interesseorganisasjonene rundt disse kreative sjelene dreper kreativiteten. De setter alle mulige beegrensninger (ikke lov å spille musikk i en podcast f.eks.), de krever skyhøye honorarer og de bedriver lobbyvirksomhet for å utvide copyrightlovgivningen.

-Du må vite at de ikke er rettighetsbeskyttet før du gjør det. Hvis det er mer enn 70 år siden opphavsmannen døde, vil de ikke være rettighetsbeskyttet. Å legge ut tekstene til Prøysen vil altså være et klart lovbrudd, forteller han.


I hvem sin interesse er det at et verk ikke skal være tilgjengelig før 70 år etter opphavsmannens død? Etterkommerne, kanskje? Selvsagt er det det, men skal det virkelig taes hensyn til at en persons verk skal fø 4-5 genarasjoner etterpå? Det er nok heller plateselskapene, forlagene og filmselskapene som står for denne regelen. Hvis jeg ikke husker feil så var det faktisk Disney (selskapet) som sto i frontlinjen for dette. De var redd for å tape inntektene sine på SteamBoat Willie. Det setter det litt i perspektiv når man tenker over alle gamle klassikere som Disney har kopiert (blitt inspirert av).

Grunnen til at jeg frustreres så voldsomt over dette er at det hindrer innovasjon. De store selskapene har byråkratavdelinger som kan sjekke ut, inngå avtaler og legge penger på bordet. Desverre er det ikke mye ekte innovasjon å finne hos de store (uansett bransje). Den virkelige innovasjonen kommer fra enkeltpersoner, små grupper eller små bedrifter. De har verken penger eller apparat til å tråkke gjennom copyright byråkratiet. Dette er forøvrig et privatisert byråkrati som overgår alt det offentlige klarer å stable på beina. Desverre er det offentlige medskyldig i å la seg manipulere til å legge lovene til rette for galskapen.

Jeg har en spådom å komme med. De landene som har den mest rigide copyright (og patent) lovgivningen vil oppleve den største stagnasjonen. De som gir totalt blaffen (Kina f.eks) vil oppleve størst fremgang. Ikke fordi det er positivt at de gir blaffen, men fordi alternativet i dag er så mye verre.

Som en entusiastisk podcast lytter er det med stor fryd jeg ser at Podsafe music er på voldsom fremmarsj. Det vil si musikk som man kan spille vederlagsfritt på en podcast. Den gamle musikkindustrien gjør seg selv irrelevant ved å nekte dette. Innen 10 år er de utdødd på linje med Dodo fuglen. Så kjøper vi heller musikken vår direkte fra musikerne eller fra et mellomledd som tar innover seg den nye virkeligheten og tilpasser seg. Det eneste som kan hindre dette er lovregulering, men selv det nytter nok ikke.

Hvis du eller noen andre ønsker å gi meg en julegave til jul bør det ikke være en CD, med mindre den er kjøpt direkte fra artisten. Som forbruker har jeg fått nok. Slik musikkindustrien oppfører seg er det forbud mot å kjøpe en CD i min familie.

Pendelen er i ferd med å snu. Med den farten den har, ville jeg ikke stått i veien for den. Samtidig håper jeg at noen begynner å ta til fornuft. Som en skribent og programmerer vil jeg jo gjerne ha en beskyttelse av mine åndsverk. Creative Commons er en positiv drivkraft i riktig retning.

5 kommentarer:

Anonym sa...

Godt sagt!

"Creative Commons er en positiv drivkraft i riktig retning."
Hva med å ta konsekvensen av det på din egen blogg...? ;)

Anders Brenna sa...

Jeg skal det. I sommer hørte vi at Creative Commons skulle komme i norsk oversettelsee. Tanken vår var da at vi i felleskskap (bloggblogg) skulle gå over til CC og annonsere det med brask og bram slik at flest mulig ble interessert og gikk over.

Etter det har det blitt litt stille....

Men jeg er klar jeg, er dere andre det?

Are Karlsen sa...

Interessant innspill.

Skulle likt å vite litt mer om CC - har du bra linker?

Anders Brenna sa...

Jeg burde vel ha laget noen linker i dette innlegget, men det ble skrevet i full fart så jeg tok meg ikke tid til det.

Begynn med Creative Commons Norge

Anonym sa...

Anders: Stemmer det, var jo jeg som informerte bloggbloggerne på mailinglista om at CC var på vei til å oversettes. Som du sier så har det blitt stille, men ikke helt stille. De har kommet videre og bedt om innspill på den oversettelsen de har laget. Jeg skrev om det på bloggen min for litt sia (bare søk etter Creative Commons).

Jeg har hatt en CC lisens på både bloggen og flickr bildene mine lenge.