Anders Brenna

Nye blogger

2008-03-24T15:34:00.001+01:00

Jeg har nå tatt skrittet vekk fra denne bloggen. Fra og med nå vil ikke denne bloggen bli oppdatert. Det ble således en kort periode med nye innlegg denne påsken.

Det betyr ikke at jeg slutter å blogge (igjen). Tvert i mot. Jeg har leid meg plass hos Mediatemple.com og opprettet to nye blogger som blir lagt på mitt eget domene, abrenna.com.

Den ene bloggen er en direkte videreføring av denne, og jeg har importert alle innleggene herfra. Den har addressen blogg.abrenna.com. De som foretrekker å bruke RSS-feeds kan abonnere på denne her.

Samtidig som jeg flytter over min norske blogg, oppretter jeg en til på engelsk. Den har nesten samme adresse, men URL'en staves med blog istedenfor blogg. De som ønsker å følge med på den kan gå til denne adressen: blog.abrenna.com

Det kan sikkert tenkes at det blir noe overlapp mellom de to bloggene, men i utgangspunktet ser jeg for meg å skille de ganske klart. Det er mye interessant å kommentere i en norsk sammenheng, mens andre ting kanskje er mer interessant for folk utenfor landet.

Jeg vurderte å skrive en felles flersprklig blogg, slik Olav Anders Øverbø gjør på Undercurrent, og som Eirik Newth nylig har begynt med, men jeg kom frem til at det ikke passet for meg.

Jeg har lenge vært en forkjemper for at flere må skrive om IT på norsk, men jeg har etterhvert fått en trang til å også skrive på engelsk.

I min jobb som journalist og redaksjonssjef i digi.no har jeg ved flere anledninger skrevet saker som jeg føler at burde vært tilgjengelig for langt flere enn norsktalende IT-folk. Noen eksempler på det:

Mange andre eksempler finnes også. Selv om ikke alle legger merke til det, er digi.no faktisk ganske ofte blant de aller første til å rapportere om nye internasjonale nyheter. Vi har et ganske godt kontaktnett, og vi har fordelen av at vi ligger noen timer forran de amerikanske nettstedene.

Det å være først ute, er en viktig egenskap med nettaviser, men det er ikke den viktigste. Vi har også flere andre fordeler i forhold til papiraviser og andre medier, deriblant ubegrenset tilgang på plass. Vi kan skrive så omfattende som vi klarer, kun begrenset av tid og egen innsikt.

Med en liten redaksjon har vi ikke muligheter til å gjøre det hele tiden, men når vi gjør det er vi ofte langt forran mange andre større nettsteder. Det håper jeg på å synliggjøre litt gjennom min engelskspråklige blogg. Det er et hobby-prosjekt jeg gjør på fritiden, og min førsteprioritet er å skrive gode saker for digi.no. Når researchen er gjort, håper jeg imidlertid på å kunne bidra litt til det engelskspråklige IT-miljøet.

Ambisjonene er ikke altfor høye. Jeg vet av erfaring at det er vanskelig å skrive mye på fritiden, når man sitter hele dagen og skriver. Jeg begrenser meg derfor til å love at jeg skal skrive minst ett innlegg på hver av mine blogger hver uke. Hvis jeg har stor skrivekløe så kan det kanskje bli flere i perioder, som for eksempel i ferier.

Denne bloggen vil ikke bli oppdatert i tiden fremover, men den vil bli liggende her. De av dere som kommer innom vil se at Twitter-meldingene øverst blir oppdatert fortløpende.

Da gjenstår det bare å takke for følget så langt, og så håper jeg dere alle tar turen innom min norske og/eller min engelske blogg, og at dere legger de inn i deres RSS-leser. Vi snakkes!

Twitter

2008-03-23T20:09:00.001+01:00

Etter å ha fulgt med på fenomenet Twitter litt fra avstand, har jeg nå registrert meg med brukerkontoen abrenna og begynte å twitte.

Twitter er et microbloggingsverktøy med en innebygget begrensning på 140 tegn, det vil si litt mindre enn hva vi kan skrive i en enkel norsk SMS fra mobiltelefonen. Dette setter en kraftig bremse for hvor omfattende innleggene kan være, og det er mye av poenget med tjenesten.

Hva gjør du nå?

Det er spørsmålet som Twitter stiller, og så er det opp til deg å svare eller ikke.

I utgangspunktet var spørsmålet en turnoff for meg. Jeg er ivrig etter å være tidlig ute med å prøve nye teknologier, produkter og nettjenester, men jeg er ikke begeistret for sosialie tjenester ment for privat bruk. Jeg er derfor ingen stor fan av verken Facebook eller MySpace, eller andre lignende tjenester.

Jeg liker LinkedIn fordi det er en litt passiv tjeneste, og fordi den er for såkalt profesjonell bruk. Det samme er forøvrig tilfellet med bloggingen. Den appelerte til meg fordi det var et potensiale for å bruke den til å lage sitt eget nettsted. Blogger kan selvsagt også brukes til å skrive private dagbøker, men det har jeg ingen sans for.

De som har lest bloggen min over mange år, har sikkert fått med seg at jeg er samboer og at jeg har tra gutter. Jeg har imidlertid vært bevist på å ikke oppgi navnene deres, eller legge ut for mye identifiserende informasjon. Ett lite unntak fra dette er eldstemann, som ved flere ganger har lagt ut ting på nettet som jeg synes det har vært artig å fortelle om.

Så når Twitter spør meg: "Hva gjør du nå?", så er ikke jeg så interessert i å legge ut detaljer om mitt privatliv. Jeg er kun villig til å legge ut informasjon som teoretisk sett kan være interessant for andre (selv om det som regel ikke er det).

Jeg har begynt å bruke Twitter fordi jeg har lyst til å se hva mer man kan gjøre med det. I USA har det blitt vanlig på teknologikonferanser å bruke det som et verktøy for å følge med på hva andre i salen mener om det pågående foredraget, noe foredragsholderen enten kan bruke for forbedre foredraget i sanntid, eller til å få fullstendig panikk. Foreløpig har jeg ikke merket noe til den formen for bruk her i Norge, men jeg ser frem til å prøve det ut.

Et annet felt der Twitter i mine øyne er interessant, er i mediaverden. Det korte formatet tvinger avsenderen til å korte ned informasjonen til et minimum. Det gjør at man ikke får vite så mye som man kanskje er interessert i, men man kan få plass til mye interessant på en enkelt oversiktsside.

Et eksempel:

Alexander Dale Oen kom til EM-finale nummer tre med 27,99 på 50m bryst. Det var sjette beste tid. Fra før har han et gull og et sølv.

Utfordringen er at man ikke får lenket til kilden med Twitter. Dermed får jeg ikke lenket til artikkelen på Svomming.no der det finnes mer informasjon, samt bilder.

Dette kunne vært en naturlig feature-request, men hvis det følges opp så bryter man raskt med prinsippet om å lage en begrenset tjeneste for ikke å fylle opp med alt annet som vanlige blogger har av funksjonalitet.

Noe av det interessante med Twitter er at det kan integreres med alt mulig annet. Jeg har valgt å legge inn mine Twitter-meldinger på toppen av denne bloggen, over det første innlegget. Det blir imidlertid bare synlig for de som besøker bloggen, og ikke de som bare leser den gjennom RSS.

Hvis noen ønsker å følge med på mine Twitter-meldinger uten å gå innom denne bloggen, kan de gå direkte til min Twitter-side: twitter.com/abrenna. Der er det også mulig å abonnere på mine eller andres meldinger.

Som mange har observert, og noen har bemerket, så har jeg en liten forkjærlighet for å skrive lengre innlegg. Twitter står således for noe av det motsatta av hva jeg til daglig gjør. Samtidig så føles det som en naturlig måte for meg å komme med meldinger på. Istedenfor å droppe et innlegg fordi jeg ikke har tid, eller ikke orker å skrive det ut, så kan jeg kjapt logge meg på til m.twitter.com med mobilen, og skrive "innlegget" mitt der.

Det er selvsagt også mulig å sende innleggene som SMS, men jeg surfer uansett så mye på mobilen at jeg foretrekker å gå den veien. Dessuten har jeg en mobil med fullt Qwerty-tastatur, noe som gjør at det er ganske greit å skrive tekst på den.

Vel, jeg er i gang med Twitter. Hva med deg? Hva gjør du nå?

Papiraviser blir ikke drept av nettaviser, morderen holder du i hånden

2008-03-21T21:49:00.000+01:00

Avisen er død som nyhetsformidler, skrev jeg 20. mai 2006. Det har ikke helt skjedd ennå, men det tar jo litt tid fra man kjenner at man er sulten til man dør av sult.

Jeg er i hvertfall ikke i tvil om at det vil skje. Papiravisene kan mase så mye de vil om at folk liker å holde en del av et dødt tre i hendene. Kostnadene er for høye. Det er for dyrt og tidkrevende å produsere en papiravis med trykkeri, avisbud og mye mer. Pengene kunne heller vært brukt på journalistikk.

digi.no, der jeg jobber, er konsekvent mer lest enn Dagsavisen.no. Vi ligger som regel cirka 10 prosent over de på statistikken til TNS Gallup, Norges offisielle liste over besøkstall på nettavisene. Dagsavisen mottar 41 millioner hvert år i pressestøtte!

Nå er vel ikke akkurat nettavisen deres mest prioriterte område, men det burde vært det. Tenk hva slags nettjournalistikk vi kunne fått for 41 millioner kroner!

Papiravisene er i ferd med å dø ut. Det tar bare litt lengre tid enn det burde, og det er ikke nettavisene alene som kommer til å slå de ut. Det vil si, det er nettavisene, men ikke i det tradisjonelle formatet som leses på en PC.

Papiravisenes bøddel er mobilen. Det er faktisk veldig behagelig å lese nyheter på en mobil, på tross av at få eller ingen nettaviser har laget gode mobilaviser.

Jeg har vel brukt mobilen til å lese nyhetene i cirka ett år nå, og jeg synes det er veldig behagelig. Skjermen er liten, men den er passe stor sammenlignet med en spalte i en papiravis. Bilder er sjeldent noe problem, da det er de aller færreste bildene man trenger å se i størrelsen som VG og Dagbladet ofte blåser ut over 2 A3-sider. Det er bare når det er et bilde med viktige detaljer at man trenger store bilder, og selv da fungerer det godt med et utsnitt.

Jeg er nok en bruker som sitter litt mer enn gjennomsnittlig forran en PC. Jeg har imidlertid forbedret meg, selv om jeg er avhengig av å kontinuerlig følge med på hva som skjer i nyhetsbildet - både nasjonalt og internasjonalt (lokalt på kommuneplan klarer jeg ikke å interessere meg for).

Nå bruker jeg mindre tid forran PC-en, takket være at et raskt surf via mobilen holder meg oppdatert på alt av nyheter.

Når jeg tar toget leser jeg oppdaterte nyheter fra flere kilder, mens mine medpassasjerer leser gårdagens nyheter, som regel produsert før 17:00.

Hvis jeg stopper for å fylle bensin på ettermiddagen, ser jeg forsiden av VG og Dagbladet. De har rukket å bli gamle. Jeg kan ta frem mobilen for å sjekke nyhetene, men det gjør jeg ikke. Hvis derimot avisstativet hadde blitt byttet ut, så kunne jeg kanskje vært interessert i å gjøre det.

En tabloidavis i A3 tilsvarer omtrent en 20 tommers widescreen PC-skjerm i portrait-modus. Hvis de store mediehusene hadde utplassert hver sin skjerm på Narvensen, bensinstasjonene og andre steder der papiraviser gjerne selges, så kunne de vist en spesialtilpasset oppdatert digital forside.

Ingen av lenkene trenger å være klikkbare. Det holder at forsiden er innbydende, samt en liten tekst om at "Oppdaterte nyheter leser du på mobilen". Hvis det var noe interessant på denne forsiden, så ville jeg (og alle andre med 3G på mobilen) koblet oss opp for å lese oppdaterte nyheter, istedenfor nyheter fra formiddagen dagen i forveien.

Narvesen og andre lar ikke papirstativene stå der for å være snille. De får betalt for hver avis de selger. Hvos mye vet jeg ikke, selv om jeg har spurt flere av de som står i kassene. Det er imidlertid ingen ting i veien for at Narvesen og andre kunne fått en andel av reklameinntektene som blir generert.

Foreløpig går det imidlertid litt tregt med mobilsurfingen. Jeg får mine kostnader dekket av jobben, men mobiloperatørenes grådighet holder utbredelsen tilbake. Vi kjørte for kort tid siden en sak om at mobilsurfingen faktisk har stagnert som en følge av mobiloperatørenes prisingsmodeller: Mobilt internett står nesten stille.

Det er et problem som må løses, men det vil skje. Så fort prisingen kommer ned på et fornuftig nivå, og mobiltelefonene blir gode nok så vil det gå fort.

Sistnevnte ser også ut til å ha kommet på plass i Apples iPhone, så nå er det bare å smøre seg med litt tålmodighet. Papiravisene vil dø ut, og de har kjent sulten en stund. Nettavisenes tilgjengelighet på både PC-er og på mobiler vil gi papiravisene nådestøtet.

Forventer du lønnsfest?

2008-03-19T12:31:00.001+01:00

Et stramt arbeidsmarked tilsier lønnsfest, mens finanskrisen i USA tilsier festbrems.

Usikkerheten er stor, og selv om jeg er optimist på vegne av det norske markedet, ser jeg ikke bort fra at jeg kan ta feil. Jeg heller imidlertid fortsatt til at Norge "står den av", som de pleier å si i Nord-Norge.

Spørsmålet er uansett interessant, og jeg har derfor stilt det til så mange som mulig, ved å invitere leserne av digi.no til å komme med sine synspunkter.

Denne typen "spør leserne"-saker har vi gjort ved et par anledninger:

Responsen har som regel vært veldig god, og jeg har tidligere fått tilbakemeldinger om at disse sakene har vært på agendaen internt i flere norske IT-bedrifter.

Vi la ut den siste spørresaken i går, men på tross av at det er et viktig tema, så har ikke responsen vært like stor som før. Det kan skyldes at interessen for denne typen saker kanskje ikke er like stor lengre, eller det kan skyldes påskeferien.

I det jeg skriver dette innlegget, er det 14 debattinnlegg. Forhåpentligvis blir det mange flere i løpet av påskeferien.

Samtidig så ser jeg av statistikken at mange velger å følge lenkene til de gamle spørresakene, og at de leser mange av innleggene der, fremfor å legge inn sine synspunkter i den nyeste spørresaken. Det kan jo tyde på at interessen er der, men at dette spørsmålet ikke opptar like mange som de foregående spørsmålene.

Denne typen "spør leserne"-saker er et eksperiment. Jeg har vurdert å ta det et stykke lengre, blant annet ved å bruke spørreundersøkelsesverktøy som Questback og lignende, men jeg tror ikke det helt gir den ønskede effekt. Vi er ikke ute etter et statisk svar der leserne velger ja/nei, eller krysser av på en skala fra 1-5. Vi er ute etter meninger og synspunkter.

På tross av at mange kritiserer nettavisenes debattforumer, mener jeg fortsatt at mye av det mest interessante innholdet ligger i debattene. Man må selvsagt mentalt sett filtrere bort de mange trollene som fyller det opp med søppel, men det er mer enn nok av godt gjennomtenkte innspill til at det er verdt innsatsen å lese gjennom alle innleggene.

Jeg leser derfor alle innlegg til artiklene som jeg skriver på digi.no, samt at jeg titter litt innom de andre journalistenes debatter. Dessverre har jeg ikke tid til å delta så mye som jeg selv ønsker, men jeg prøver å kommentere et par ganger i uken, samt når det fremkommer saklig kritikk eller ting som jeg må gjøre debatantene oppmerksomme på. Usaklig kritikk velger jeg som regel å ignorere.

Ved flere ganger har jeg endt opp med å gjøre journalistisk research etter å ha lest debattinnlegg på digi.no, og det har også endt opp i diverse publiserte saker.

Det er da også litt av ønsket mitt med denne "spør leserne"-saken. Jeg vet gjennom samtaler med mange i bransjen, at mange på tross av gode tider har blitt avspist med latterlig lave tillegg. Dersom jeg får en pekepinn om hvor landet ligger, og om det er mange som har opplevd det, så kan jeg og mine kolleger bruke den informasjonen til å spørre ut arbeidsgiverne i bransjen.

Samtidig så er det viktig å presisere at vi ikke er ute etter annonymt angiveri. Derfor er vi nøye med å påpeke overfor våre lesere at de trolig har signert en taushetsplikt hos sin arbeidsgivere. Vi trenger uansett ikke å vite navnene på bedriftene det er snakk om, for å ta en journalistisk ringerunde. Alt vi trenger er et stort utvalg av eksempler, og så kan vi spørre om de kjenner seg igjen i eksemplene som er oppgitt.

Deretter kan vi skrive en artikkel, og hvis noen lyver, så kommer det raskt frem i debatten.

Dette bringer meg inn på et moment som jeg tror at mange lesere ikke forstår. Ofte får journalister kritikk for å la bedrifter komme alt for mye til ordet med sitt syn. Den kritikken er litt misforstått. Ved å la aktørene komme til ordet med så mye informasjon som mulig, så blir det mer informasjon som kan ettergås. Vi journalister vet endel, men aldri like mye som den totale informasjonssummen våre lesere sitter på.

Hvis et intervjuobjekt ramser opp den ene løgnen etter den andre, så er det kanskje vanskelig for oss å vite det, men vedkommende blir raskt avslørt i debatten. I motsetning til i papiravisene, forblir ingen feilaktige påstander uimotsagt i nettaviser med debattforum.

Heller ikke journalister slipper unna, for den saks skyld. Jeg har blitt skjelt ut i debattene våre en rekke ganger, og selv om jeg ikke akkurat kan påstå at jeg liker det, så er det en god korreksjon. Utfordringen til de som kritiserer er imidlertid at mange av de tipper over og ødelegger for sine poenger med unødvendig dum språkbruk.

Som journalist blir man fort hardhudet og lærer å ignorere slike kommentarer. De som når frem med sin kritikk, er de som argumenterer saklig. De får da også en unnskyldning hvis de har rett, ihvertfall fra meg. Hvis jeg fortsatt mener å ha rett, så får de et motargument.

Så får vi se da, om det er fornuftig å fortsatt lage egne "spør leserne"-saker i tiden fremover. Dere har jo en tendens til å si deres mening enten dere blir spurt eller ikke - og godt er det!

Her kan du si din mening om lønnsveksten - hvis du jobber i IKT-bransjen. Hvis ikke kan du kanskje si det her på bloggen?. For å gjøre det lettere å svare, har jeg laget noen hjelpespørsmål:

Forventer du lønnsfest i år?
Hva jobber du med?
Hva slags bedrift jobber du i?
Hvor mye tjener du?
Har du noen frynsegoder?
Hvor mye fikk du i lønnstillegg i fjor?
Hva forventer du å få i år?
Vil du bytte jobb hvis du ikke får innfridd ditt lønnskrav?
Har du merket noe til den økonomiske nedturen?
Står vi overfor en økonomisk nedtur som også vil ramme det norske markedet?
Kommer du til å jobbe mer ubetalt overtid hvis det blir en økonomisk nedgangsperiode?

Bloggen ser for "bloggete" ut

2008-03-15T12:29:00.000+01:00

Etter ett lengre opphold, er jeg nå tilbake på bloggen. Når man har som jobb å skrive hele dagen, og i tillegg tar ett etterutdanningsstudie der alle innleveringer består av lengre tekster, føler man seg ikke helt klar for å bruke det lille man har igjen av fritiden til å skrive.

Det er synd, for jeg liker å gjøre det, og jeg synes fortsatt at blogger er det mest spennende mediet av alle.

Denne bloggen kjøres på blogger.com, og publiseres på den tilhørende siden blogspot.com. Jeg begynte å skrive på den i 2003, da jeg var i Silicon Valley i forbindelse med et studie i regi av Grunderskolen. Da bodde jeg i Mountain View, samme sted som Google har sitt hovedkvarter. Jeg begynte med Blogger før Google kjøpte selskapet som lagde tjenesten.

Selv om jeg er veldig av-og-på i forhold til når jeg blogger, så har jeg vært konsekvent med å ikke bytte bloggtjeneste. Jeg har vært fristet av den gode norske bloggtjenesten blogg.no, men tok aldri skrittet.

Nå vurderer jeg imidlertid å gjøre det. Jeg har brukt litt tid på å se på WordPress, etter å ha testet ut noen themes som gjør det mulig å få bloggen til å se ut som et nettmagasin.

Etter å ha sjekket ut tre forskjellige slike themes: BranfordMagazine, Mimbo og Revolution, ser jeg ut til å ende med Branfords theme.

