Lydbrev
Nå er det andre morgen for meg her i SF. Noe har vi fått orden på, men ikke alt. Jeg skulle gjerne ringt hjem, men telefonen er sperret for internasjonale samtaler. Dessuten gjør tidsforskjellen på ni timer det litt problematisk.
Derfor satser jeg på lydbrev. Nesten som når jeg var liten og bodde i Egypt i 1982. Da tok vi opp brev på en kassett og sendte hjem til familie i Norge.
Nå har vi kommet litt lengre. Med en USB mikrofon lagrer jeg lyden til en fil og sender den på mail hjem. Det fungerer greit, men jeg må få ordnet vanlig telefon tilgang etterhvert.