Web 2.0 kommentarer

I en artikkel der Paul Graham kommenterer Web 2.0 har han noen utsag jeg vil trekke frem og kommentere.

At Y Combinator we advise all the startups we fund never to lord it over users. Never make users register, unless you need to in order to store something for them. If you do make users register, never make them wait for a confirmation link in an email; in fact, don't even ask for their email address unless you need it for some reason. Don't ask them any unnecessary questions. Never send them email unless they explicitly ask for it. Never frame pages you link to, or open them in new windows. If you have a free version and a pay version, don't make the free version too restricted. And if you find yourself asking "should we allow users to do x?" just answer "yes" whenever you're unsure. Err on the side of generosity.

(Y Combinator er et seed fundingsselskap som Paul har startet)
Det er en helt tydelig trend at det gjelder å plage brukerne minst mulig med registrering og lignende. Selv måtte jeg i dag reinstallere Mamut programmet på maskinen min etter at jeg hadde byttet ut harddisken. Da var jeg nødt til å gå på web'n og registrere meg på nytt for å laste den ned (eller kanskje det bare ikke var intuitivt nok). Sånt irriterer og hindrer en vid utbredelse. Jeg er skikkelig lei av alle stedene som krever en registrering. Hvis jeg fikk valget mellom to alternativer, en med registrering og en uten, så er det ingen tvil om hva jeg ville valgt. Motarumentet er selvsagt at selskapene trenger informasjonen, men det samme sa man om reklamen før Google revolusjonerte den.

Odd as it might sound, we tell startups that they should try to make as little money as possible. If you can figure out a way to turn a billion dollar industry into a fifty million dollar industry, so much the better, if all fifty million go to you. Though indeed, making things cheaper often turns out to generate more money in the end, just as automating things often turns out to generate more jobs

Det er tydeligvis en trend om at det er kostnadslederne som stikker av med de store gevinstene. Dell er kostnadsleder på PCer, Rema på mat, IKEA på møbler og sånn fortsetter det. Min gamle professor i USA, John Nesheim, kalte det for the Law of Zeroes: For hver null man kan fjerne fra prisen på et produkt, så vil den totale markedsstørrelsen øke med en null. Jeg tror han har rett.

Google doesn't try to force things to happen their way. They try to figure out what's going to happen, and arrange to be standing there when it does. That's the way to approach technology-- and as business includes an ever larger technological component, the right way to do business.

Dette er det samme som Wayne Gretzky ble så berømt for. Han skøytet for å komme dit pucken ville komme, ikke der den var.

Så hva er det som kommer til å skje i de forskjellige industriene? Musikkindustrien spiller ihvertfall ikke som Gretzky. Kanskje gjør mediene i Norge det med sin massive satsning på blogger?