Problemet er at den (og andre eksterne themes) ikke støttes av hosting-tjenestene på WordPress.org eller WordPress.com. Dermed blir jeg nødt til å enten hoste den selv, eller hos en ekstern leverandør. Det har jeg rett og slett ikke lyst til.

De eksterne hosting-leverandørene tilbyr gjerne alt-i-ett-pakker med mye rart som jeg ikke var interessert i. Jeg vil ha en dedikert blogg-hostingstjeneste, slik at jeg vet at leverandøren har optimalisert alt som trengs for å drifte den ordentlig.

Jeg hadde en gang Dreamhost som hosting-leverandør, og var i utgangspunktet fornøyd med de, men plutselig en dag var mitt wiki-prosjekt på gaselle.info borte. Det var ingen krise, men jeg skulle gjerne fortsatt dette prosjektet.

Et dilemma med generelle hostingleverandører, er at man vanskelig kan vite om de vil tåle en eventuell spike i trafikken. De opererer med maksimumsgrenser på lagringskapasitet og på hvor mye man kan overføre av data, men det er vistnok ikke der flaskehalsen ligger hvis man plutselig skulle få oppleve slashdot-effekten. Da er det kapasiteten til maskinen som din tjeneste kjører på som avgjør, og den er gjerne delt med mange andre.

En slik ulempe vil ikke en dedikert blogg-hostingstjeneste ha. De vil kunne dedikere ressursene slik at det bare kjøres en type tjeneste, og dermed ha lettere for å håndtere at kapasiteten spres utover. Dersom det er en stor internasjonal tjeneste, vil de sannsynligvis ha blogger som opplever slashdot-effekten mer eller mindre regelmessig.

Med en dedikert hostingtjeneste vil skalerbarheten være integrert mellom hostingen og applikasjonen.

Nå er muligens dette en teoretisk problemstilling, ihvertfall så lenge man kun blogger på norsk. Vi er vel rett og slett ikke mange nok i dette landet, til at en blogg kan kjøres ned av for mange forespørsler.

Jeg ønsker likevel å finne en løsning, da man aldri vet hva man finner på i fremtiden. Plutselig har man noe spennende, skriver om det på engelsk, og vedlegger noe stort innhold som mange vil se.

En del-løsning finnes i å bruke en ekstern underleverandør av høykapasitetslagring. For eksempel kan YouTube brukes som en plattform for video, og man kan lage virtuelle Xen-image i Amazon S3-tjenesten. Sistnevnte har jeg ekseperimentert litt med i det siste, og det er ganske spennende greier. Forhåpentligvis får jeg testet nok til at jeg kan skrive en liten artikkel om det om ikke så lenge. Isåfall vil den bli publisert på digi.no.

Frem til jeg har funnet ut av dette med hosting, kjører jeg en lokal test av WordPress-themes. Rett ut fra installasjonen ser det ganske bra ut (synes ihvertfall jeg). Her kan dere se forsiden:

Nå er det litt tilfeldig at det ikke vises noen bilder her. Det er full støtte for små bilder på forsidevisningen av artiklene. Jeg har eksperimentert litt frem og tilbake, og akkurat nå prøver jeg å finne litt ut av hvordan jeg best bør håndtere bilder.

Artikkelutvalget er litt tilfeldig. Jeg testet med å legge inn noen artikler fra digi.no om fri programvare.

Fordelen med å velge magasin-themes kontra vanlig blogging, er at man kan komponere forsiden. Langt fra alle blogginnlegg er like gode, og det kan være greit å signalisere hvilke artikler som det er mest fokus på. De som ønsker den tradisjonelle bloggvisningen får uansett sitt gjennom RSS og ved å se på listen over sist postede innlegg.

WordPress er et godt publiseringssystem, og selv om det fortsatt er litt begrenset sammenlignet med rendyrkede CMS-systemer, viser disse magasin-themene at de fort kan komme opp på godt nok nivå til å erstatte mange kommersielle CMS-løsninger. Med themes trenger ikke bloggene å se så "bloggete" ut lengre. Det snes jeg er en fordel.

Så gjenstår det for meg å komme meg bort fra denne gamle og lite oppdaterte blogger-kontoen. Vi får se. Ting tar tid.

Lang feature-artikkel på digi.no

2007-10-13T10:20:00.000+02:00

Vi har for første gang forsøkt oss på å skrive en feature-artikkel. En sak om kunnskapskriger Knut Yrvin, som kjemper for å endre kunnskapssamfunnet vårt.

De som er interessert kan lese den her: - Det er det rare. Folk betaler selv om de ikke må.

Den opprinnelige tittelen var: "Borgerkrig i kunnskapssamfunnet", men jeg endret den til et av Yrvins mange sitater fordi jeg tror at den da ville bli mer tilgjengelig for lesere av nettaviser.

Nettleserne er (foreløpig) ikke vant til å få servert featurestoff på nett, og de
må derfor pirres på en helt annen måte. Vi kom også frem til at de må bli opplyst om at de her kan forvente seg noe "mer" enn en vanlig sak.

Vi la derfor på en ekstra setning på ingressen: "Se bilder og les
intervju med Knut Yrvin:", og vi la inn en forklaring på hva de hadde
i vente helt på begynnelsen av teksten.

digi.no har intervjuet Knut Yrvin, Trolltechs Community Manager for Open Source. Hans jobb er å yte god service til kunder som ikke betaler for Trolltech-produktene de bruker. Vi fulgte ham gjennom en arbeidsdag for å lære mer om Trolltech, åpen kildekode og den pågående kampen om hvordan programvare skal utvikles og selges.

Nettaviser blir ofte anklaget for bare å skrive korte saker, noe jeg mener er feil. Selvsagt har vi korte saker, men det har også papiravisene. Se på alle de korte avisnotatene når du leser gjennom dagens papiravis, og tenk litt over det!

I digi.no forsøker jeg å få på plass endel lengre omfattende saker. Hver uke prøver jeg å få skrevet minst en lang dyptgående artikl om et emne. Uten at jeg skal binde meg for fast i et tall, så prøver jeg å ha en sak som passerer 10.000 tegn, noe som tilsvarer mellom 2000 til 2500 ord.

En feature-artikkel skiller seg litt fra vanlige nyhetssaker. Det brukes et mye mer billedlig språk inspirert av skjønnliteraturen. Den vesentlige forskjellen er at det det skrives om er sant, og at historien bygger på journalistisk research.

Her er linken nok en gang: - Det er det rare. Folk betaler selv om de ikke må.

Jeg setter pris på alle innspill, både ris og ros mottas med stor takknemmelighet. Kommenter her, på digi.no eller send meg en epost abrenna(at)gmail.com / ab(at)digi.no

digi.no spør leserne

2007-10-06T19:12:00.000+02:00

Jeg ser at det er lenge siden jeg har lagt ut et nytt innlegg her på bloggen min.Det blir ikke mye tid til å skrive på denne bloggen, når jeg hele tiden jobber på spreng med å skrive artikler for min arbeidsgiver digi.no.

Nå har vi lagt ut en litt spesiell artikkel, ihvertfall til oss å være.

Fredag lagde jeg en artikkel som egentlig bare består av et spørsmål: Hva er timeprisen for norske IT-konsulenter?

Jeg har selvsagt skrevet mer enn det, men hovedpoenget med artikelen var å spørre leserne for å få svar på noe som jeg vet mange lurer på, men som ikke bedriftene jeg intervjuer vil si så mye om.

For å ikke oppfordre til ansatte til bryte sin taushetserklæring, var vi klare på å minne om taushetsplikten: "Husk at du som ansatt trolig har undertegnet en taushetserklæring. Hold deg til det generelle, og du kan gjerne være anonym."

Så vidt jeg vet, er dette vårt første forsøk med crowdsourcing. Etter å ha fulgt tett med på debatten i litt over et døgn, er min foreløpige konklusjon at det er en suksess. Nesten samtlige lesere var positivt innstilt ti forsøket, og mange har kommet med sine eksempler.

Nå kan man ikke ta utgangspunkt i at alle oppgir korrekte tall, men ut i fra måten de er skrevet og de medfølgende forklaringene, sitter jeg med inntrykk at de fleste har vært oppriktige. Jeg har bare en ørliten mistanke til en eller to av de.

Her kan du lese artikkelen: Hva er timeprisen for norske IT-konsulenter?

Kom gjerne med innspill til hva dere synes, og eventuelt forslag til flere slike forsøk. Jeg har noen ideer på blokken, men det fine med å spørre andre er at ihvertfall noen har en tendens til å tenke på noe du ikke selv har tenkt.

Stem på CSI Stovner

2007-05-12T09:58:00.000+02:00

Eldstemann på 14 år (snart 15), er en av 12 som er nominert til å vinne Fabrikkprisen 2007 hos NRK.

Fabrikken er et ungomsprogram der seerne kan sende inn sine egenlagde videoer, og så blir de vist på NRK på onsdager. Ivan og to av hans kamerater fikk vist to episoder av sin serie CSI Stovner, og nå er den første av episodene nominert. Premien er et videokamera.

Her kan du gå inn og se videoen, og kanskje til og med stemme på den?

Isåfall må du velge den på venstre side, og så trykke på statuen på høyre side under visningsbildet etterpå. (Merkelig tungvint, men slik er det nå engang.

Ivan er mer enn gjennomsnittlig interessert i film. Ved siden av å lage filmer sammen med kompiser, bruker han også mye tid på å se film og skrive filmanmeldelser på Metropolis på Filmweb.

Torsdag denne uken, kjørte Aftenposten Aften et lengre intervju med ham (og Aftenpostens Per Haddal) om filmanmeldelser. De som abonnererer på papirutgaven, kan de ta en titt på side 55 og 56 (han fikk to hele sider). Deverre legger ikke Aftenposten Aften ut alle sakene på sin hjemmeside Oslopuls.no, men Filmweb har skrevet litt om det. Her er forøvrig siden hans på Filmwebs Metropolis.

Vil du chatte med "meg"?

2007-04-20T13:59:00.000+02:00

Det går desverre lang tid mellom hver gang jeg skriver noe på bloggen min. Det kommer nok ikke til å endre seg med det første, men hvis det er noen som savner mine innspill, har jeg nå en løsning.

Nedenfor kan du chatte med min virtuelle tvillingbror. Han skal være i stand til å uttale seg på mine vegne, så fremt du kommuniserer med "meg" på engelsk.

Jeg har begynt å mate tvillingbroren min med informasjon om meg, men jeg tar forbehold om at jeg ikke nødvendigvis kan stå inne for hva "jeg" til enhver tid sier.

(Bare bruk en fiktiv epostadresse hvis du vil være annonym)
Vi chattes!

Send email
|
View personality profile
|
Get your own CyberTwin

View privacy policy
|
View explicit content policy

CSI Stovner på NRK i går

2007-01-25T10:20:00.000+01:00

Eldstemann Ivan (14) har hatt det morro med å lage egne videosnutter og i går ble første episode av CSI Stovner vist på NRKs ungdomsprogram Fabrikken.

De som har lyst til å ta en titt kan se hele programmet her. Ivans innslag er fra 4:10 til 7:35.

Intervjuet på NRK1 Kulturnytt

2006-12-06T17:53:00.000+01:00

Mandag denne uken publiserte jeg en sak om en nordmann som nå tar spranget ut av den virkelige verden, for å jobbe på fulltid i den tredimmensjonale virtuelle verdenen Second Life.

Det var en ganske artig sak og jeg er litt stolt av den. Andre norske medier har skrevet om folk som tjener penger der, men jeg var den første til å skrive om en nordmann som lever av det.

NRK leste også saken og jeg ble invitert sammen med min kilde ned til Marienlyst. Maximilian, som han kaller seg i Second Life, vil ikke stå frem med navn, så det endte med at de filmet meg i virkeligheten og ham gjennom Second Life. Han var naturlig nok midtpunktet, mens jeg ble brukt som ekspertkommentator.

Det var en interessant erfaring å være intervjuobjekt, istedenfor selv å gjøre intervjuet. Vi var der i to timer og det ble tatt opp over en time med filmopptak. Av det var det egentlig meningen at de bare skulle bruke 40 sekunder, men det ble vel cirka 1,5 minutter.

Hva som kommer med og hva som ikke gjør det med så lange intervjuer og så kort sendetid kan variere veldig. Jeg legger ikke skjul på at jeg var nervøs for hva de ville bruke. Noen av uttalelsene mine var ikke av de beste, mens andre følte jeg at var bra. De valgte å plukke ut to som var midt på treet.

Den ene var om Maximilian og at han var den første og eneste nordmannen som lever av dette og den andre var om IBM, Sun og Dell som alle har etablert seg med kontorer i Second Life.

Alt i alt var det vel en god opplevelse. Det ga ihvertfall mersmak.

Programmet ble forøvrig sendt på NRK1 Kulturnytt klokken 23:10 tirsdag kveld. Desverre ser det ikke ut til at de legger ut de programmene på nettet.

Oppdatering: Her er en link til innslaget.

En hverdag i en voksen manns liv

2006-11-23T11:53:00.000+01:00

Dagen begynte med at jeg forsov meg. Ikke med så mye, men det endte med at jeg var på jobb nærmere 07:30 istedenfor 07:00. Jeg blir bare ikke vant til å måtte stå så tidlig opp for å komme meg på jobb.

Jobben gikk egentlig ganske greit. Unntaket var et kort ærend jeg måtte ut på midt på dagen. Da jeg kom tilbake fra det, var parkeringshuset vårt fullt. Det endte med at jeg måtte sose rundt i gatene for å finne en parkeringsplass, selv om jeg har betalt abonnement for å parkere i parkeringshuset vårt. Mer skal det ikke til før jeg blir litt irritabel, selv om det i livets lange løp er en bagatell.

Resten av arbeidsdagen gikk fint. Så kjørte jeg hjem og plukket opp minstemann i barnehagen. Min samboer står for levering i barnehagen og jeg henter.

Det gjør jeg da også nesten hver dag, bortsett fra onsdager. Det er min frikveld, og den bruker jeg på å ta en fototur sammen med noen kompiser i fotoklubben jeg nylig har blitt medlem i.

Desverre, for meg, hadde min samboer fått noen billetter til en ballettforestilling. Dermed ble min fotokveld kanselert. På den positive siden, så slapp jeg ihvertfall å bli med. En veninne av henne meldte seg frivillig.

Vel hjemme var det på tide å lage middag. Den oppgaven faller naturlig nok på den som kommer først hjem og det var meg. Jeg setter igang, men ser fort at jeg mangler noen ingredienser. Dermed blir noen tørre brødskiver en midlertidig erstatning.

Fra 17:00 til 18:00 skal minstemann på fem år på trening. Jeg kjører han bort, leverer ham, tar en tur på matbutikken, unner meg selv en halvtimes fototur på egenhånd og plukker ham tilslutt opp igjen for så å kjøre hjem igjen. Klokken er 18:05 og alt er vel så lang.

Men i det vi kommer inn døren kaster minstemann opp i gangen. Dermed blir det et rotterace for å rekke å vaske opp, lage middag og servere den før jeg må kjøre avgårde med eldstemann til teaterskolen cirka 18:45. Den varer fra 19:00 til 21:00. Overaskende nok ligger jeg godt an til å rekke det når vi er ferdig med middagen.

Det vil si, helt til minstemann spyr nok en gang. Hele middagen kommer opp og jeg får problemer med tiden. Sjeldent har vel oppkast blitt vasket så raskt noen gang, og jeg kommer meg avgårde med eldstemann fem minutter etterpå.

Min mellomste gutt passer minstemann, mens jeg kjører raskt avgårde med eldstemann til Tøyen. Samvittigheten min er på et bunnivå. Her fyker jeg avgårde, mens jeg har en syk liten unge hjemme som sitter i sofaen med en bøtte i hånden.

Eldstemann droppes av og jeg kommer meg raskt tilbake. Det ser ut til å gå bra. Minstemann er ikke syk. Han er derimot svært pigg og veldig våken.

Det er også nå at jeg oppdager konsekvensen av å ordne opp med oppkast i rekordtempo. Jeg presterte å helle oppkastbøta i vasken istedenfor i toalettet. Det finnes hyggeligere ting å gjøre enn å ordne opp i slikt.

Det blir litt leksehjelp med mellomstemann, samt et forsøk på å legge minstemann. Førstnevnte går bra, sistnevnte gjør ikke det. Han sovner ikke og det nærmer seg tidspunktet for å kjøre for å hente eldstemann igjen. Han er bare 14 år og selv om han fint klarer det, liker jeg ikke at han tar T-banen alene fra Tøyen til Stovner på kvelden.

Mellomstemann må derfor passe på minsteman, mens jeg kjører for å hente eldstemann.

Når jeg kommer hjem tar det litt tid, men tilslutt sovner minstemann. Jeg kan derfor sette meg ned og stirre tomt på veggen en halvtimes tid. Det var mer interessant å se på den, enn på programmene som vises på TVen.

Etter å ha presset meg selv til å lese et kapitell i boken min, Samfunnsøkonomi - en idehistore, sovner jeg på sofaen et kort øyeblikk.

Det ble et kort øyeblikk, da vår kjære katt vekker meg i det hun hopper opp på meg. Noen ganger har hun en dårlig balanseevne til katt å være, så hun må bruke klørne for ikke å falle ned. Desverre er det midt i skrittet mitt hun hopper. Jeg tror ikke jeg har fått varige skader, men våken ble jeg.

Kort tid etterpå kommer min samboer hjem fra balletten. Hun ser at minstemanns skitne lær fra barnehagen ligger strødd rundt om i gangen. De burde blitt vasket til dagen før.

Når hun ser bort på meg, så ser hun tydeligvis at dette ikke er dagen for å kritisere meg for det. Isteden sier hun: - Jeg tar det, jeg.

Deretter bærer det rett i seng. Kanskje er det ikke rart at jeg forsover meg om morgenen?

(Allikel la jeg meg i sengen og tenkte på hvor vidunderlig det er å ha unger. Merkelig det der.)

Frisk språkdebatt

2006-11-11T10:09:00.000+01:00

Det norske språk er noe som opptar oss alle og det er nok ikke så rart. Vi bruker det jo hver dag og hvis vi kommuniserer med noen som ikke klarer å gjøre seg tydelig forstått, så får vi problemer.

Derfor er det nok ikke så rart at sinnene settes i kok når noen, i dette tilfelle meg, tar til orde for en endring av hvordan språket bør skrives.

De som har lest denne bloggen siden den gangen jeg var veldig aktiv og skrev et innlegg nesten hver dag, vet hva jeg mener om det norske språks regler for sammensatte ord.

Jeg mener at det norske språk bør åpne for en mer liberal orddelingspraksis.

Den er hovedsaklig rettet mot IT-bransjen, men argumentene bør være like aktuelle for resten av befolkningen.

Jeg må vel innrømme at av de som har kommentert min artikkel, så er flertallet fortsatt i mot meg på denne saken. Det får jeg leve med en stund fremover. Det tar tid å endre et språk og jeg tror at det må gjøres i to trinn:

1. Skape en erkjennelse av og forståelse for at det norske språk har et problem med lange sammensatte ord.

2. Så må språkeksperter sette seg ned for å utarbeide forslag til hvordan orddelingsreglene skal liberaliseres, hvor man begynner og hvor lang man bør gå.

Dersom du, som jeg, er opptatt av det norske språk, så kan du lese artikkelen min om orddeling her.

Postens horeservice

2006-11-02T11:31:00.000+01:00

Guttungen og en kamerat har lagt ut en egenprodusert parodi på Posten reklamen:

Ganske bra synes nå jeg.

Synd at copyright regimet er så utrolig strengt. Dersom posten føler seg fornærmet og misbrukt, så kan de fjerne denne og lignende videoer og atpåtil kreve erstatning. Nå tror jeg ikke at det skjer, men når man ser hvos mye kreativt som legges ut på Youtube og lignende så blir man skremt over etablerte bedrifters rigide holdninger.

Ta for eksempel denne:

Den er utrolig godt laget og det finnes flere lignende. Kanskje får vi snart en fullstendig film laget etter mash-up prinsippet, der noen redigerer sammen scener fra forskjellige filmer. Jeg hadde betalt kinobiletten for slike verk.

Hammerslag ved midnatt. Faens jævla nabo!

2006-10-26T14:38:00.000+02:00

Hemingway skrev sin korteste historie på seks ord.

Wired utfordret diverse forfattere og jeg tenkte jeg skulle prøve selv og samtidig utfordre norske bloggere.

Litt kjekt egentlig. Den får plass i tittelen.

Nødlanding på to hjul

2006-09-26T20:22:00.000+02:00

Brodern jobber som flyinstruktør i USA. På en flytur med en av sine studenter løsnet det ene hjulet og han måtte foreta en nødlanding. To amerikanske TV-stasjoner fulgte landingen og den kan ses på nettet.

Jeg fikk en epost i morges med to linker til TV-stasjonenes internettsending og ringte ham naturlig nok opp med en gang.

Det skjedde mens han øvde touch'n'go landinger med en flyelev. De merket at noe var galt og tok kontakt med tårnet for å gjennomføre en lav overflyvning slik at tårnet kunne se om noe var galt. Da fikk de høre at det venstre landingshjulet hang og slang i en vaier bak.

Dermed måtte han fly tilbake til sin hjemmebase og foreta en kontrollert nødlanding. Dette snappet to lokale TV-kanaler i San Diego opp og de sto klare med reporter og videokamera. Nødlandingen ligger derfor tilgjengelig på nettet.

Nå viste jeg at det heldigvis gikk bra, men jeg må vel allikevel innrømme at det var litt spesielt å se flyet gå inn for landing med bare to av tre hjul.

Min bror, Lars, hadde imidlertid ingen problem med å sette flyet på bakken. Han landet stabilt på høyre hjul først og satte forhjulet kontrollert ned. Så senket flyet farten før venstre vinge tilslutt falt ned og flyet foretok en sladd til venstre og stoppet.

Her er saken hos News 8, med video (se link på høyre side).

10 News har et annet video opptak. Den kan kanskje bli litt vanskelig å finne frem, da jeg ikke fant en direktelink til hans landing. Hvis den ikke er synlig lengre på høyre side, så kan man søke etter navnet "Smal Plane Makes Emergency Landing".

Har nordmenn et Second Life?

2006-09-12T14:41:00.000+02:00

Denne uken skal jeg bruke litt tid på å besøke Second Life, en virtuell verden der man kan leve et separat 3D-liv. I den forbindelse lurte jeg på om det er noen nordmenn der ute? helst noen som jobber i IT-bransjen.

Ta i såfall kontakt med meg, så får jeg kanskje noe interessant jeg kan skrive om. Det ligger en liten artikkel i bakhodet.

Jeg kommer til å være innlogget på kveldstid under navnet Andy Tyson.

Panamakanalen

2006-09-06T12:16:00.000+02:00

Hvis du seiler østover på Panamakanalen, hvilket hav kommer du da til?

Fotoreportasje på nett

2006-08-26T16:53:00.000+02:00

Avisen er død som nyhetsformidler, men bladmagasinene klarer seg relativt godt i kampen mot internettmedier. For eksempel sliter fotoreportasjone på nettet, men nå tror jeg vi ser en endring her også.

På fredag kjørte vi i digi.no noe som er litt nytt for oss. Vi lagde en fotoreportasje fra en av serverhallene til EDB og det ble en umåtelig populær artikkel. Artikkelen fikk navnet "I denne kjelleren ligger pengene dine". Jeg tror ikke vi har hatt noen artikler som har blitt så mye lest som den noengang, selv om jeg ikke tok et altfor dypt dykk inn i statistikken vår.

I utgangspunktet er det flere problemer relatert til fotoreportasjer på nett. Noen av dem er løsbare på kort sikt, mens andre ikke lar seg rette fullt så fort.

Et problem ligger på den kommersielle siden. Nettmedier måles hovedsaklig på to ting: antall unike lesere og antall sidevisninger. Førstnevnte er uten tvil viktigst, men antall sidevisninger gir også utslag når man skal ut og selge annonser. Det må man jo, for det er tilnærmet umulig å få leserne til å betale for innholdet. Mange nettsteder, med Nettavisen og Dagbladet i spissen legger derfor ofte ut bildeserier fra nye spill og filmer. Det kan være interessant, men i mine øyne blir det en kjedelig form for artikkel.

Løsningen ligger ikke i å legge alle bildene i en artikkel. Da blir den veldig lang og det tar sin tid å laste den inn. Ikke blir den særlig leservennlig heller og på toppen av de gir den like lite utslag på den kommersielle statistikken som en to paragrafs mini-sak som noen har brukt to minutter på å lage.

Vi pleier ikke å kjøre fotoserier på digi.no. Så vidt jeg kan huske har vi bare gjort det en gang før, når vi var tidlig ute med å kunne vise frem bilder fra Microsofts kommende operativsystem Windows Vista. Det ble en populær sak, men det var lite innhold utover en innledende artikkel og så en rekke bilder etterpå.

Når vi nå kjørte vår billedserie fra EDBs serveranlegg, så gjorde vi det litt annerledes. Vi hadde en innledende artikkel og så 13 bilder. Under hvert bilde var det en forklarende tekst og en fortsettelse av denne omvisningsturen med sitater og små kommentarer. I mine , ikke akkurat objektive, øyne fikk dette saken til å fungere svært godt. Det ble mer interessant å bla til det nye bildet og man fikk på en måte noe mer.

NA24.no på sin side, har denne helgen valgt ut en sak i det mer tradisjonelle fotoalbumformatet. De har en reportasje fra trykkingen av de norske pengesedlene.

I utgangspunktet burde det vært en kjempeinteresant sak å lese. Den innledende artikkelen var også god, men så gjorde de som så mange andre når de bare nøyde seg med å si at "her kan du se noen flere bilder". Det blir liksom ikke det samme. Tenk om de isteden hadde integrert bildene med saken. Da hadde det blitt en mer naturlig flyt og det hadde ikke bært så preg av å være en "klikksak", der det bare fremsto som at bildene var lagt med av rent kommersielle grunner.

Erfaringene fra vår billederie har gitt meg en litt mer positiv tro på at internettinnhold også kan begynne å konkurrere mot bladene, selv om det fortsatt er endel hindre før folk tar med seg internettforbindelsen på stranda og hytte for å lese på en maskin det samme måte som de leser bladene sine i en kosekrok.

Kanskje kommer det aldri dit heller, men fotoreportasjer fungerer faktisk også som innhold på nettbaserte magasiner.

Evig student

2006-08-13T22:18:00.000+02:00

En gang var det et skjellsord og mange ser fortsatt litt ned på folk når de betegner noen som "evige studenter". Det henger sammen med at det ble en betegnelse fors studenter som tilbragte en evighet på høgskolen eller helst et universitet. Det kan være fordi de ikke følger normert progresjon eller fordi de bare studerer fag etter fag uten mål og mening.

Nå er kanskje betegnelsen i ferd med å få et litt mer positivt preg. Det er en trend som går i retning av at vi alle skal videreutdanne oss hele tiden og at vi derfor skal få oss litt faglig påfyll også etter at vi går ut i arbeidslivet.

Selv føler jeg at jeg ikke har fått tatt den utdanningsmengden som jeg ønsker meg. Jeg skulle gjerne studert mye mer og det gjør jeg nå noe med. Foreløpig har jeg meldt meg på et nettbasert studium innen Videoproduksjon og fortellerteknikk ved NKS. Det er noe jeg har hatt lyst til lenge og siden jeg nå jobber som nettjournalist var det naturlig med noe påfyll som jeg kan få glede av i dette yrket.

I tillegg er jeg på jakt etter noe mer. Jeg vurderer å ta et kort studie i Featurejournalistikk ved NKS, men har ikke bestemt meg.

Det jeg egentlig har mest lyst til er å ta noen fag som resulterer i en grad. Desverre er ikke det så lett. Det virker på mange måter som at mange av etterutdanningstilbudene beregnet på folk som har en fulltidsjobb, ikke tar hensyn til at de faktisk er i jobb.

Handelshøyskolen BI har en rekke studier som jeg kunne tenke meg å ta. De har lagt opp til korte intensive samlinger, men av en eller annen grunn legger de dem til midt i uken. Jeg har en jobb som jeg ikke kan være borte fra og min sjef sa derfor nei til å la meg ta et studie der jeg over et år ville trengt å ta fri tirsdag, onsdag og torsdag i fem forskjellige uker i tillegg til eksamensdatoene.

Det var en nedtur, men jeg skjønner jo beslutningen hans. Det jeg ikke skjønner er hvorfor det ikke tas mer hensyn til etterutdanningsstudentene fra BIs side. Det foregår jo annen undervisning der på kveldstid og det er absolutt ikke noen plassmangel eller for få undervisningsrom. På den administrative side spiller det vel neppe noen rolle, så da må det vel til syvende og sist stå på foreleserne. Er det slik at de ikke er villig til å forelese på lørdager og søndager eller er det rett og slett fordi det er dyrere å leie dem inn på de dagene?

Noen av studiene deres har samlinger som tar i bruk litt av helgen, men det ser nesten ut som at det er unntaket og ikke regelen. De jeg har sett bruker da bare lørdagen, slik at samlingen gjerne går fra onsdag ettermiddag til lørdag. Ikke helt etter min sam det heller, men det er ihvertfall litt bedre.

Hvis man må ta fri de tre midterste dagene i uka, har uken nesten i praksis utgått. Må man ta fri de to første eller to siste går det litt bedre og det øker ihvertfall sjansen til å få ja fra sjefen litt.

Med tanke på hvor langt nettbasert undervisning har kommet, overasker det meg at det ikke blir tatt mer utstrakt i bruk. Det virker som at skolene holder igjen i frykt for noe.

Noe jeg kan forstå, er at ren nettbasert undervisning ikke er helt på linje med vanlig undervisning. Jeg har tatt noen forskjellige alternativer og for meg fremstår de nettbaserte kursene som starter med en helgesamling på begynnelsen av semesteret som de beste. Da blir man kjent med medelever, forelesere og man kommer godt i gang med et overblikk over alt man skal igjennom. Dermed føler man seg mer forpliktet til å komme i mål med innleveringen, også på en dårlig dag.

Jeg er vel det man kan kalle en lesehest, og desverre har jeg bare et dårlig svar å gi hvis jeg noensinne blir ringt opp av journalisten i Dagens Næringsliv som skriver på nattbordet spalten. Jeg leser nesten utelukkende bare fagbøker, og da gjerne helst innen felt jeg egentlig ikke jobber med. Det gir meg en litt nerdete god følelse av at jeg kan endel om mye rart. Kanskje gjør det meg også til en slitsom besserwisser til tider, men så lenge jeg nyter det så anser ikke jeg det som et problem...

Med all den lesingen, så hadde det vært godt å ta ordentlige studier innen det jeg leser. Da får man litt bedre tid til å gå i dybden.

I tillegg til å studere og lese, så liker jeg også å undervise. Det har jeg gjort endel før, men nå ligger det ikke noe slikt på timeplanen fremover. Synd, men kanskje litt mer studier kunne åpnet muligheten for å bedrive litt undervisning på deltid ved siden av jobben.

For meg ville det perfekte liv bestå i å være evig student på deltid. Hvis jeg for eksempel kunne jobbet fire dager i uken i min nåværende jobb som journalist, en dag i uken som foreleser innen et av felten jeg interesserer meg for og så samtidig kontinuerlig studere ett eller annet emne hvor det var undervisning en kveld i uken og/eller 2-3 helgesamlinger (kun lørdag+søndag) i løpet av hvert semester.

Da ville det fortsatt vært rom for et godt sosialt liv sammen med min famile, og jeg ville kunne leve på de positive opplevelsene fra den andre eller de to andre feltene hvis ting gikk meg litt i mot på det ene.

Jeg er ikke så langt fra å oppnå dette, men det kan kanskje ta litt tid. I mellomtiden får jeg vel bare mase litt på at studiestedene som har de studiene jeg ønsker meg, kan begynne å tilpasse seg til etterutdanning.

Da ville de oppnådd meg som en evig student og det må da være en svært så lønnsom kunde.

Leketøyet som danker ut dataspill

2006-08-05T10:44:00.000+02:00

Leketøysprodusenter klarer ikke å hamle opp med dem og foreldre fortviler over hvor mye tid ungene bruker på dataspill.

Så og si alle foreldre som har barn som har blitt gamle nok til å sette seg forran en TV-skjerm bekymrer seg over hvor mye tid ungene bruker på å sitte og spille dataspill.

Dataspill er for mange barn så altoppslukende at det kan gå overdrevent mye tid foran skjermen og når de da må bort fra skjermen kan de gjerne slå seg skikkelig vrange.

Leketøysprodusenter sliter også på grunn av dataspillenes populæritet. Lego har måtte gjennomgå store og drastiske kutt de siste årene. Tidligere var det sjeldent at man fant Lego på tilbud, men nå finner man ofte Lego leker som selger dårlig og som må dumpes til nedsatt pris. Ungene vil heller ha dataspill.

På lik linje med mange av digi.nos lesere er jeg en teknologi interessert far. Det mangler ikke på tekniske duppedingser i vårt hjem og hvis noe regnes som for barnslig for far i huset, så er det en naturlig presang til en av ungene. Det medfører naturlig nok ekstra interesse for dataspill og internettsurfing hos ungene.

Denne sommeren var det imidlertid ikke dataspill eller overdreven mengde nettsurfing som resulterte i den vrangeste ungen når leken måtte avsluttes for kvelden.

Det var en enkel liten leke som består av en hyssingstump med en klesklype festet i enden, som sto for. Sammen med en bøtte og et knust blåskjell var det leketøyet som danket ut dataspill.

Ungene ble så ivrige på å fange krabber hele dagen at når kvelden kom så ville de ikke hjem. Minstemann slo seg vrang og hoppet ut og løp rundt bilen i et desperat forsøk på å få fange en krabbe eller to til. Morgenen etterpå snakket han i søvne om å fange krabber.

Tenk at en så enkel leke som en hyssingsnor og en klesklype kan slå ut dataspill og teknologi som har kostet mange millioner å utvikle.

Sommeren er ikke over ennå, så har du vrange unger som tilbringer solskinnsdagene foran TV-skjermen eller internett så er det ikke for sent å ta dem med på å fange krabber.

Pangstart 2006

2006-05-27T14:14:00.000+02:00

I fjor var jeg prosjektleder for et prosjekt i Oslo kommune som vi kalte Pangstart. Det ble en suksess og tilbakemeldingene fra deltagende gründere, studenter og ressurspersoner var kjempegode så nå skal det gjennomføres i år også.

Desverre kunne ikke jeg være prosjektleder i år på grunn av min nye jobb, men jeg vil uansett anbefale alle som har muligheten til å sende inn en søknad om å få delta.

Det var gøy, slitsomt, lærerikt og vi fikk alle en utvidet omgangskrets. Nå har du muligheten til også å være med på dette.

Her kan du lese mer om prosjektet hos Innovasjon Norge og jeg har tatt meg friheten til å klippe ut endel og legge det ut her:

Gjennom et to-dagers kurs og en ukes ideutviklingsseminar følges seks reelle gründercase i utviklingsprosessen. Som deltager i Pangstart får du praktisk erfaring og et verdifullt nettverk.

Pangstart ble startet som et pilotprosjekt i 2005, med mål om å øke kunnskap om forretningsutvikling og gründerskap blant studentene på HiO, UiO, HiAk og BI, samt representanter fra det offentlige virkemiddelapparatet. Prosjektet var meget vellykket og arrangeres derfor også i år.

Prosjektet er i regi av Næringsetaten i Oslo Kommune med støtte fra Innovasjon Norge og Akershus fylkeskommune. Seks utvalgte gründere får hjelp av en gruppe bestående av 4 studenter med tverrfaglig bakgrunn og en person fra det offentlige virkemiddelapparat. Formålet er å planlegge oppstarten av selskapene og skrive en forretningsplan.

Pangstart 2006 består av et intensivt to-dagers kurs 18. og 19. september og en ukes ideutviklingsseminar 9-13. oktober. Seminaret foregår på et hotell hvor alle kostnader er dekket for deltagerne. Som en avslutning på ideutviklingsseminaret kåres den beste forretningsplanen av en jury.

Etter endt kurs vil deltagerne stå igjen med økt kompetanse, en fin tilvekst til CVen og et utvidet nettverk. Gründerne får i tillegg en skriftlig forretningsplan, en PowerPoint presentasjon av planen og en markedsundersøkelse.
Pangstart søker nå følgende deltagere til høstens prosjekt:

* Seks gründercases
* 24 studenter fra UiO, BI, HiO, HiAk eller UMB (Ås)
* 6 representanter fra offentlig sektor
* 3-6 ressurspersoner med erfaring fra bedriftsutvikling

For gründere: Send en mail med en kortfattet beskrivelse av din forretningsidé, og hvorfor du kan ha utbytte av en tverrfaglig gjennomgang av idéen.

For andre: Send en mail der du kort forteller om din studie-/arbeidsbakgrunn og om hvorfor du ønsker å delta.

Vi legger vekt på et mangfold ifht studiebakgrunn, hvor langt du har kommet i studiene og arbeidssituasjon.

Prosjektdeltagelse er gratis.

Auto reply: Ja, det er greit det

2006-05-25T13:25:00.000+02:00

Alle opplever vi det. En eller flere morroklumper på jobben, i familien eller i vennekretsen som p ådød og liv skal sende ut alle morsomheter, "nyttige" lenker og tips om enhver nyhet som har skjedd.

Noen av lenkene er selvsagt både morsomme, nyttige og interessante, men alt med måte. Noen har bare ikke evnen til å se når de tramper over grensen til å være innpåsliten.

I teknologiens vidunderlige verden har vi selvsagt løsninger for slikt. Vi har spamfiltre og vi kan legge på regler som automatisk sletter mail fra personer eller mail med ord som vi ønsker å ignorere. Dette hjelper selvsagt, men det gir jo ikke avsenderen noe hint på noen som helst måte.

En tidligere kollega av meg hadde en elegant løsning på dette. Jeg husker ikke akkurat når det var, men det var ihvertfall like etter at vi fikk muligheten for å legge inn regler på innkommende eposter i mailprogrammet vårt. Jeg tror det var midten eller slutten av 90-tallet han kom opp med løsningen.

En annen kollega sendte stadig ut epost til alle for å advare mot det ene viruset etter det andre og trodde også at han var den eneste som fikk med seg at det skjedde ting rundt i verden. Antall epost per dag var høyt og den gikk selvsagt til alle i det store selskapet.

- Ja, det er greit det, fikk han som svar på en av epostene en dag.

- Hva mener du med det, spurte han da per epost.

- Ja, det er greit det.

- Hva mener du?

- Ja, det er greit det.

Og slik fortsatte det. Hver gang han sendte en epost som også min andre kollega fikk, så fikk han automatisk det samme svaret. Utrolig nok tok det sin tid før han skjønte at det var en auto reply. Enda verre var det kanskje at han ikke tok hintet i det hele tatt.

I dag har de fleste skjønt at å hele tiden sende ut den ene meldingen teitere enn den andre til ALLE i selskapet er dumt. Spesielt når alle de også må følge med når den ene dotten etter den andre må svare med sine vittigheter og selvsagt trykke: "Reply All" knappen.

Dette er tydeligvis et internasjonalt problem, for noen har faktisk tatt seg bryet med å lage en egen nettside som skal gi et hint til de som gjør det. Den kan du sjekke ut her.

Kanskje vil det hjelpe litt på epost problemet jeg opplever på jobben for tiden? Jeg skal ihvertfall prøve den webadressen ved neste anledning. Hvis det ikke virker, så blir det en auto reply med "Ja, det er greit det.".

Så hvis du stadig mottar en slik epost fra meg, så har du ihvertfall fått et ganske kraftig hint her nå.

Avisen er død som nyhetsformidler

2006-05-20T10:56:00.000+02:00

VG og Dagbladet har skjønt det og forsøker derfor desperat på å bygge opp noe annet innen kjendisstoff og annet ukebladstoff.

For de som ennå ikke har fått det med seg at sanden i timeglasset har rent ut for avisene som nyhetsformidler, så var denne uken et solid bevis på at det er tilfellet.

På tirsdag morgen kom jeg på jobb tidlig som jeg pleier. Jeg sjekket rakst ut de internasjonale nyhetene og konkluderte med at dette ville bli en nyhetsfattig dag. Der tok jeg feil.

Klokken rakk ikke å bli så mye mer en åtte før det kom frem at Posten kjøpte det børsnoterte IT-selskapet Allianse. Senere på dagen kom det også frem at TeliaSonera kjøpte NextGenTel og at Mamut kjøpte en fjerdedel av aksjene i børsnoterte Active 24.

Vi fikk derfor mer enn nok å henge fingrene i og det ble en hektisk dag. Det liker jeg.

Dagen etter var det onsdag og 17. mai. Det betyr fridag for de fleste nordmenn og derfor kom det ingen avis før på torsdags morgen. Dermed ble jeg sittende på toget torsdag morgen og se på mine medpassasjerer som leste Aftenpostens og Dagens Næringslivs dekning av oppkjøpene nesten 48 timer etter at alle kunne lese om det på internett.

Dette går selvsagt ikke i lengden. Avisene er i ferd med å dø ut som nyhetsformidlere. De har ingen mulighet til å henge med. Tidligere kunne de klare seg i kampen mot TV og radio fordi disse mediene er så selektive i hva de velger å presentere. De har rett og slett ikke sendeflate til å gå like mye i dybden eller å dekke det samme utvalget av saker.

De eneste sakene avisene kan skille seg ut på, er de sakene de har eksklusivt. Det vil si de gravende journalistenes saker. Dagens Næringsliv er et godt eksempel her. I sin lørdagsutgave har de gjerne en eller flere lange godt gjennomarbeidede saker som de har gravd frem på egen hånd. Da spiller det ingen rolle om saken var ferdig på onsdag. Ingen vil få vite om den før avisen kommer ut på lørdag allikevel.

Desverre for avisene er slike saker dyre å utvikle og de er for få til å fylle en dagsavis som kommer ut hver dag. Det er maks potensiale til å fylle et ukes- eller månedsblad.

Selv med disse sakene så blir avisene slått av nettmediene. Alle nyhetsmedier siterer hverandre. Man plukker noe fra saken og legger på en setning om at Dagens Næringsliv skriver at... eller man legger på noen ekstra ord på sitatene: , sier Ola Nordmann til Dagen Næringsliv.

Retningslinjene for hvor mye som kan tas på den måten er litt uklar. Jeg har selv fått saker kopiert av et annet medie og det er ikke hyggelig selv om det alltid gir en god følelse å bli sitert. Redaktøren har forklart meg at vi kan plukke poenger og bruke sitater så lenge vi siterer ordentlig og at det fortsatt er mer igjen av saken som våre lesere ville fått hvis de gikk til den opprinnelige artikkelen. Det fremstår for meg som en fornuftig regel.

Hva skal så avisene satse på, nå som det kommer klart frem at de er utdøende som nyhetsformidler?

Svaret er ikke så enkelt å gi. Jeg tror løsningen ligger i å droppe avisformatet og gå over på magasinutgaven. Newsweek og Time er to nyhetsmedier som lykkes på denne måten. De fokuserer på lange saker omtrent som Dagens Næringslivs lørdagsutgave. Bladene er fortsatt interessante flere dager etter at utgivelsen kommer ut. Andre medier kan sitere sakene, men det er ingen tvil om at man får mer ut av å lese hele saken hos disse bladene. De er grundige.

Avisene overlever bare på folks gamle vaner, men etterhvert blir folkene med de gamle vanene også gamle. Da må mediene tiltrekke seg de unge og det er nyttesløst for de unge. Da holder det ikke å skrive side opp og side ned om dataspill og Idol. De ungen har selvsagt skjønt at det får de uansett på nettet.

Det er selvsagt ikke gøy for de ansatte som jobber i avisene. De har gått fra å være superstjerner som jobber i fantastiskse pengemaskiner til plutselig å måtte gjennomgå en nedbemanning og må jobbe hardere.

Klubblederen i VG uttalte denne uken at man ikke kan jobbe hardere, hvis man allerede har 180 i puls. Til det må jeg bare si at hvis de har 180 i puls med den arbeidsinnsatsen de utøver, så bør de for sin egen helse finne seg et annet yrke. Journalistene i de store mediene har ikke stress å snakke om. Det blir omtrent som om lærerne skulle klage over lange dager og lite ferie.

Nettredaksjopnen VG Nett har skjønt dette. Når VG journalistene ville slås sammen med nett-journalistene så takket de selvsagt nei. For det første ville de unge nettjournalistene fått smake fagforeningens ansienitetspisk under nedbemanningen og for de andre ville de feterte stjernejournalistene ikke vært i stand til å trekke sin del av lasset.

Nettredaksjoner er mye mer produktive enn nyhetsredaksjoner. Det vil selvsagt noen hevde at er fordi de ikke gjennomfører saker med like mye kvalitet, men det er faktisk feil. Øvelse gjør mester heter det og det er også tilfelle her. De som skriver flest saker blir faktisk dyktigst. Dessuten får de fordelen av at de etterhvert også får flest tips.

Leserne legger etterhvert emrke til hvem som skriver om forskjellige emner og så tipser de en som har skrevet om en lignende sak før. Dermed er det den mest produktive som får flest tips og det blir en selvforsterkende spiral.

Journalistikk er et håndverk, ikke en kunstform. Desverre tror mange av de gamle journalistene at det er motsatt. Man skal ikke stresse kunstneren. Kom ikke å fortell meg at det er en kunstart å skrive en sak fra en pressemelding, en pressekonferanse eller fra en hendelse man er ute og dekker. Det er et stykke arbeid og jo mer man har skrevet om før, jo bedre kvalifisert er man til å stille de tøffe avslørende spørsmålene når man snakker med et durkdrevent intervjuobjekt som har et harem av informasjonskonsulenter rundt seg.

Nå er det ikke bare avisene som fortsatt står med en fot i gårdagens grav. Det gjør også mange av de store bedriftene og deres informasjonsfolk.

På tirsdag var ikke vi ute hos Posten for å høre hvilket selskap de hadde kjøpt. På grunn av noen fravær i redaksjonen og et kort forvarsel så hadde vi ikke nok bemanning til å være der ute. Konsekvensen av det skulle en tro var endte sist i kappløpet om å være tidlig ute, men det var ikke tilfellet.

Vi hadde nyheten like før pressekonferansen startet. Da sendte Allianse ut en pressemelding. Dermed viste vi hva som skjedde før journalistene som var der var tilstede. Vi kunne dermed legge ut en sak og ringe opp konkurrenter for å få kommentarer mens de satt i spenning om hva som var i ferd med å skje.

Dette er desverre typisk. Vi stiller opp på mange pressekonferanser, men da må vi ha bemanning på desken samtidig for å sikre at vi får med oss saken. Det virker på meg som at de informasjonsansvarlige fortsall lever i den troen at det er avismedier de forholder seg til. Det er ganske så amatørmessig i dagens nyhetssamfunn.

Et unntak finnes det i Norge og det er Telenor. Når jeg har vært der ute på pressekonferanse så har de informert oss at de holder igjen pressemeldingen noen timer før de sender den ut til de som ikke var der. Dessuten prøver de bevisst å gi de som er tilstede noe ekstra.

Før jeg begynte som journalist var jeg en ganske så aktiv blogger. Det har jeg desverre ikke klart å holde helt vedlike, men jeg forsøker nå å skrive et innlegg innimellom.

Som blogger så trodde jeg at de gamle mediene raskt ville bli feid av banen. Med de gamle mente jeg ikke bare avisene, de er jo fra steinalderen, men jeg tenkte også på nettredaksjonene. De ligger jo faktisk bak bloggerne endel ganger også.

Det som har gått opp for meg er at tregheten i folks vaner har en så ekstrem effekt at det faktisk som er avisvanene som er årsaken til at norske blogger ikke er mer lest. Norge har i alle år vært det land som har vært flinkest til å lese avisene. Ikke bare antall som leser en avis, men også antallet aviser hver enkelt leser. Det har alltid blitt regnet som noe positivt, fordi det viser at vi er et samfunn med opplyste mennesker. (Ihvertfall tilsynelatende. Jeg har en lang liste over eksempler på at vi ikke er det.)

Bloggelesingen vil ikke ta av i Norge før avisene er skjøvet ut på sidelinjen av hele befolkningen. Da vil folk foretrekke å lese nyhetene på nettet og da blir veien kort til å også lese blogger regelmessig.

Så hvor lang tid skal vi gi avisene fremover? Noen år kanskje? Hva med fem eller ti år før de bare utgjør en marginal nisje, uten nyhetstoff?

Forbanna barnesikring

2006-05-14T12:36:00.000+02:00

Grillsessongen startet i førstegir og det ser ikke ut til at den får opp farten med det første.

Etter å ha betalt for å bytte inn en halvfull gasstank med en ny en har jeg kommet til at det ikke er noe galt med min gassgrill. Det er ikke en feil, men en funksjonalitet. Av alle ting andre bransjer kunne plukke opp fra IT-bransjen, så måtte det være den! It's not a bug, it´s a feauture.

At jeg har hivs bruksanvisningen er vel ingen overraskelse. Bruksanvisninger er et forurensende onde og jeg kan ikke forstå at miljøvernorganisasjonene har satt sine øyne på saken. Det er kanskje fordi de mannlige medlemmene bare er der på grunn av alle de søte jentene?

Så i mangel av en bruksanvisning, sjekket jeg Webers hjemmeside. Den hadde en FAQ (Frequently Asked Questions), men det er tydelig at de eneste spørsmålene kundene har er hvordan få den perfekte smak ut av kjøttet de griller.

Det ble derfor et Google søk. De er kongen på haugen når det gjelder relevans og i dette tilfellet sier det litt om hvor dårlig den ståa er. Jeg prøvde den ene kombinasjonen etter den andre, men det var håpløst. På de positive siden så vet jeg ihvertfall hvor jeg kan få kjøpt gassgriller, uansett hvor jeg måtte befinne meg i verden.

Til slutt fant jeg noe på Google Groups søk. Godt gjemt på sider så langt bak at jeg i henhold til brukerundersøkelser ikke burde bladd så langt tilbake.

Det viste seg at jeg har blitt offer for en barnesiktring pålagt av amerikanske myndigheter. Dener laget for at feite amerikanere ikke skal saksøke gassgrillprodusentene etter å ha brukt grillristen som et sete i et forsøk på å etterape Jackass. Landbruksmyndighetene hadde sikkert også et ord med i laget. Tenk på all den konkurransen bøndene ville fått på baconproduksjonen.

Barnesikringen sikrer at gasstilførselen begrenses slik at grillen ikke blir for varm. Det er selvsagt viktig i tilfelle du får en gasslekasje, men noen ganger slår den seg på uten grunn.

Da er det en mekanisme for å slå den av igjen og en oppskrift på hvordan det gjøres fant jeg på Google Groups søket mitt tilslutt.

Her er hva jeg fant:

Open the barbecue lid.
1. Close the LP tank valve.
2. Turn valve + regulator assembly to the OFF position.
3. Wait at least 5 minutes if the barbecue had been lit
4. Disconnect the adapter hose from the LP tank.
5. Turn valve + regulator assembly to the HIGH position.
6. Wait at least 2 minutes, then turn valve + regulator assembly to the OFF position.
7. Re-connect the adapter hose to the LP tank.

Jeg tolker dette til å bety noe sånt som:

1. Steng av gassbeholderen
2. Sett gasstilføreselen til av på gassgrillen
3. Vent i minst fem minutter hvis grillen nettop har vært brukt
4. Koble slangen fra gassbeholderen
5. Slå på bryteren som kobles til gassbeholderen og skru gassgrillens bryter til High
6. Vent minst to mintter. Så skrur du av bryteren på slangen og på gassgrillen
7. Koble slangen tilbake på gassbeholderen

Det var ikke direkte oversatt, men etter å ha studert manualen et par ganger og sjekket ut min Weber Q grill har jeg kommet frem til at det må da vel være slik.

Nå er jeg imidlertid usikker på om det er riktig, for jeg får det ikke til å fungere.

Hva er vitsen med å lage det så håpløst knotete? Hadde det ikke vært enklere å legge opp til en bryter som slår seg over omtrent som i en moderne sikringsboks? Det burde jo la seg gjøre.

Jeg begynner allerede nå å bli gal av at grillen ikke egner seg til annet enn pølser med den lave varmen. Hvis jeg ikke snart får det til å fungere så hjelper det ikke med fint sommervær. Det er ikke ekte sommer uten grilling.

Slashdotta wlan-wiki

2006-04-18T18:30:00.000+02:00

I dag skrev jeg en sak om en fyr som har satt opp en wiki-tjeneste for å holde oversikt over gratis wlan-soner i Norge. Det knakk serveren hans.

Nå var den ikke så kraftig i utgangspunktet og bedre ble det heller ikke når både ITAvisen og Dagbladet fulgte opp.

11:24: Digi.no
12:24: ITAvisen (linket desverre ikke til min sak :-(
14:00 Dagbladet (Desverre linket de til ITAvisen og ikke til min artikkel (som faktisk også inkluderte et intervju med mannen))

Det er tydelig at han traff midt i hjertet av hva mange har et behov for. Det er noe som internettleverandørene i Norge bør bite seg merke i.

Vi nordmenn er virkelig opptatt av å få tilgang på internett når vi er på farten.

(I skrivende stund er siden fortsatt nede. Selv om han vistnok skal ha satt opp en ny server)

Oppdatert: Nå er nettstedet oppe igjen. Her kan du gå direkte.

Hvordan bli rik

2006-04-15T16:10:00.000+02:00

Som nevt jobber jeg nå med å lære meg touch. I den forbindelse har jeg oversatt en lengre artikkel av Paul Graham som jeg synes er knallbra og som bør tilgjengeliggjøres på norsk.

Den er skrevet for utviklere, men jeg mener den er lettlest for absolutt alle. Noen nordmenn vil helt sikkert la seg provosere av endel uttalelser, men de vil ihvertfall bli litt mer opplyst.

Paul Graham ble rik på å starte et selskap som han etter noen få år solgte til Yahoo. Han skal vistnok ha fått 50 millioner for det og så skal Yahoo ha gått femten gangeren etterpå.

Nå bruker han tiden sin på å lage et nytt programmeringsspråk, ARC, og på å hjelpe andre grundere.

Graham er min absolutte favorittskribent på internett. Både fordi han skriver godt og fordi han kommer med endel viktige momenter i sine tekster.

Når jeg da for ikke lenge siden bestemte meg for at det nå var på tide å lære seg å skrive ordentlig touch, fant jeg raskt ut at det ville være interessant å oversette noen lengre artikler som endel av øvelsen.

Artikkelen til Paul Graham er på cirka 16 sider og det tok litt tid, men allerede etter noen få avsnitt merket jeg at tempoet mitt ble bedre. Nå har jeg fortsatt et godt stykke igjen før jeg er på det nivået jeg ønsker å være på, men jeg skriver i hvertfall uten å se på tastaturet.

Jeg er allerede godt i gang med min neste oversttelse. Det er en artikkel skrevet av Joel Spolsky om hvordan man kommer frem til en fornuftig prissetting på programvare man utvikler og vil selge.

Den oversatte artikkelen ligger på digi.no. Merk at Paul Graham fortsatt har alle rettigheter til den og at du bør spørre han om lov hvis du ønsker å videredistribuere den.

På tide å lære touch

2006-03-28T18:56:00.000+02:00

Selv etter alle disse årene forran PCen, har jeg ennå ikke lært meg å skrive touch.

Med så mange timer forran skjermen som jeg har hver dag og hver uke, så skulle en kanskje tro at jeg hadde lært det en gang. Desverre er ikke det tilfellet.

Jeg har klart meg som programmerer og blogger uten å kunne det. Nå er jeg ikke akkurat treg, og jeg ser ikke så mye på tastaturet når jeg skriver, men det er nok til at det går for sakte.

Når jeg skriver så bruker jeg seks fingre. Tommelene, pekefingrene og langfingrene. Det går såpass fort, at jeg stort sett klarer å notere fortløpende det jeg tenker. Problemet er kanskje at jeg tenker for sakte?

Jeg har i hvert fall kommet til konklusjonen om at jeg skriver for sakte. Spesiellt gjelder det når jeg gjør telefonintervjuer. Da stopper jeg ofte opp i samtalen for å notere og jeg får ikke med meg alle de saftige notatene. Det skal det nå bli slutt på!

Denne uken har jeg såvidt begynt å øve litt på kveldstid. Jeg prøvde meg også litt på jobben i dag, men det var nyttesløst. Det gikk så tregt at det var bare å kaste inn håndkleet. Det er som mørkest rett før man ser lyset, er det ikke det man sier?

Til å begynne med sitter jeg og skriver små enkle ord om igjen og om igjen. Tanken min er at det sikkert er viktig å innøve de mest brukte tastekombinasjonene, og så kan jeg heller gå på de lengre ordene og fulle setninger etterhvert.

Med tanke på at jeg vet hvor de forskjellige tastene er på tastaturet er, så tar det forhåpentlig vis ikke for lang tid jeg får taket på det.

Jeg tar gjerne i mot tips, hvis noen har noen innspill på hvordan jeg raskest mulig skal klare denne overgangen.

(Dette innlegget ble forøvrig skrevet med touch metoden uten å se på tastaturet. Det tok sin tid!)

Om patenter

2006-03-22T19:33:00.000+01:00

I dag skrev jeg en kommentarartikkel om patentering av programvare. Det er et tema jeg ofte har skrevet om her på bloggen min, men det er første gang jeg har skrevet om det som en del av mitt yrke.

Nå har det begynt å skje endel ting i USA. Det begynner å gå opp for amerikanere hvor tragisk og hvor farlig det er med et patentsystem slik de praktiserer det.

Den amerikanske forfatteren Michael Crichton hadde 19. mars en glimrende kronikk i New York Times om hvor galt det har bært av sted med det amerikanske patentsystemet. Om ikke lle har lest bøkene hans, så tror jeg nok de fleste har sett filmer basert på dem. Et eksempel er Jurassic Park.

Sjefen krever bryllupsnatta

2006-03-14T20:41:00.000+01:00

Kravene om hva arbeidstagere må skrive under på utvides stadig.

Det er temaet for en kommentarartikkel jeg skrev i dag. Etter debattinnleggene å dømme er det mange som kjenner seg igjen i beskrivelsen min, selv om jeg selvsagt satte det litt vel på spissen. Jeg dekket meg litt inn ved å bruke et latinsk begrep i overskriften istedenfor å stave det rett ut.

Ellers så hadde jeg en artikkel om et smutthull som Telio bruker for å redusere merverdiavgiften de fakturerer kundene sine.

Momsen er i utgangspunktet på 25 prosent for denne typen tjenester, noe som utgjør en ganske stor andel av totalsummen kunden faktureres uten at bedriften ser noe til pengene. Gjennom å fakturere 70 prosent av beløpet igjennom et utenlandsk datterselskap klarer Telio å redusere momsandelen betraktelig. RILUM, eller rett i lomma uten moms, som man gjerne sier.

Til min glede så fant også andre medier denne saken interessant. Aftenposten Forbruker slo den også opp og siterte min sak.

Til min store overraskelse kopierte de først hele saken ord for ord. De eneste forskjellene var at de byttet ut ordet IP-telefoni med bredbåndstelefoni og at de droppet et eksempel.

Når vi oppdaget det ringte redaktøren vår til dem. Han ble forbannet og rettet det straks opp, slik at det ble en vanlig sitatsak, hvor deler av saken var sitert.

Det var godt å se at min favorittavis blant norske medier var like gode som jeg trodde at de var. At de hadde et arbeidsuhell på min sak, kan jeg fint leve med.

Kanskje reagerte jeg også litt ekstra fordi jeg er såpass fersk i gamet og fordi dette var den første gode saken min sett med undersøkende journalistiske øyne?

Tipset fikk jeg fra debattforumet, så det lønner seg tydeligvis å følge med der. Så begynte jeg å ringe rundt til Post- og Teletilsynet, Finansdepartementet og Telio. Overraskende nok så var det bare hos Telio jeg fikk gode svar til å begynne med. Når jeg så skulle verifisere det de sa og finne mer ut om dette tok det meg lang tid og mange personer i de offentlige etatene før jeg fikk noe fornuftig svar. Det er egentlig litt skremmende.

Til slutt fikk jeg imidlertid nok til å skrive saken og da var det bare å sette sammen brikkene. >Nå håper jeg bare at jeg litt hyppigere klarer å finne frem slike saker. Det er jo den typen som er artigst å jobbe med.

Inkompetent journalist-fjols

2006-03-01T22:51:00.000+01:00

Denne uken var jeg på en pressekonferanse som ble ødelagt av en barnslig journalist.

Vedkommende avbrøt for å stille spørsmål før det hadde gått 30 sekunder. I utgangspunktet er ikke dette et problem, for en journalist skal jo stille kritiske spørsmål og det blir for dumt om vi må sitte stille og rolig å vente helt til presentasjonen er ferdig før vi kommer med spørsmålene.

Problemet med denne journalistens spørsmål var at de kom på rekke og rad og uten at de hadde særlig relevans for saken. Jeg noterte ihvertfall ingen av svarene som kom. Journalisten var rett og slett bare opptatt av å komme med egne meninger om alt og ingenting (mest av sistnevnte) og høre sin egen stemme flest mulig ganger.

Stakkars den informasjonsansvarlige (tenk at jeg bruker et sånt ord om en PR-kar!) som arrangerte denne pressekonferansen. Han gjorde et ærlig og redelig forsøk på å komme videre slik at vi skulle rekke å få med oss selve demonstrasjonen før noen andre skulle ha konferanserommet, men det nyttet ikke.

- Dere vet ikke hvem jeg er, kom det fra journalisten mens han hadde et flir rundt munnen. Jeg pleier å å ødelegge pressekonferanser, uttalte han stolt.

Det var sikkert ment som en morsom kommentar, men desverre var det helt sant. Han ødela pressekonferansen uten å oppnå noe som helst annet enn å kaste bort min og de andre journalistenes tid.

Her satt jeg og led meg gjennom en pressekonferanse med en tulling av en journalist som bare var ute etter å demonstrere hvor stor makt han som journalist hadde. Selskapet som presenterte svarte med et smil på alle hans irrelevante spørsmål. De hadde jo ikke noe valg. Tenk hva han hadde skrevet om dem og deres nye tjeneste hvis de hadde ignorert denne mannen og heller gjennomført pressekonferansen på en ordentlig måte? De var hans gisler og det var desverre jeg også. Kanskje burde jeg bare reist meg opp og gått? På den annen side så ville det vært en demonstrasjon mot arrangøren og det hadde blitt litt feil i denne sammenhengen.

Er denne mannen et særtilfelle blant journalister, eller er det slik man ender opp etter en lang karriere som journalist med all den berusende makten det medfører?

Forenklet serverinstallasjon

2006-02-26T11:32:00.000+01:00

Software appliances er en ny trend som kommer til å forenkle hverdagen for IT-driftspersonale.

Å installere servere kan være en veldig komplisert affære.

1. Operativsystem
2. Database
3. Mellomvare
4. Applikasjonen

Legg så til at hver av installasjonenee må patches, konfigureres og finjusteres. I tillegg er det ofte slik at hvert av leddene trenger forskjellig ekstern kompetanse som må hentes inn til en horriblel timepris hos konsulentsselskapene.

Da er det mye lettere å få produktet ferdig installert og konfigurert når det leveres.

Tidligere var det noen som gjorde dette med såkalte hardware appliances, eller som vi på norsk gjerne kaller programvare på boks. Ulempen da er at man må levere fysisk hardware. Det krever endel mer av leverandøren, også på support og garantisiden. Ved å levere som en software appliance, eller virtual appliance som VMware kaller det, unngår man denne problematikken. Da kommer løsningen ferdig levert som et image som kan kjøres opp rett i VMwares virtualiseringsprodukter, Xen eller med Microsofts Virtual PC og Virtual Server.

Et nytt selskap med noen utbrytere fra Red Hat har nylig lansert et system for å lage slike software appliance løsninger, foreløpig kun for Linux baserte systemer.

Selv har jeg i mange år jobbet med å automatisere installasjon og vedlikehold av operativssystemer og applikasjoner. Det er et krevende felt og er en av de største kostnadsdriverne for IT-driften. Å se at verden nå beveger seg inn mot en løsning som faktisk har potensiale for virkelig å gjøre noe med problemene gleder meg stort.

Jeg koste meg derfor når jeg gjorde researchen rundt dette og skrev en artikkel om det for digi.no. Hvis du interesserer deg for IT-trender innen IT-drift bør du taa en titt på den. Den heter Lekende lett å installere serverprogrammer.

Selv tror jeg ubeskjedent at jeg har vært tidlig ute med å skrive om en stor forandring i IT-bransjen, også i forhold til internasjonale medier, så jeg kommer til å følge opp saken fremover.

no.reddit.com er på plass

2006-02-23T19:04:00.000+01:00

Det tok ikke lang tid fra jeg og endel andre ba om å få en norsk reddit side, til det ble en realitet. Vi fikk ikke kjempemange stemmer, men gutta bak tjenesten var veldig begeistret for å utvide til andre språk.

Jeg skrev forøvrig en artikkel i dag om hvordan nye internettselskaper klarer seg med små beløp, i motsetning til under dotcom tiden når de brente av store hauger med penger. I artikkelen bruker jeg reddit som et eksempel.

Kort tid etterpå var det lagt ut ganske mange linker til artikler på norsk. Nå oppfordrer jeg resten av bloggosfæren til å legge ut linker til bloggartikler og andre artikler som de synes er interessante. Ikke pøs på, men begrens deg til de med høy kvalitet og som du tror andre også kan ha interesse av.

Dropp engelskspråklige innlegg. De hører ikke hjemme der.

norwegian.reddit.com?

2006-02-19T15:02:00.000+01:00

Internetts beste sosiale bokmerketjeneste har opprettet en egen side for artikler om OL og ber om forslag til flere nye sider. Jeg har foreslått en norsk side og ber herved den norske bloggosfæren om hjelp.

Gå til request.reddit.com og stem frem forslaget om en norsk utgave. En slik side vil kunne bidra til mer trafikk til alle bloggere, men den vil også kunne ta med seg alle mulige andre artikler som skrives på norsk. Med reddit vil vi kunne få en god felles oversikt over hvilke artikler på norsk som er verdt å skrive om.

I tillegg til at jeg er kjempebegeistret for reddit som en tjeneste, har jeg også fått veldig sansen for maskoten deres. Den er fra fremtiden og har sin egen blogg. For ikke så lenge siden gikk den ut i streik mot dårlige arbeidsforhold.

Tjene penger på åpen kildekode

2006-02-17T16:07:00.000+01:00

Nok en arbeidsuke er over. Det har egentlig gått ganske bra.

Torsdag skrev jeg en artikkel om hvordan selskaper tjener penger på salg av lisenser på åpen kildekode. I motsetning til de fleste artikler jeg selv har lest, så skriver jeg ikke om alle tilleggstjenestene man kan selge ved siden av, men ser mer på hvordan man kan få betalt for selv programvaren. Ut i fra kommentarene som kom inn, ser det ut til at leserne synes det var et interessant emne.

I går var jeg på det første Techfest arrangementet og holdt et kort innlegg om Gaselle Wiki. Det var en samling med litt over 20 teknologinteresserte mennesker. Av de seks foredragene som ble holdt likte et fra Knut Yrvin om Skolelinux og Thomas Gramstad i Elektronisk Forpost Norge. Jeg har selvsagt lest og satt meg inn i disse organisasjonene tidligere, men det er alltid mye mer interessant å høre ting bli fortalt direkte fra kilden.

På grunn av deltagernes overvekt av Linux-entusiaster fant jeg det fornuftig å ikke fortelle for mye om min Windows bakgrunn. Jeg gjemte meg derfor litt bak det faktum at jeg har satt opp en site som kjører MediaWiki på LAMP. Nåer de det jo ikke jeg som har satt opp den Linux serveren, det er det webhosting selskapet Dreamhost som gjør. For sikkerhetsskyld tok jeg derfor med meg min bok om PHP programmering og lot tittelen på den synes over kanten på jakkelommen min.

Pressekonferanse

2006-02-08T22:13:00.000+01:00

I dag var jeg på min første pressekonferanse. Det var bransjeorganisasjonen Elektronikkbransjen som presenterte salgstallene for 2005 og prognosene for i år.

Pressekonferansen ble holdt på Ekebergrestauranten og det ble servert kaffe, rundstykker og en brus til hver av oss. Det var et ganske godt oppmøte, tror jeg ihvertfall. Jeg har ingen sammenligninsgrunnlag, men det ble ihvertfall endel publiseringer derfra etterpå. Det hele varte fra 1100-1300, et passende tidspunkt. Da rekker vi i nettredaksjonene å få ut de viktigste saken og avisredaksjonene rekker å skrive sine artikler før de går hjem for dagen.

Før start fikk vi utdelt hver vår mappe med pressemeldinger, nøkkeltall, slides for presentasjonene og stiftelsens bransjeblad. Jeg tok meg tid til å skumme igjennom for å se om det var noe interessant for min del.

Det ble endel tørre tall underveis, men det fine med det var at det ihvertfall ga litt grunnlagsmateriale for artikler. Jeg endte opp med å skrive tre korte saker.

En litt artig ting er å se på artiklene til de andre etterpå. Vi var på samme pressekonferanse, men vinklingen ble ikke nødvendigvis helt lik. F.eks. skrev Dagens IT en sak der de brukte tittelen Elektronikk-feberen fortsetter og fokuserte på at totaltallet var på 25,3 millarder. Jeg derimot brukte tittelen Prisras på forbruker-IT reduserer veksten og fokuserte på at veksten bare var på 7 prosent og at den var på 20 prosent året før.

Det ble endel interessante tall og noen av dem kommer jeg til å bruke når jeg i helgen er øvingslærer på Grunderskolen forkurset nå til helgen. En av oppgavene studentene har fått er å finne ut hvor stort markedet for PDA-enheter er. Da må de være litt kreative, for Elektronikkbransjen har ikke tall for dette.

Informasjonssjefen uttrykte da også frustrasjon over manglende tall fra IT-bransjen. Den uttalelsen endte opp i at eg skrev en liten "kortnytt" sak.

Jeg kommer også til å legge inn noen av tallen på Gaselle Wiki nettstedet. En viktig oppgave for alle som starter et selskap jo å gjøre litt research om markedet. Da er det kjekt om Gaselle Wiki har samlet noen aktuelle nøkkeltall, samt linker til mer artikler og kilder for mer informasjon.

Det er ingenting som hindrer bloggere fra å delta på pressekonferanser. Inngangen er åpen for de som er interessert, men det forutsetter jo at man ikke er på jobb på det tidspunktet og at man får høre om det. I mine øyne burde bloggere stikke innom en pressekonferanse hvis de får muligheten for det. Da ser man litt hvordan andre jobber før man etterpå leser hva de skriver.

Min første kommentar artikkel

2006-02-06T17:16:00.000+01:00

Jeg skrev en artikkel om maur innovasjon hvor jeg sammenlignet Google's innovasjonssystem med en maurtue.

Det ga meg en god følelse å få en slik artikkel publisert, for det er i den samme stilen som endel av artiklene jeg tidligere har publisert her på bloggen. Forhåpentligvis får jeg muligheten til å skrive flere slike. Foreløpig lover det ihvertfall godt for det.

Etterslep

2006-02-04T20:30:00.000+01:00

I det siste har det gått lengre og lengre tid mellom hver gan jeg legger ut et nytt innlegg. Desverre kan jeg bare si at det er mer sannsynlig at det blir lengre mellom hver gang, enn kortere.

Onsdag begynte jeg i min nye jobb hos Digi.no. Det var utrolig gøy, selv om jeg måtte tidlig opp om morgenen. Jeg var på plass 0710 de første to dagene og 0640 på fredagen. De som kjenner meg vet at jeg ikke har lett for å stå opp om morgenen, men det gikk faktisk greit.

Nå som jobben min består i å skrive, blir det fort til at jeg skriver litt mindre på bloggen. Temaene jeg kommer til å ta opp her vil nok gå litt over mot saker som ikke er så IT-relaterte. IT-skrivingen får jeg jo hos min nye arbeidsgiver.

I tillegg har jeg også begynt å bli ganske aktivt på mitt Gaselle Wiki prosjekt. Jeg har skrevet noe der nesten hver eneste dag, og på enkelte dager har jeg skrevet opptil 10-12 innlegg av varierende lengde. Noen andre har også begynt å bidra, men foreløpig skriver jeg mest selv. Hvis du ikke allerede har sjekket ut prosjektet, så gjør det nå (please). Hvis entreprenørskap er et emne som interesserer deg på et faglig eller politisk nivå så kan du kanskje også hjelpe meg med å spre ordet?

Januar ble også en hektisk måned på gamle jobben. Det ble endel som måtte avsluttes. Noen måtte lære systemet jeg har laget, både det tekniske og selve kildekoden. Dessuten følte jeg at jeg måtte gi kundene beskjeden på en god og betrygge dem om at de ville få den hjelpen de trenger også etter at jeg sluttet. Desverre rakk jeg ikke å ta et møte med alle, men jeg rakk flesteparten.

Leieboeren ble kastet ut denne uken og jeg tror jeg nøyer meg med å si at jeg ikke kommer til å leie ut lengre. Ikke på en stund i hvertfall. Det er skattefrie kroner, men det er ikke på noen måte gratis penger. Dessuten tar husleieloven utgangspunkt i at alle utleiere er onde spekulerende bolighaier.

Nå tror jeg at jeg snart har kommet meg ajour med ting. I morgen håper jeg på få gjort ferdig regnskapet og momsen for mitt enkeltpersonsforetak som nå blir lagt vekk. Da har jeg bare en sluttrapport som jeg ikke har blitt helt ferdig med igjen. Det skal bli godt.

Eldstemann i Istid 2 finalen hos VG

2006-01-27T15:57:00.000+01:00

Min eldstemann er en av 3 finalister i VG's konkurranse for å få en stemme i Istid 2 filmen.

Som den overivrige faren jeg er, håper jeg at noen av dere tar en titt og vurderer om han fortjener deres stemme? :-)

Han heter Ivan Andreassen og er 13 år. Å komme til finalen her var selvsagt en stor opplevelse for ham, selv om han faktisk har dubbet en film (Shark Boy and Lava Girl) før.

Gå hit for å høre hans og de andres bidrag, samt gi din stemme.

Oppdatering:
Takk til alle som stemte. Ivan hadde ikke en sjanse, men han har allerede fått endel ut av det. Han ble invitert på to auditions etterpå så det blir jo spennende å se.

Værmelding: Lite snø i Oslo fremover

2006-01-22T17:17:00.000+01:00

Jeg kan glede Oslo-beboere med at det blir lite snømåking fremover. Nå har jeg kjøpt snøfreser og naturlovene tilsier da at det blir lite snø frem til snøfreseren slutter å virke. Det tar forhåpentligvis noen år.

Jeg har lenge siklet på en snøfreser for jeg er ikke så veldig begeistret for snømåking. Det er god trim og man får masse frisk luft, men det er et slit når man alltid må gjøre det når det passer en dårligst. Det vil si om morgenen før man går på jobb, rett etter at man kommer hjem fra jobb eller like før man skal legge seg.

Snøfresere har alltid kostet endel penger og jeg sitter med et inntrykk av at de ofte får startproblemer når man trenger dem som mest. Jeg har nå blåst 6 tusenlapper på en Stiga snøfreser som jeg håper er god nok og som jeg håper at skal holde i ca. 10 år. Det blir i såfall ca 600kr i året + litt olje og litt drivstoff hvis man ser bort fra beregning av tapt renteinntekt og lignende.

Desverre for en teknofrik som meg er det ikke mye fancy å fortelle om snøfreseren. Den innehar lite elektronikk, software eller robotteknologi. Jeg har derfor intet å melde på denne fronten, bortsett fra at jeg kanskje burde montert et trådløst webkamera på den for å overvåke at ungene gjør en god jobb når jeg tvinger dem ut for å måke.

Jeg skal passe på å gi beskjed gjennom bloggen her når/hvis den slutter å virke, slik at alle Oslo-beboere kan forberede seg på en ny runde med heftig snømåking.

Grunderskolen 2006

2006-01-21T12:46:00.000+01:00

Forkurset er i gang og jeg er øvingslærer i år også.

Egentlig hadde jeg sagt nei til å stille fordi det tok alt for mye av min tid i fjor, men i år er opplegget endret litt. Vi kjører 4 helger med undervisning fra 1600-2000 på ferdager og fra 0900-1600 på lørdagene. Som en av tre øvingslærere er jeg ansvarlig for de timene hvor vi skal veilede studentene og sette dem i gang med oppgavene, så jeg trenge ikke å være tilstede hele tiden. Da ble det litt lettere å si ja.

Allikevel kræsjet det skikkelig med andre aktiviteter. Vi får familiebesøk denne helgen og skulle på Disney on Ice showet klokken 1500 i dag. Det må jeg desverre stå over. Jeg vurderte også å ta et kort studiekurs denne våren, men den ene obligatoriske samlingen var selvsagt denne helgen. Sånn er det alltid. Kanskje jeg en dag lærer å si nei?

Men, men. Når jeg først er her så er jeg glad for det. Det har noe med atmosfæren å gjøre. Studentene skal lære om entreprenørskap og på veien får de også hjelp til å lære at alt er mulig, bare man gjør de riktige tingene riktig. Så når jeg sitter her kjenner jeg at jeg får lyst til å utarbeide nye forretningsideer.

Istedenfor å gjøre det, vrir jeg lysten og kapasiteten over på mitt lille gaselle.info prosjekt. Mens Erling Maartmann-Moe kjører sine forelesninger, noterer jeg nye elementer i wikien. Noen av dem blir litt korte, men det kan jeg jo skrive mer utfyllende om siden.

Dette wiki-prosjektet var da også mye av grunnen til at jeg sa ja i år også. Prosjektet forutsetter å rekruttere en aktiv gjeng med skribenter for at det skal lykkes. Hvis bare noen av studentene velger å skrive sine notater fra studiet inn i wikien så vil den rakst forbedres opp til et godt faglig nivå.

For meg er dette nå tredje gang jeg er hjelpelærer på et Grunderskolen forkurs ved UiO i tillegg til at jeg har gått forkurset på BI og ved NTNU i andre sammenhenger. Jeg begynner derfor å få en viss forståelse av hva det dreier seg om.

I år var det ca. 300 søknader på landsbasis til ca 150 plasser. Alle studentene går gjennom et intervju, men det er ikke uoverkommelig å komme inn. I år sendes studentene til Silicon Valley, Boston, Singapore, Johannesburg og London. Kanskje du har lyst til å være med neste år?

Anonyme syvsovere

2006-01-12T09:02:00.000+01:00

Hei! Jeg heter Anders. Jeg er en syvsover og det er en dag siden sist jeg forsov meg.

Selv med 1 radiovekkeklokke, 1 vanlig vekkeklokke, 2 alarmer på mobilen, en samboer som vekker meg før hun går og som ringer en gang fra toget, en katte som klorer og biter meg i tåa og unger som har egen vekkeklokke har jeg problemer med å komme meg opp om morgenen.

Nå er det ikke verre enn at jeg for det meste allikvel klarer å komme meg på jobb før 0900, men dette blir fort verre. Om noen få uker begynner jeg i en jobb der jeg må være på plass til 0730 og med lengre vei til jobben og dårlig korrespondanse mellom de offentlige kommunikasjonsmidlene jeg benytter betyr det at jeg må gå ut av døra 0620. Til gjengjeld kommer jeg til å slutte tidligere og det blir ikke jeg som leverer i barnehagen om morgenen.

I dag startet den første dagen i mitt liv. Jeg bestemte meg for å stå opp 0600 for å begynne tilvenningen. 0626 var jeg oppe og det var ikke så verst, men jeg må forbedre meg de nærmeste dagene og det vet jeg er mulig.

Hvorfor har noen av oss så store problemer med å komme opp om morgenen? Min samboer er motsatt av meg. Hun sovner på sofaen hver kveld, eller sammen med minstemann når det er hun som legger ham. Om morgenen derimot, spretter hun opp.

Den beste teorien jeg har hørt om dette er at forskjellige mennesker har forskjellige naturlige lengder på døgnet. Døgnet har som kjent 24 timer, men for noen mennesker passer døgnrytmen best til et 23 timers døgn og andre til et 25 timers døgn. De som har et 23 timers døgn blir trøtte tidligere på kvelden og spretter opp om morgenen, mens de som har et 25 timers døgn er våkne når de prøver å legge seg og stuptrøtte om morgenen. Jeg husker ikke hvor jeg har lest dette, men det kan ha vært Illustrert Vitenskap eller Forskning.no.

Jeg plasserer meg selv som en naturlig kandidat for 25 timers døgnet. Uansett hvor trøtt jeg er om dagen, så våkner jeg opp i 2200 tiden på kvelden.

Dette er jo en perfekt unnskyldning for stadig å forsove seg, men jeg vil helst ikke bruke den. Jeg har en holdning om at alt her i livet kan overvinnes med viljestyrke. Bare man vil nok, så klarer man det. Merk at det å ville ikke er det samme som å ønske. Hvis man virkelig vil, er man villig til å ofre og til å lide for å oppnå det man ønsker.

For ca 13 år og 40 kg siden var jeg en svært godt trent mann. Jeg gjennomførte millitærtjenesten som en av 5 svømmere på Norges Svømmeforbunds toppidrettskvote i millitæret. Tjenesten besto for det meste av trening og den daglige millitære tjenesten var begrenset til tidsperioden 1000-1300. Ganske slapt vil noen si, men i praksis var det ikke det. Det var 2 daglige svømmetreninger og 3 styrketreninger i uken. En gang var vi alle kjempetrøtte før vi skulle på morgentreningen og de andre bestemte seg for å gi blaffen. Jeg var imidlertid "på hugget" og sto derfor opp, gikk ned i svømmehallen og svømte litt over en time. Så dusjet jeg, slo av lyset og gikk tilbake til brakka. På veien tilbake gikk jeg forbi kullet med de håpefulle som ønsket å bli marinejegere. De var tvunget ut på nattlige push-ups. Vel hjemme på brakka sov jeg en time før vi sto opp for å få oss frokost.

Denne morgenen har jeg ofte tenkt tilbake på når jeg har slitt med å stå opp. De stakkars marienjeger wannabee folka ble jaget opp midt på natta, og da var jeg allerede på vei tilbake fra en frivillig trening. Det sier noe om hva man er villig til, bare man vil nok. Bare man har "passion" for det man driver med.

Siden den gang har jeg nok blitt adskillig mer passiv og sikkert også mistet noe av den ekstreme "passion" som drev meg. Allikevel satser jeg på at jeg har nok viljestyrke igjen til å endre mine vaner og begynne å stå opp tidlig om morgenen hver dag. Det er jo tross alt en jobb og et yrke jeg gleder meg veldig til.

Endring for enhver pris?

2006-01-10T09:46:00.000+01:00

Omstilling er nødvendig for de fleste bedrifter, men hvor radikal kan en omstilling være?

Business Week har et intervju med Clayton Christensen, mannen som kom opp med Disruptive Innovations teorien.

I intervjuet diskuterer de strategi og Clayton bruker Apple som eksempel på et selskap der det kanskje ikke var riktig å forsøke å endre selskapet, selv om den nye strategien kanskje var den mest fornufige.

Business Week:...Apple has another strategic option: to focus on continuing to develop new markets with its proprietary, innovation-heavy approach, harvest them, and move on.

Clayton Christensen:<We have a case about this at Harvard [Business School], about when John Sculley was the CEO of Apple in the early 1990s. He actually had remarkably clear vision about where the industry was heading. He had three priorities. First, he felt the company needed to get its price down to $1,000, from $3,000 or $4,000 at the time. The second thing was to open up the architecture, by selling the OS. And the third was that handheld devices were going to be big. He was right on all three, but the culture of Apple was just so strong that Sculley just couldn't change the direction of the ship.

So I always ask the students, "What would you do if you were on Apple's board?" And they always say the same thing: "Crucify him, and bring in a good manager."

"So who would you bring in?" I ask. And they say: "Bring in someone really strong, who can make those decisions." So what did Apple do? They brought in Michael Spindler -- a strong general manager type who was known for his operations ability. Well, that didn't work out.

So I ask, "What would you do next?" And they say: "Bring in a good manager -- someone who can turn the company around." Well, they brought in Gil Amelio, who had turned around National Semiconductor. But he only lasted 18 months or so.

So then they bring Jobs back. And why did the company prosper under Jobs? The students' instinct is to say, because he's a good manager. I think the reason is that he stopped trying to change the company. He wanted them to do what they had always wanted to do: make cool products, based on proprietary architectures.

Selv er jeg en person som ofte har irritert meg over at ledelsen i endel selskap ikke skjønner hva som er til bedriftens beste og istedenfor tusler videre i samme tralten. Kanskje er det slik at det noen ganger er det riktige? Manglende omstilling vil naturlig nok senke endel skip (selskaper), men det kan tenkes at det kanskje er bedre å forlate skuta enn å prøve å endre kursen hvis man ikke deler kapteinens synspunkter.

Sterke eller svake meninger

2006-01-09T11:13:00.000+01:00

Er du for eller i mot?

Alt for ofte deltar jeg i spørreundersøkelser som avkrever meg et ja/nei eller et for/imot. Det blir på samme måte som når vi klager over at politikerne aldri kan svare ja eller nei. Det er ikke politikernes skyld, ihvertfall ikke bestandig. Ansvarlig person er den som stiller spørsmålet. Vedkommende er gjerne forutintatt eller prøver å få et ytterligående standpunkt på et spørsmål som har mange nyanser.

Jeg har fått lyst til å kjøre en enkel liten spørreundersøkelse der jeg også ber om nyansene. Ikke bare få vite hvilket parti du stemmer på, men også i hvor stor grad du er enig med dette partiet. Selv stemmer jeg et parti hver gang, men jeg kan ikke si meg mer enn 70-75% enig med dem. På samme måte sympatiserer jeg med et par andre partier som jeg kanskje er 50-60% enig med. Slik er det også på en del aktuelle saker.

Så nå spør jeg deg: Hva mener du?

Internett i bilen

2006-01-08T22:58:00.000+01:00

TV og video i bilen er så gammeldags. Nå er det internettforbindelse som gjelder.

I helgen har jev vært i Bamble i min svigermors 60-årslag. I motsetning til mange (de fleste?) har jeg en veldig hyggelig svigermor så oppholdet var bra. Det var faktisk bilturen også, selv med samboer, 3 unger og en katt som løp rundt og jamret seg.

I stedenfor å kjøpe et TV+DVD sett, subsiderte jeg eldstemanns PSP (Playstation Portable). Den kan de sitte og spille på, samt se film. Med en konverter for sigaretttenneren og en ny sikring til 6kr så fungerer den godt i bilen. Utfordringen er at maks to klarer å se på den samtidig.

For litt over et halvt år siden tok jeg toget fra Oslo til Skien i forbindelse med et jobboppdrag. Da var UMTS forbindelsen svært ustabil og selv om den hoppet over på GPRS så var det ikke særlig god forbindelse. Nå var det på tide å teste UMTS forbindelsen i bilen.

Det gikk overaskende bra. Forbindelsen var relativt stabil og med unntak av tunnellene (som det er mange av) så var forbindelsen god nok for vanlig surfing av nyhetssider og tilsvarende. Å se live streaming var selvsagt ikke en opsjon, men opplevelsen var såpass god at tablet'n ble dratt frem på returen også.

TVo og video blir alltid kritisert for å være et passiviserende medium som ikke er godt for barn. Er det et sted der denne passiviseringen er en fordel, så er det helt klart på en biltur. Å se på film i bilen egner seg godt for de minste ungene. De kan se den samme filmen om igjen og om igjen. Bare spør meg om Kaptein Sabeltann. Jeg kan alle replikkene og alle sangene. Det er så ille at jeg tror mine kollegaer på jobben merker at det er noe galt med meg.

For min eldstemann blir det imidlertid litt tamt med filmer på bilturer. Har vi en ny en er det greit, men det kan vi jo ikke ha hver gang. Dessuten har jeg ikke gått til det skritt å kjøpe to PSP maskiner. Med en liten PC derimot, blir det med en gang langt mer interessant. Da kan han chatte litt med kompiser og gjøre alt det andre han driver med på internett. Enda godt jeg som ansatt i IT-bransjen henger litt med på hva som skjer og kan skje på nettet.

Eksperimentet med internett på bilturen ble en suksess, så nå må jeg finne litt mer ut av hvorrdan jeg kan ha et litt mer komplett oppsett. Da trenger jeg strøm til flere enheter samt at jeg må få satt opp et lite WLAN så hele familien kan være på nett. Batteritiden er akseptabel på bærbare, så vi får vel tro at det foreløpig holder om en enhet av gangen får strøm. Alternativt må jeg se om jeg finner en europeisk utgave av stikkkontakter fra sigaretttenneren. En slik hadde jeg i USA, men den er ikke kompatibel.

Når jeg så hvor godt dette fungerte i praksis allerede nå, så er jeg ikke i tvil om at dette kommer til å bli vanlig i bilen om bare noen få år. Da vil nok medietibludet forbedres kraftig også. I vårt norske landskap kan vi neppe forvente Always-On connection, men det er da heller ikke nødvendig.

Desverre får ikke jeg som sjåfør gleden av denne internettforbindelsen mens jeg kjører, med mindre jeg klarer å programmere Robosapiens roboten som satt i det siste ledige bilsetet vårt til å kjøre for meg. Den er en andre generasjonsrobot, så det går nok noen generasjoner til før det er på plass. I mellomtiden får jeg nøye meg med å lytte på podcasts på min MP3 spiller.

Idealistisk kapitalisme

2006-01-07T11:52:00.000+01:00

Gaselle Wiki er en informasjonsside for gründere, studenter, ansatte i det offentlige virkemiddelapparat og andre med interesse for entreprenørskap og forretningsutvikling.

Nå har jeg lansert Gasselle Wiki nettstedet. Det er litt prematurt, men jeg føler at det er på tide å komme i gang.

Tanken er å bygge et gratis og reklamefritt nettsted inspirert av Wikipedia og med samme wiki software (MediaWiki) der man kan finne nødvendig informasjon og lærdom for å lykkes med å starte en ambisiøs oppstartsbedrift. Det vil inneholde informasjon som er nyttig også for enkeltpersonforetak som drives på hobbybasis, men vi ønsker å fokusere på det som er nyttig for de som starter et selskap med planer om å vokse raskt og helst også med eksportambisjoner.

ITpro var så hyggelige at de publiserte et innlegg om nettstedet og det har gitt oss endel trafikk. Foreløpig har de fleste nøyd seg med å lese hva som allerede står der, men noen har også begynt å legge inn litt stoff. Det er alltid hyggelig å ha et høyt lesertall på et slikt nettsted, men det viktigste nå er å få inn flest mulig bidragsytere. Kanskje har du noe du kan bidra med? Det kan være noe så enkelt som å rette skrivefeil eller så avansert som å komme med nye større artikler om emner som vi ikke har rukket over ennå.

Gaselle Wiki er lisensiert under Creative Commons, slik at hvem som helst kan bruke innholdet så lenge de henviser tilbake til siden. Creative Commons lisensen er ikke kompatibel med Wikipedia's GNU Documentation license, men vi tillater allikevel at Wikipedia kan hente tekst fra vår side. Merk imidlertid at det er forskjell i både skrivemåte og innhold når man sammenligner et leksikon og et informasjonsnettsted. Noen ganger er det naturlig å kopiere en artikler, mens andre ganger er det ikke det. Vi tror derfor at det er et potensiale for et slikt selvstendig nettsted.

Vi er ikke interessert i reklameinnlegg. Dersom stoffet er relevant for grundere på søken etter informasjon så vil vi tillate det, men vi vil ikke ha linker til hjemmesidesnekrere og lignende. Nettsteder med genuint interessant innhold om f.eks. hvordan sette opp budsjetter og lignende kan være aktuelt. Hvis du er i tvil, så legg inn en forespørsel på diskusjonssiden først.

Det er ren idealisme som ligger bak dette nettstedet. Alt er gratis og det er ingen reklamelinker. Jeg har vært gründer før og nå som jeg ikke er det lengre savner jeg litt tilbake. Istedenfor å si opp jobben og hoppe ut i det, vil jeg heller holde kontakten med gründermiljøet gjennom å prøve å hjelpe til litt. Tro meg: Gründere trenger all den hjelp de kan få.

Jeg håper at du finner Gaselle Wiki både nyttig og interessant. Kanskje er det en dag en medvirkende årsak til at du lykkes som gründer? I mellomtiden kan du kanskje hjelpe meg med å spre budskapet om denne nettsiden?

Podcast vekking

2006-01-03T15:27:00.000+01:00

I går investerte jeg i en ny vekkeklokke. Med en kostnad på 149 kroner ga den en rask ROI (Return on Investment) med tanke på at jeg forsov meg en time på årets første arbeidsdag og at jeg har har en timeslønn på mer en klokkeprisen.

Vekkeklokken har innebygd radio, men det er jo litt passe. Jeg vil ha en Podcast vekkeklokke, slik at jeg kan høre på den typen programmer som jeg liker. Kanskje kan det åpne for at noen lager et spesialisert program for vekking?

En slik vekkeklokke må:
* Vise klokken (naturlig nok)
* Stille inn alarm (ikke unaturlig det heller)
* Ha innebygd podcatcher programvare og WiFi (så den kan koble til internett og laste ned programmene)

En alternativ løsning er selvsagt en bærbar MP3 spiller med alarm på, men jeg vil ha en løsning som laster ned nye program. Hvis jeg selv må laste ned kvelden i forveien og konfigurere hvilket show som skal spilles av så blir det for tungvint. Det skjer endel der ute i verden og jeg vil høre om det morgenen etter. Det blir omtrent som med frokost TV, bare at jeg selv får velge hva slags innhold jeg vil ha, samt at jeg slipper å få nyhetene gjentatt om igjen og om igjen.

En slik morgensending vil også være lettere å lage for privatpersoner, da den kan lages kvelden i forveien etter at ungene har lagt seg.

Så vidt jeg vet finnes det ingen god løsning for en slik vekkeklokke i dag. En løsning ville selvsagt være å sette opp en eldre PC til å ta seg av dette, men det er ikke et fullgodt alternativ i lengden. Det blir en dyr og klumpete løsning. Med tanke på at jeg bare er ute etter en boks som klarer å kombinere internett og lyd, uten den fordyrende skjermdelen så burde dette være mulig å få i en løsning til godt under tusenlappen. Ut i fra hva slags teksniske komponenter som er nødvendig burde det være mulig for en leverandør å komme ned i ca. 500 kroner og allikevel ha en OK margin.

Om jeg blir flinkere til å stå opp når jeg hører podcast sendinger enn når jeg hører vanlig radio gjenstår selvsagt å se.

Microsoft Office 13

2005-12-29T09:55:00.000+01:00

Office 2003 er versjon nummer 11 og Office 12 kommer andre halvår 2006. Office 13 er i tidlig beta og er ikke engang eid av Microsoft, men den er skrevet i Microsoft's Asp.net.

Writely.com er en webbasert tekstbehandler. Den gjør det mulig å jobbe med nye eller eksisterende teksdokumenter direkte i webbrowseren. Dokumentene lagres på Writely's servere, men kan også hentes ut som Word, OpenOffice, RTF eller PDF dokumenter. Eksisterende dokumenter kan lastes opp eller sendes inn gjennom en emailadresse.

Når dokumentet ligger på serveren kan det gjøres tilgjengelig for allmennheten eller for spesifiserte brukere. Hvis ønskelig kan disse redigere dokumentene og man kan abbonnere på RSS feeds for å følge med på revisjonene av dokumentet. Ganske kjekt når flere jobber sammen på tilbud og lignende.

Tjenesten er gratis i beta perioden og det ønsker de også å fortsette med etterpå. Penger skal de tjene ved å tilby tilleggstjenester i en profesjonell utgave. I mine øyne ligger det i kortene at de legger opp til å bli kjøpt opp av Microsoft.

Å utkonkurrere Microsoft på Microsoft's premisser er nok håpløst. OpenOffice sliter med det, selv om den er både gratis og bra. Samtidig så åpner det seg behov for enklere office produkter som er lett tilgjengelig gjennom en web browser. Det vil ikke feie den lokalinstallerte Office pakken av banen, men det vil være et nytt tillegg og en dekkende løsning for svært mange. For Microsoft er det veldig viktig å komme på banen med slike webbaserte løsninger før Google spiser seg inn på den delen av markedet.

Samtidig så er dette ukjent terreng. Det er ikke bare å lage en webbasert office pakke uten videre. Det må nok mye prøving og feiling til først. Microsoft jobber helt sikkert med noe rundt dette internt, men det er opplagt at oppstartsselskaper er bedre egnet til den typen innovasjon. Den av oppstartsselskapene som lykkes best vil få problemer med å yppe seg mot de store gutta, men vil samtidig være et attraktivt oppkjøpsobjekt. For Microsoft vil det også være billig å kjøpe dem nesten uansett pris. De er jo en direkte videreutvikling av deres nest største melkeku.

Jeg tipper Microsoft kjøper dem før 2006 er omme. Da har de kommet langt nok til at det er et godt produkt, men ikke så langt at de har begynt å spise av kundemassen til Microsoft Office.

Denne typen oppkjøp er veldig i vinden nå. De store og etablerte selskapene "outsourcer" mye av innovasjonen til oppstartsselskaper og så kjøper de dem når teknologien er moden nok, men før det forretningsmessige er på plass. Nå håper jeg bare at de "store" norske selskapene også tar dette innover seg. Da vil de kunne skape en grobunn for mange gode norske innovasjoner også.

For lange bøker

2005-12-28T15:34:00.000+01:00

Jeg er en bokorm. Jeg liker å lese bøker som presenterer nye tanker og ideer og som lærer meg noe. Desverre er de aller fleste bøker for lange.

Hvis Dagens Næringsliv ringer meg en dag og spør meg hva jeg har på nattbordet så har jeg et problem. Der er de ikke så begeistret for fagbøker ved sengekanten og jeg leser desverre veldig lite skjønnliteratur. Det er rett og slett for mange interessante fagbøker jeg skal igjennom.

Nå har jeg akkurat gjort meg ferdig med The Rise of the Creative Class. En bra bok med interessante tanker, men som med så mange andre bøker er den for lang. ca 400 sider inkludert appendikset. Det er i hvertfall 200 sider for mye og egentlig 300 sider mer enn nødvendig. I mine øyne er det svært få emner som trenger mer enn 100 sider for å få frem de nødvendige poenger. Unntakene er selvsagt noen fagbøker på pensumlisten til diverse studiefag. En bok som tar opp en ny ide derimot trenger ikke det volumet.

Mange har en villfarelse om at jo tykkere en bok er, jo bedre er den. Dette gjelder spesiellt amerikanske programmeringsbøker. Tankegangen der er at den tykkeste boken inneholder mest og at den derfor er best. Mer feil går det vel egentlig ikke an å ta.

Når jeg leser en bok så er jeg ute etter kunnskap og inspirasjon. Jeg er ikke interessert i alt mulig snikksnakk utenom. Derfor ble jeg da også tidlig kritisk til Dummies bøkene. De brukte som regel 250+ sider med liksom humoristiske betraktninger og det ville helt klart vært lettere å lese et 50 siders hefte istedenfor.

Så for meg er det mest interessant å lese artikler på 10-12 sider. Derfor har jeg da også gått til det skritt å bestille et abbonnement på Harvard Business Review. Det er et svinedyrt blad (283kr på Gardermoen), men det inneholder artikler som er godt gjennomarbeidet.

Jeg har allikevel en tendens til også å kjøpe boka når en forfatter først har skrevet en artikkel. Jeg kjøpte Does IT matter? boka til Nicholas Carr etter å ha lest hans artikkel IT doesn't matter og jeg gleder meg til Chris Andersons bok om The Long Tail etter å ha lest artikkelen hans. Det blir litt annerledes. Når jeg først har lest en knallbra artikkel for jeg lyst til å lese mer i en bok. Desverre er det som oftest en bok som kommer ut på direkten og da er det ikke et alternativ å først lese en kortere artikkel.

Less is more når det kommer til sideantall på bøker. Hvis jeg skal lese om ny teknologi eller prøve å lære litt om et nytt programmeringsspråk så leter jeg alltid etter den tynneste og minste boken. Hvis jeg etterpå trenger å vite mer, så passer det meg uansett bedre å søke opp den informasjonen på internett.

Tynne bøker er som regel billigere og de tar mindre tid for en forfatter å skrive. Dersom det er pengene det står på, så er ihvertfall jeg villig til å betale full "stor bok pris" for en liten og tynn bok bare innholdet er bra nok. Forhåpentligvis innser forfatterne og forlagene dette snart de også.

Screencast: Inmeta Software Discovery

2005-12-27T12:46:00.000+01:00

Etter inspirasjon fra Raymond har jeg nå laget min første screencast. Det er en enkel demo av et program jeg har laget for min arbeidsgiver, som brukes til å finne ut hva man bruker av programvarelisenser.

Inmeta Software Discovery er en tjeneste vi leverer ved hjelp av mitt program Silver Bullet. Det er en enkel wizard som brukes for å scanne nettverket for å finne installert programvare og for å lage PDF baserte rapporter over hva som er tatt i bruk av programvare. Selve programmet er forholdsvis enkelt, men det ligger endel avansert logikk bak for at det skal være nyttig og relevant for lisensbelagte programmer.

Kanskje er ikke dette så interessant for mine blogglesere, men nå har jeg ihvertfall fått prøvd meg på screencasting og jeg har kunnet gjøre det i arbeidstiden. Kom gjerne med feedback og innspill.

Verdien av en ide

2005-12-26T17:09:00.000+01:00

Hvor mye er en ide verdt? Det er et spørsmål mange har lurt på, men som egentlig er et galt spørsmål å stille. Jeg skal allikevel prøve komme opp med et forslag på hva som kan være et svar.

Spørsmålet blir feil, fordi ingen ide er verdt noe som helst hvis den ikke blir gjennomført. Man kan kanskje argumentere for at den heller ikke er verdt noe hvis den ikke lykkes, men det er i mine øyne ikke like sikkert.

For å finne ut hva en verdi er verdt tror jeg at vi må ta utgangsspunkt i hva sjappe er verdt hvis den lykkkes. Siden det er så vanlig å skrive forretningsplaner der man når børsnotering etter 5 år, så tar jeg utgangspunkt i en verdi på det tidspunktet. Så tråkker vi tilbake derfra og tar hensyn til utvanning og risiko.

I USA/Silicon Valley så er det ganske vanlig å planlegge at et ambisiøst høyteknologisk oppstartsselskap skal noteres på NASDAQ børsen med en verdi på 100 millioner dollar etter 5 år. De færreste klarer dette, men noen overgår det også ganske så drastisk. Google omsatte for 1 milliard dollar etter 6 år og var verdt mye mer. Tommelfingerregelen er imidlertid en omsetning på ca 25 millioner dollar og et godt potensiale for kraftig videre vekst.

Hvis man tar utgangspunkt i et tall fra professor John Nesheim, så er er det en 6 milliontedels sjanse for at en ide når børsnotering. Med dette som utgangspunkt så vil ideen's verdi være 600 dollar. Ikke så mye kanskje, men med tanke på antall ideer jeg har hatt så skulle jeg nok ha kunne gjort noen kroner på å selge dem til denne prisen. Desverre må vi skjære bort endel av denne prisen.

"I invest in people, not ideas"
-En hvilken som helst VC

Dette utsagnet sier det egentlig ganske klart. Ideen er mindre verdt enn menneskene som jobber med ideen, så hvis du skal selge ideen til noen så må ihvertfall prisen være mindre enn halvparten av den totale verdi. Hvor mye mindre vet vi ikke og det blir omtrent som på samme måte som med listen over ingrediensene på en hvilken som helst boks med mat som man kjøper på et supermarked. Ingredienesene må listes opp sortert etter hvilken ingrediens det er mest av. For vår del betyr det at vår pris er nede på maksimalt 299 dollar (Vi er snille her, for resultatet blir brutalt nok uansett).

På veien fra ide til børs så må man som regel igjennom noen runder med finansieringer der man henter inn ekstern kapital. Hvor mange runder man går og hvor mye man henter inn og vannes ut varierer selvsagt veldig, men man pleier å si at det er 4 runder samt en eventuell mezzanin runde:
1: Såkorn-kapital (markedsundersøkelser, forretningsplan, prototype)
2: Serie-A finansiering (Første VC runde: produkt 1.0, kjerneteam)
3: Serie-B finansiering (Bringe produktet til markedet, komplett team)
4: Serie-C finansiering (Finansiering av ekspansiv vekst, mye av risikoen er borte)
5: Mezzanin-runden (Eventuell mellomfinansiering før børsnotering)

Gjennom disse rundene vil de opprinnelige grunderne vannes ut og dermed blir også den tilsvarende verdien for forretningsideen utvannet. La oss for enkelhetens skyld si at man sitter igjen med en femtedel av andelen etter disse utvanningsrundene (og da har vi også tatt med utvanningen gjennom aksjer og opsjoner til de ansatte). Da ender i vårt eksempel verdien av ideen på ca. 60 dollar.

Nå tror jeg ikke at vi skal finne flere elementer som reduserer verdien av vår ide, men heller se litt på hvilke usikkerhetsmomenter som ligger i denne verdivurderingen.

Først bør vi ta en titt på selve ideen. Hva er definisjonen som gjør at vi tar utgangspunkt i at 6/1.000.000 når børsnotering? En ide kan jo være så mangt. Selv liker jeg å dele opp ideene slik:
* Ide
* Løsningsskisse
* Produktide
* Forretningside

En ide kan være en tanke om nesten hva som helst. Noen ganger er den svært konkret, men ofte er den bare en tanke. F.eks. jeg har en ide om hvordan vi skal komme oss fra A til B i tide.

Med en løsningsskisse så har man et definert problem forran seg, og så har man tenkt ut en måte å løse dette problemet. Problemet er gjerne av en litt mer anvendelig karakter slik at løsningen kan gjenbrukes. Man kan kalle det en metodikk.

Interessant blir det først når man har en produktide, dvs. en ide som kan ende opp i et salgbart produkt og som kan tjene penger for bedriften som selger det.

En forretningside er et hakk over produktideen. Ideen er ikke bare salgbar, men den egner seg også som fundament for et helt selskap. De potensielle inntektene er store nok til å forsvare alle utgiftene som påløper til ikke bare forskning og utvikling, samt produksjonskostnader, men også til selve forretningsdriften.

Å vite hvilket nivå ideen er ikke alltid like lett og jeg vet heller ikke hvilket nivå Nesheim har tatt utgangspunkt i når hans estimering er gjort. Uansett så viser dette også at selve ideen ikke er det viktigste, men heller at det er utviklingen av ideen.

Fra man får ideen til en børsnotering er det mange trinn. Når man våkner opp midt på natten og skriver den ned, så ler man gjerne litt morgenen etterpå når man ser hva slags tull man midt på natten trodde var genialt. Etterhvert så tåler noen av ideene også å soves på og man begynner å gjøre mer research. Man sjekker litt ut om markedet og om det finnes noen tilsvarende allerede. Dette er begynnelsen på litt seriøs markets research og man skriver etterhvert en forretningsplan. Denne foredlingsprosessen øker sjansen for å lykkes og dermed blir også ideen mer verdt. Nesheim opererer med at 6/1.000 ideer hvor det er skrevet forretningsplan når børsnotering. Man har altså fjernet 3 nuller fra usikkehreten, men man har fortsatt langt igjen. Verdt å merke seg er det også at det er forskjell på forretningsplaner. Nesheim tar utgangspunkt i godt utarbeidede planer. Deretter bærer det avgårde for å finansiering. Klarer man å komme til VC finansiering (Serie-A) så bør man ha litt i underkant av 1/10 dels sjanse.

Ikke ta dette innlegget for seriøst. Å beregne en forretningside's isolerte verdi er en fånyttes oppgave. Den er ikke verdt noe med mindre man gjør noe med den, og det er det poenget jeg egentlig vil frem til. Så til alle dere som en gang har skrytt av å ha samme ide som en som lykkes (Jeg har nok klippekort på dette selv også): Just do it!

(Dette innlegget ble ikke helt ferdig, men jeg må pakke bilen så vi kommer oss hjem fra julefeiringen. Kanskje gidder jeg å renskrive og fullføre det en gang?)

Nytt familiemedlem

2005-12-26T11:30:00.000+01:00

Julaften fikk vi en ny liten tass på ca. 50 cm, så nå består familien vår av en mann, en kvinne, 3 gutter, en hunnkatt og en robot.

Robosapiens kalles leketøyetl. Det er en avansert robot som kan styres med fjernkontroll eller forhåndsprogrammeres. Produsenten har pakket inn mye avansert elektronikk og den har blitt en artig liten krabat.

Roboten kan selvsagt gå og snakke, men ordforrådet er litt begrenset og den holder seg til engelsk. Den reagerer hvis den tråkker borti noe eller treffer ett eller annet med armene. Hvis den ser noe uventet kommer den med uttalelser som "Interesting" og hvis noen plutselig veiver noe forran ansiktet dens lener den seg tilbake og spør "What was that?". En av ungenes favoritt er når den bøyer seg litt frem og stikker rumpa ut før den promper. Mye av batteriefunksjonaliteten forsvant på akkurat den oppgaven.

Batteriforbruket er forøvrig ganske drøyt på denne krabaten. Den bruker 6 D batterier, 3 i hver fot. 4 AAA batterier til hjerner og 3 AA batterier til fjernkontrollen. D batteriene var brukt opp på noen timer, så jeg må i dag ut og kjøpe nye. Med dette forbruket må jeg selvsagt ut og kjøpe oppladbare batterier, men også det blir litt knotete. Med tanke på hvor avansert denne blikkboksen er og hvor mye batteri den bruker så burde de ha laget et innebygd batteri som kunne lades opp. Prislappen burde fint kunne dekket dette også.

Ungene går fortsatt rundt og tror at denne roboten skal kunne rydde rommene deres. Det er nok litt drøyt, men forhåpentligvis vil vi klare å programmere den til å hente en øl fra kjøleskapet til far i huset.

Robosapiens er vel den mest avanserte roboten for hjemmebruk hittil, men det er nok fortsatt langt igjen til vi får praktisk nyttige roboter hjemme. Dessuten kan det se ut som at software har tatt over mange av oppgavene som man tidligere tenkte at en robot skulle gjøre. F.eks. vil det være både enklere og mer fornuftig å ha et software program som bestiller mat som blir tilkjent, enn å sende en robot ut for å handle. Kravet til en robots "intelligens" er jo også ekstremt høyt. Et gjennombrudd på robotteknologi kom ikke før man innså at man heller burde lage mer enkle begrensede løsninger etter inspirasjon fra maur i maurtuer. Maur er som kjent ikke på topp 3 listen over intelligente vesener her på jorden, men de er allikevel flinke til å finne korteste veien til mat. Ved å sende noen maur ut i alle retninger så finner de korteste vei ved å sende resten i den retningen der den første mauren kom tilbake.

Selv om den intelligente personlig robottjeneren ikke lengre er det mest naturlige valget for Darwin så er vi fortsatt fascinert av en menneskelignende robott. Kanskje kan nettopp det å vokse opp med noen slike i huset inspirere våre barn til å komme opp med nye ideer for robotens videreutvikling. Fremtidens ingeniører trenger jo masse inspirasjon. Det var ihvertfall min unnskyldning for å blåse 2 lapper av den edle sorten på et leketøy som dette.

Jeg skal bli journalist

2005-12-22T14:50:00.000+01:00

Julen kom litt tidlig i år. Denne uken fikk jeg et jobbtilbud jeg ikke kan takke nei til, så utpå nyåret begynner jeg som journalist i Digi.no.

Nøyaktig oppstartsdato er ikke helt klart ennå, men jeg håper på å kunne begynne den 1. februar. I mellomtiden får jeg bruke tiden til å friske opp litt av lærdommen fra grunnfagsstudiet jeg tok i journalistikk ved NKS/HiO for noen år siden. Å skrive som journalist er jo litt annerledes enn å skrive en blogg.

At jeg skal bli journalist er egentlig ganske uvirkelig. De som kjente meg på barne-, ungdoms- og videregående skole vil nok ikke helt tro det. Jeg var på ingen måte noen kløpper i norsk og jeg slet bestandig med å skrive. Jeg husker at vi på videregående måtte skrive minst 6 sider på tentamen/eksamen og absolutt ikke mindre enn 4 sider. Det var et slit og en gang ga jeg helt opp og fylte opp 3 av dem med bla bla bla bla. Karakteren var deretter.

Ute i arbeidslivet skrev jeg heller ikke så mye til å begynne med, men det hjalp da litt at når jeg begynte i en jobb hvor vi brukte email. Dårlige skriveevner avsløres fort og jeg forsøkte derfor etter beste evne å formulere meg litt bedre. Etterhvert ble det også endel krav om å dokumentere hva jeg gjorde og jeg måtte også bidra med teknisk informasjon på tilbudsdokumenter. Krevende, men også tilfredsstillende når jeg fikk det til.

Etter å ha skrevet litt på denne måten begynte jeg i 2000 med å skrive et teknisk nyhetsbrev for våre kunder når jeg jobbet som utviklingssjef i Snow Software. Vi kalte det Snow Technical Bulletin og det ble skrevet på engelsk. Ca. 300 kunder og kontaktpersoner mottok det hver andre uke. Innholdet var av svært teknisk natur og noe av det var vel så sært at det bare var meg selv som var interessert i innholdet. Allikevel ble nyhetsbrevet ganske populært og mange spurte etter det flere år etter at jeg sluttet. Det var nok befriende å lese et nyhetsbrev totalt blottet for markedsmateriale.

Senere (2002?) prøvde jeg meg på å lage et PDF basert nyhetsbrev. Jeg kalte det Admin og tok for meg stoff som skulle være interessant for de som jobbet med drift av Windows baserte løsninger. Det ble bare 1,5 nummer og andre utgaven ble aldri publisert. Det tok rett og slett for mye tid til å være et prosjekt uten inntekt. Problemet lå mest i tiden det tok å redigere det hele.

I 2002 begynte jeg på journaliststudiet. Det var i fjernundervisningsform og hvert semester startet med en helgesamling før det var ukentlige innleveringer. Når vi skulle reise oss opp og presentere oss selv så fortalte alle at de alltid hadde elsket å skrive og at de derfor ønsket å ta journaliststudiet. Jeg reiste meg og sa at jeg trolig var den eneste deltageren som ikke likte å skrive, men at jeg var veldig glad i å lese og at jeg derfor ville lære å skrive. Studiet var tøft og det ble ikke lettere av at jeg samtidig tok et grunnfag i bedriftsøkonomi på BI. Samtidig så var det både gøy og lærerikt. Tilbakemeldingene fra veillederne varierte veldig. På kulturoppgavene sleit jeg voldsomt, men jeg klarte meg ganske bra når jeg fikk skrive om IT eller næringsliv. På et eller annet vis klarte jeg også å få godkjent nok innleveringer til å bestå.

Etter studiet prøvde jeg meg vel på en søknad eller to, mend et var vel egentlig opplagt at jeg ikke var av journalistkaliber så jeg slo det fra meg. Samtidig så dro jeg til Silicon Valley i USA for å studere ved Grunderskolen den sommeren studiet var ferdig og der fikk jeg kjennskap til blogging. Lærdrommen fra journaliststudiet kom godt med, selv om jeg ikke jobbet som journalist.

Nesten et år etter journaliststudiet skrev jeg en kronikk om studiet som jeg fikk publisert i Computerworld. Det var en stor oppmuntring og jeg fikk inn en kronikk til uken etterpå også. Så ble det ikke noen kronikker på ens stund, men jeg blogget ihvertfall litt selv om det gikk litt opp og ned. Sommeren 2003 var jeg ganske aktiv, men så dabbet det av i perioder. April i år begynte jeg på den igjen og siden har jeg vel vært ganske stabil. Noen av blogginnleggene har jeg også fått publisert hos Grunder.no og ITpro. Jeg har også fått litt skrivetrening gjennom å skrive for min nåværende arbeidsgivers nyhetsbrev og web.

Hvordan det blir med bloggingen når jeg begynner i den nye jobben vet jeg ikke helt ennå. Kanskje blir det så mye skriving at jeg ikke orker å blogge eller kanskje jeg kommer til å endre litt på hva jeg skriver om. Uansett så må jeg si at jeg gleder meg noe innmari, samtidig som jeg også gruer meg litt. Leserne hos Digi.no holder ikke akkurat igjen når de kommenterer artiklene som skrives. Nå har vel jeg blitt ganske tykkhudet etter noen år med sterke meninger, men jeg har jo lyst til å gjøre en god jobb. Forhåpentligvis klarer jeg raskt å heve nivået mitt slik at det ihvertfall blir leseverdig og informativt. Det står ihvertfall ikke på interessen og motivasjonen min. Den er så absolutt på topp.

Outsourcing av julen

2005-12-21T23:43:00.000+01:00

Akkurat som det i næringslivet kan være en fordel å sette ut noen arbeidsoppgaver til eksterne leverandører, ser jeg fordelene med å outsource mye av jula.

Vi er en hektisk barnefamilie med en far i huset som bruker litt mer enn gjennomsnittlig tid på internett. Mor i huset ligger hakk i hel og ungene kan internett. Har vi tid til overs? Kanskje...

Julefeiringen er vel noe av det mest stressende som finnes. Julegaver skal kjøpes inn og lages, kort skal skrives, huset skal vaskes, klærne må på plass, kakene skal bakes, treet skal kjøpes og pyntes, julebord og festlige arrangement skal ha sin del av oppmerksomheten, kontrakter på jobben skal ferdigstilles og gale mennesker arrangerer vennefest 2 dager før lille julaften.

Som den entusiastiske og optimistiske teknologen jeg er så har jeg en Qtek 9090 mobiltelefon med kalender som synkroniseres med PC og server. Det slår meg allikevel at dette ikke er nok for å få en stressfri julefeiering. Heldigvis er store deler av jula vår outsourcet i år som i fjor. Lille julaften hos mine foreldre, julaften hos hennes foreldre, første juledag hos hennes søster, andre juledag hos hennes andre søster og resten av romjulen skal jeg hvile ut på jobben. Det blir noen kjøreturer, men da slipper vi ihvertfall å forberede middagene og julebaksten.

Litt har jeg allikevel klart å skvise inn. Et plasttre er kjøpt inn og pyntet, katta har revet det ned noen ganger og vi har svidd 2 av 5 brett med hjemmelagde pepperkaker. Sånn sett ser vi ut til å være godt i rute. Dessuten er det fortsatt god tid for å finne en fin julegave til madammen.

God jul!

Opera GMail Mobile

2005-12-19T14:42:00.000+01:00

Google har annonsert Gmail for mobiltelefoner og det er jo kjekt, men for meg lå den største nytten i å integrere Gmail med Opera browseren gjennom et Toolbar Panel.

Gmail for mobiltelefoner er tilpasset en mye smalere skjerm enn hva vi har på våre PCer. Dette gjør det lettere å surfe gjennom mailen på en mobiltelefon, men det er også kjekt fra Opera's browser på PCen.

I Opera har man noe som kalles en Toolbar Panel. Det er en liten liste som dukker opp på venstre side når man trykker F4. Der ligger det inne noen valg som Bookmarks, Transfers, History, Links og Notes. Hvis man trykker på en av de så kommer det opp et smalt vertikalt vindu. Ganske kjekt.

Jeg la inn Google Gmail Mobile som et slikt vindu og dermed har jeg en enkel og rask tilgang til min private email (jobbmailen ligger i Outlook/Exchange). Når jeg surfer nettet er det bare å trykke F4 og så ser jeg raskt om det har kommenn noen nye email.

Dette kunne man selvsagt også gjort gjennom det vanlige browser grensesnittet til Gmail, men da ville man hatt et så bredt bilde at man må bruke den horisontale scrollbaren. Det er veldig lite brukervennlig.

Selv om Gmail mobile gjør det lettere å lese privatmailen på mobiltelefonen, så må jeg fortsatt si at jeg foretrekker mer offline løsninger på telefonen. Det er utrolig kjekt å synkronisere jobbmailen over GPRS med Pocket Outlook og Exchange server. Det er lite trafikk som sendes over dyre linjer, og man kan lese og skrive i ro og fred. Så selv om det blir kjekt med stadig flere nettbaserte løsninger tilpasset små skjermer og Opera teknologier som Small Screen Rendering, så håper jeg at hovedvekten av utviklingen går mot webservices kommunikasjon fra telefonen og ut til servere ute på internett.

Børge: Minimo, Mozilla's browser for mobile enheter, virker desverre ikke med Gmail mobile. Den er jo bare i versjon 0,11, så det blir nok snart bedre. Opera skal jo ligge langt forran på dette feltet, men det får ikke jeg testet da de fortsatt ikke støtter Qtek 9090 som jeg bruker.

The Disco Detective

2005-12-17T14:41:00.000+01:00

Eldstemann er svært så filminteressert og nå er han i gang med machinima filmskaping ved hjelp av The Movies spillet.

Han kunne tydeligis ikke vente. Dagen han fikk lønn fra NRK for å delta i et ungdomsprogram for radioteateret så bar det rett bort i butikken. Det at spillet sto på ønskelisten hans som var distribuert til oss og resten av slekten var ingen hindring. Ei heller at det bare er en uke til jul og at jeg allerede hadde kjøpt det. Jaja. Er man så interessert så er det vel ikke mulig å være så tålmodig.

The Movies er et spill hvor man leder et filmstudio gjennom mange år. Som så mange andre spill innen denne sjangeren (Themepark o.l.) gjelder det å holde styr på alt. Gullegget her ligger imidlertid ikke i driften og administrasjonen. Man kan sette sammen filmene sine selv og så publisere dem på internett. Desverre må man spille spillet istedenfor å bare lage filmer.

Når man legger ut filmene sine kan man tjene virtuelle penger som igjen kan brukes til å kjøpe nye effekter. F.eks. er det populært i disse dager å kjøpe inn julenisse rekvisitaer for å lage julefilmer. På denne måten kan spillet videreutvikles kontinuerlig.

Spillet er tydeligvis både fengende og lærerikt. Jeg har ikke prøvd det selv, men har sett på mens han og mellomstemannen vår har sittet sammen for å finne ut av det hele. Foreløpig er ikke resultatene det helt store, men potensialet er der. Jeg ser allerede at han begynner å få en bedre forståelse av hvordan det hele fungerer når man setter sammen en film. Han har jo også litt forståelse fra før av. På teatergruppen han går i lærer de å lage manuscript og sammen med klassekamerater løper han rundt i nabolaget og filmer med digitalkameraet mitt. I den virkelige verden har han imidlertid støtt på noen produsent problemer. Det er mange som skal delta og det blir vanskelig/umulig å fullføre scenene når det alltid er noen av klassekameratene som ikke kan. Forhåpentligvis gir dette spillet mye av den samme lærdommen uten disse begrensningene.

Desverre har produsenten av spillet lagt seg på en restriktiv copyright linje. Man eier selv rettighetene til "filmen" man lager, men Linonhead eier figurene, lydeffektene og det andre. Det gjør at man kan ikke selge filmen videre hvis noen blir så flinke at det blir aktuellt. Da må man eventuellt lage filmen på nytt med andre effekter. Det kan man fordi man selv beholder rettigheten til storyen. Ganske dumt.

Jeg husker at Drew Carrey en gang laget en hel episode av sitt show ved hjelp av The Sims. Med The Movies burde det være potensiale for at mange klarer å lage hele serier i ren machinima.

Selv uten å selv ha spilt spillet tror jeg allikevel at jeg kan anbefale det. Ta gjerne også en titt på guttungens "mesterverk" her. Den mest lovende av disse tre er nok "The Disco Detective". Når han finner ut av de tekniske detaljene tror jeg dette kan bli en artig story etterhvert.

Rykte: Google kjøper Opera

2005-12-15T10:48:00.000+01:00

Tidligere denne måneden gikk det et rykte om at noen ønsket å kjøpe Opera Software. Så har det vært litt stille, men nå sier ryktene at det er Google som er interessert.

Selv har jeg ingen viten om dette, men jeg synes det hørtes såpass interessant ut at jeg vil kommentere det litt.

Google brer seg utover i turbofart. Det har flere ganger gått rykter om at de vil komme med en egen browser, men det har ikke slått til. Søkegiganten jobber mye med å profilere Firefox browseren og har blant annet et eget referral program der de deler ut 1$ for hver konvertering til Firefox med Google extension. Således kan man konkludere med at de ikke er interessert i enda en browser. På den andre siden har Google og Opera sammarbeidet i mange år. Den reklamefinansierte utgaven av Opera leverte Google annonser, og Opera henter fortsatt mange reklamekroner gjennom Google besøk initiert fra webbrowseren.

Opera er sterkest på mobile enheter. Det vil definitivt bli et viktig marked også for Google. Så vidt meg bekjent har ikke Firefox en god løsning for smarttelefoner og Pocket utgaven av Internet Explorer er direkte tragisk.

Begge selskapene har noen fellestrekk i måten de fokuserer på brukeropplevelsen og i deres teknologifokus. Opera har i mine øyne de enkleste og beste funksjonene og det beste grensesnittet. Tilsvarende er Google også best på å lage enkle brukergrensesnitt og nye funksjoner som er enkle å ta i bruk. Begge selskapene er veldig forskningsintensive og dyrker frem sine teknologer.

I mine øyne bør det være en god match hvis ryktet er sant. Jeg tror heller ikke at Opera grunderne eller de ansatte ville tatt hatten sin og gått i sinne og frustrasjon ved et eventuellt oppkjøp. Det er jo ofte et faremoment når teknologisselskaper kjøpes opp.

Er ryktet sant? Kanskje/kanskje ikke? Selv om det skulle være sant så betyr jo ikke det nødvendigvis at det blir en avtale heller.

Pendel med kraftig rekyl

2005-12-12T15:25:00.000+01:00

Pendelen svinger frem og tilbake, men den farten den kommer til å få innen copyright har vi nok ikke sett maken til før.

Virtuelle monopoler kalles det. Man har et virtuellt monopol på immatrielle rettigheter til et program, en bok, en låt eller en film. Konkurransekreftene er til stede gjennom at en film konkurrerer med en annen film om å være den mest sette, men åndsverklovgivning eliminerer konkurransekreftene som ønsker å presse prisen på selve produktet. Imatrielle rettigheter kan være en gullgruve hvis man bare når et høyt nok volum. Det er vanskelig å komme dit, men hvis man først har klart det er det bare å trykke penger. Der fysiske produkter gjerne blir billigere med høyere volum fordi produksjonskostnadene går ned, gjelder ikke de samme økonomiske lover for virtuelle produkter. Det er derfor svært så lukrativt å produsere åndsverk.

Det er ingen ting galt med det. Jeg synes det er fantastisk at Rowling blir styrtrik på Harry Potter bøkene, at Peter Jackson soper inn penger på Ringenes Herre (og sannsynligvis ogsså på King Kong), at musikere som Queen fortsatt drar inn penger i bøtter og spann og at utviklerne bak Del.icio.us får en fet sjekk fra Yahoo. Det jeg misliker sterkt er bransjen og interessapparatet rundt og deres metoder for å strekke strikken til det ytterste når det gjelder å tyne penger ut av enhver mulighet. De har gått for langt for lenge siden, og det er et opprør på gang.

Interesseorganisasjonene rundt disse kreative sjelene dreper kreativiteten. De setter alle mulige beegrensninger (ikke lov å spille musikk i en podcast f.eks.), de krever skyhøye honorarer og de bedriver lobbyvirksomhet for å utvide copyrightlovgivningen.

-Du må vite at de ikke er rettighetsbeskyttet før du gjør det. Hvis det er mer enn 70 år siden opphavsmannen døde, vil de ikke være rettighetsbeskyttet. Å legge ut tekstene til Prøysen vil altså være et klart lovbrudd, forteller han.

I hvem sin interesse er det at et verk ikke skal være tilgjengelig før 70 år etter opphavsmannens død? Etterkommerne, kanskje? Selvsagt er det det, men skal det virkelig taes hensyn til at en persons verk skal fø 4-5 genarasjoner etterpå? Det er nok heller plateselskapene, forlagene og filmselskapene som står for denne regelen. Hvis jeg ikke husker feil så var det faktisk Disney (selskapet) som sto i frontlinjen for dette. De var redd for å tape inntektene sine på SteamBoat Willie. Det setter det litt i perspektiv når man tenker over alle gamle klassikere som Disney har kopiert (blitt inspirert av).

Grunnen til at jeg frustreres så voldsomt over dette er at det hindrer innovasjon. De store selskapene har byråkratavdelinger som kan sjekke ut, inngå avtaler og legge penger på bordet. Desverre er det ikke mye ekte innovasjon å finne hos de store (uansett bransje). Den virkelige innovasjonen kommer fra enkeltpersoner, små grupper eller små bedrifter. De har verken penger eller apparat til å tråkke gjennom copyright byråkratiet. Dette er forøvrig et privatisert byråkrati som overgår alt det offentlige klarer å stable på beina. Desverre er det offentlige medskyldig i å la seg manipulere til å legge lovene til rette for galskapen.

Jeg har en spådom å komme med. De landene som har den mest rigide copyright (og patent) lovgivningen vil oppleve den største stagnasjonen. De som gir totalt blaffen (Kina f.eks) vil oppleve størst fremgang. Ikke fordi det er positivt at de gir blaffen, men fordi alternativet i dag er så mye verre.

Som en entusiastisk podcast lytter er det med stor fryd jeg ser at Podsafe music er på voldsom fremmarsj. Det vil si musikk som man kan spille vederlagsfritt på en podcast. Den gamle musikkindustrien gjør seg selv irrelevant ved å nekte dette. Innen 10 år er de utdødd på linje med Dodo fuglen. Så kjøper vi heller musikken vår direkte fra musikerne eller fra et mellomledd som tar innover seg den nye virkeligheten og tilpasser seg. Det eneste som kan hindre dette er lovregulering, men selv det nytter nok ikke.

Hvis du eller noen andre ønsker å gi meg en julegave til jul bør det ikke være en CD, med mindre den er kjøpt direkte fra artisten. Som forbruker har jeg fått nok. Slik musikkindustrien oppfører seg er det forbud mot å kjøpe en CD i min familie.

Pendelen er i ferd med å snu. Med den farten den har, ville jeg ikke stått i veien for den. Samtidig håper jeg at noen begynner å ta til fornuft. Som en skribent og programmerer vil jeg jo gjerne ha en beskyttelse av mine åndsverk. Creative Commons er en positiv drivkraft i riktig retning.

-Har jeg sagt nei, så har jeg sagt nei!

2005-12-12T13:22:00.000+01:00

Alt du sier kan og vil bli brukt i mot deg. Dette gjelder også dine barn.

Jeg er av den oppfattning at alt ordner seg med barneoppdragelsen bare man er konsekvent. Det nytter ikke å vingle frem og tilbake for da forstår ungene at det bare er å mase i vei så får de viljen sin til slutt.

Minstemmannen vår på fire og et halvt har forstått det nå. Kanskje er det derfor han prøver å bruke samme taktikk selv? I går ville han ikke pusse tenner og ikke gå og legge seg.

-Har jeg sagt nei, så har jeg sagt nei, kom det fra ham.

Barnepedagogikk trinn to måtte derfor iverksettes. Jeg bar ham opp på badet, pusset tennene hans, leste en bok og la han til sengs. Ingen nåde her nei.

Hjorten ble både offisiell og uoffisiell vinner

2005-12-08T16:59:00.000+01:00

Hjorten vant Gullbloggen i åpen klasse og dro også i land seieren i den alternative kåringen.

Gratulerer Hjorten. Dette var vel fortjent og det tror jeg ikke det er mange som er uenig i.

Listen i denne klassen ble lang og det viser vel hvor vanskelige det kan være å klassifisere blogger. Alle hører vel egentlig hjemme i den åpne klassen.

Benytt anledningen til å sjekke ut noen blogger du kanskje ikke har vært innom før.

(4.0) Hjorthen
(3.8) Dagens onde kvinner
(3.5) Tenke.no
(3.5) Tidevann
(3.4) loRdx - Son of Man
(3.4) Spaltet.net
(3.4) Vampus
(3.3) Filter
(3.3) Typisk Tor Andre
(3.2) Eiriks forfatterblogg
(3.1) famlande kristin i skoddeheimen
(3.0) Bak skyggene
(3.0) Planet Gong
(2.9) Huftisblogg
(2.8) kristiane.org
(2.8) Morbus Norvegicus
(2.7) Arnes Anarki
(2.6) Bien og Blomsten
(2.6) Knut Alberts Beer Blog
(2.5) Eit eige rom med utsikt
(2.5) Ines infame innfall
(2.4) Diskutabelt
(2.2) Doddos Brann-blogg
(2.2) Kaffepause.net
(2.2) morgenutgaven
(2.2) Mr.X
(2.2) Oslo Foodie
(2.1) Calcuttagutta
(2.0) Andedammen
(2.0) BzaBlog
(2.0) Gymsokkens Venner
(2.0) sjelsord.com
(1.8) Antiqueen - Show and tell
(1.8) Camilla- Et intellekt av mitt kaliber kan ikke
(1.8) Downs Duck
(1.8) Gutta fra Calcutta
(1.8) Kanskje det bare er meg ...
(1.8) Vafler fra San Francisco
(1.7) Bjørns Verden
(1.7) Daimgjengen
(1.5) Boblebloggen
(1.5) Daniels bok
(1.5) Geirs tilbakeblikk
(1.5) Lars Guthorm Kavli sin blogg
(1.5) Laserbloggen
(1.5) Marianne`s lund
(1.5) Moskusblogg
(1.5) roenning.net
(1.5) Tangens frihjørne
(1.3) Luksusproblemer er også problemer
(1.0) v a l e n c i a
(1.0) en helt normal folkebevegelse::
(1.0) mot
(1.0) © Kristian Jørgensen™ - Hei.. eg har blogg.
(1.0) A Copy
(1.0) A Dog's Life
(1.0) alfiiis piiilspreik
(1.0) bilder fra frank
(1.0) Bottom Buzzer
(1.0) Bubblemania
(1.0) Camillas liv
(1.0) Diagnose: KREFT
(1.0) Ei bondejente i Storstaden...
(1.0) Erunyauves Hyperverden
(1.0) Et år i Jegerbataljonen
(1.0) Gollowitz verden
(1.0) Helge Torvund
(1.0) images made by frank
(1.0) Ivarrrs
(1.0) jakt- og turloggen
(1.0) Jan Gunnars MMS-blog
(1.0) Jollymix
(1.0) ka skjer
(1.0) Karma-World
(1.0) KEPs Mobilbologg
(1.0) kvasibjørnar
(1.0) Lars Kimo Jørgensen
(1.0) Lexidh.net - En stor dose Lexidh
(1.0) Lienbloggen
(1.0) Lille Himmel!
(1.0) Linn - fra klar himmel
(1.0) MagFly-bloggen
(1.0) Me Magazine
(1.0) Mirabellas lille side om tøffe tak i livet
(1.0) Muzakk
(1.0) My Ambience
(1.0) per magnes treningsBLOGG
(1.0) Pernilles Weblog
(1.0) pmt:blog
(1.0) pr0nTV
(1.0) Rabarbra
(1.0) Si nei til Liverpool
(1.0) Sponbustion
(1.0) Stig Kampesveen
(1.0) Style Bytes
(1.0) Supersurfer
(1.0) Svatles vei til 90
(1.0) TCABs Contorted Garble
(1.0) TERRORD
(1.0) tezt.net
(1.0) thelocomotives
(1.0) Thor Sez: A Blog About nothing
(1.0) Tilbakeblikk
(1.0) Trial historia mi...

Web Two Point Oh!

2005-12-07T23:48:00.000+01:00

Web 2.0 er et samlebegrep for dagens internettbaserte selskaper. En generator gir deg både firmanavn og forretningside. Utrolig nok ser dette også ut til å være en gangbar (liten) forretningside i seg selv.

Andrew Wooldridge har laget en enkelt liten side som automatisk genrerer et selskapsnavn, samt noen stikkord for hva forretningsideen går ut på. Systemet er utrolig enkelt og genererer mange hits fordi vi som titter innom trykker på reload knappen for å se nye kombinasjoner. Så finner noen siden og linker til den (slik jeg gjør) og vips så er det bare å hente inn reklamekroner fra Adsense lignende annonser. I dette tilfellet fra Yahoo.

Nå genererer neppe denne siden nok til å si opp jobben og leve herrens glade dager, men den gir nok en merkbar inntekt. Lykkes man med flere slike stunt så kan det faktisk bli en hyggelig biinntekt.

Det får meg til å tenke på ABC Startsiden. For noen år siden solgte grunderen siden for 15 millioner kroner. Et uhorvelig høyt beløp tenkte jeg og manga andre den gangen. Det var jo bare en mann som hadde samlet noen linker. Hva de er verdt nå vet ikke jeg, men de drar inn såpass på reklame at de garantert er vært ganske mange ganger kjøpesummen på 15 millioner kroner.

Jeg tror vi vil se flere slike eksempler i den nærmeste fremtiden. Noen lykkes med å skape business på banalt enkle konsepter og løsninger. Så enkelt at hvem som helst kunne gjort det vil vi tenkte, men da tar vi feil. Det å tenke enkelt nok er noe av det vanskeligste vi gjør. Det ligger i vår natur å komplisere ting til det ugjenkjennelige. Så de som klarer å komme med enkle konsepter som fungerer, fortjener pengene de får ut av det. Kanskje kan du finne din ide gjennom Web Two Point Oh!

Alternativ U21 Gullbloggen rangering

2005-12-07T15:17:00.000+01:00

Kristin vant U21 Gullbloggen. Her er listen i den alternative kåringen.

(3.3) bærturen
(2.7) velmont
(2.6) Morgenutgaven
(2.0) Moonwalker
(1.8) Grumsy One: 42
(1.8) Mitt lille univers!
(1.8) På rømmen...til livet!
(1.5) Did you hear my scream?
(1.5) Et år i Jegerbataljonen
(1.5) forgotten
(1.0) Bloggen til Guffen
(1.0) Designalized
(1.0) grublasjoner
(1.0) Inside Vibbis mind
(1.0) jveisdals weblog
(1.0) my life=)

Mange av disse bloggene fikk bare en stemme og mye kan tyde på at det var en misforståelse her. Det var meningen at 1 var dårlig og at 5 var knallbra. Sannsynligvis har de om stemte tenkt motsatt og ment at 1 var den de synes var best.

Dersom det blir en senere spørring så skal jeg være tydeligere på det.

PS! En komplett rangert liste vil bli lagt ut på bloggblogg når kåringen er over og vi nærmer oss helgen.

Tar mobilen over?

2005-12-06T21:17:00.000+01:00

Smarte mobiltelefoner blir stadig mer populære. Noen hevder også at de vil erstatte bærbare i løpet av de nærmeste tre årene. Jeg har nettopp laget mitt første program til min Qtek 9090.

I går leste jeg i Finansavisen (papirutgaven) at det selges ca. 50.000 smarte telefoner i Norge i år pg at det er en kraftig vekst. Definisjonen av en smart telefon inkluderer blant annet at den kan brukes til email, at den har endel lagringsplass og at det ligger til rette for tredjeparts utviklere. Av disse 50.000 er flertallet Windows baserte.

I dag har jeg tilbragt mesteparten av dagen på et seminar og det lile jeg hadde igjen av tid tilbragte jeg hos en kunde som holdt til like i nærheten. Det var en typisk dag der det er behagelig å kunne følge med på email gjennom mobiltelefonen. Tre ganger i løpet av dagen sjekket jeg mailen og sendte avgårde noen beskjeder. Som den teknofikserte nerden jeg er kunne jeg selvsagt gjort det samme via min Tablet PC. På den har jeg et UMTS kort så det sto ikke på nettverkstilknyttningen. Allikevel fant jeg det mer praktisk å bruke telefonen. Den er jo så mye lettere å fiske opp av lomma for å sjekke om det er noe viktig på gang.

En smart telefon er ikke det samme som en laptop eller tablet. Funksjonaliteten og kapasiteten har sine begrensninger, men for mange oppgaver er den god nok. De to nyttigste funksjonene er utvilsomt kalender og email. Deretter blir det litt mer vagt hva man bruker telefonen til. I mine øyne er det naturlig å også bruke den til å skrive timelister og kjørebok. Det kan gjøres med den innebyggde Pocket Excel. Andre interessante arbeidsoppgaver på en smart telefon har jeg måtte tenkt litt over. Foreløpig har jeg kommet til et par nyttige programmer:

Spørreundersøkelsesverktøy

Registrering

Har du noen andre forslag til meg?

Av disse har jeg nå nettopp laget en førsteutgave av verktøyet for spørreundersøkelser. Tanken min er at man ofte trenger å samle inn informasjon i forskjellige former og med et slikt verktøy på telefonen har man det lett tilgjengelig. Man kan bruke det for å intervjue sidemannen på jobben, toget eller på gata. Man kan sitte og gjennomføre telefonintervjuer uten å ha annet enn telefonen og en handsfree løsning og man kan bruke den mens man sitter på en restaurant og vil evaluere maten og servicen. På telefonen kan det ligge et utvalg av standard spørreundersøkelser slik at man kan hente frem den man trenger der og da.

Programmet er laget slik at hver spørreundersøkelse har sin egen XML fil med spørsmål. Det er derfor relativt lett å lage nye undersøkelser. Utvalget av spørsmålstyper er noe begrenset. Foreløpig kan man stille følgende spørsmålstyper:

Tekst (en linje)

Essay (lengre tekster)

Tall

Dato

Dropdown (velg et svar fra en lengre liste)

Radiobuttons (velg en av opptil 10 alternativer)

Checkbox (velg en eller flere av opptil 10 alternativer)

Rating (gi opptil 10 alternativer en karakter på en tall skala)

Foreløpig har jeg ikke tenkt på å utvide dette, men vi får se hva behovet viser seg å være.

Det var bemerkelsesverdig hvor raskt og enkelt det var å lage dette programmet. Det har tatt noen få kvelder og det er tydelig at Microsoft's Visual Studio 2005 kommer til å åpne slusene for spesialtilpasset software for mobiltelefoner. Utfordringen ligger ikke lengre på selve utviklingen, men jeg forventer at det blir endel hindre når jeg kommer til testingen på forskjellige enheter. Foreløpig tror jeg derfor at jeg nøyer meg med å leke litt med funksjonaliteten på min egen telefon.

Jeg har ikke laget et program som analserer og presenterer den innsamlede informasjonen, men den lagres i XML så det bør ikke by på problemer den dagen jeg bestemmer meg for å gjøre det.

Det andre programmet jeg har tenkt på har jeg ikke begynt på ennå. Aftenposten skrev i går en artikkel om at man burde ta bilder av eiendelene sine i forbindelse med forsikringen. Man må faktisk ha en oversikt over hva man eier. Det holder ikke å ha en innboforsikring på 1 million kroner, hvis man ikke kan dokumentere at man har verdier for den summen. Dette viste jeg faktisk fra før, da en av mine kollegaer på en tidligere jobb opplevde å miste alt han eide i en brann. Allikevel har jeg ikke gjort dette ennå. Jeg er vel som de fleste andre, lat.

Tanken slo meg imidlertid om å lage et registreringsprogram for telefonen. Den har jo et innebygd kamera (av håpløst dårlig kvalitet). Oppløsningen vil ikke være så viktig hvis det bare dreier seg om å dokumentere at man innehar en eiendel. Derfor ser jeg på muligheten for å lage et enkelt lte registreringsprogram som jeg kan ta bilder med og så fylle ut informasjon om hva det er. F.eks. kan det være en dropdown boks med valg av hva objektet skal kategoriseres som, dato for kjøp (hvis kjent), automatisk lagring av registreringstidspunktet og en mengde andre informasjoner. Så kan jeg trekke frem telefonen og registrere når det passer meg.

Grensesnittet for å presentere inventaret trenger jeg heller ikke å stresse med. Så lenge informasjonen lagres i XML og dumpes på en ekstern server eller brennes på en CD som lagres eksternt så har jeg ihvertfall lagret informasjonen. Så kan jeg heller trekke informasjonn ut når/hvis jeg trekker det.

Smarte telefoner er fortsatt i et tidlig stadie, men jeg tror det er like før det tar skikkelig av. Kanskje blir det også et spennende software marked her?

Vinneren kom nest sist

2005-12-06T14:33:00.000+01:00

Eirik Solheim vant Gullbloggen i teknoklassen, men i den alternative kåringen fikk han bare 1,3 av 5 i karakter.

Stemmegiverne i den alternative kåringen har vært svært så kritisk til de nominerte bloggerne. Vinneren var bare så vidt over gjennomsnittskarakteren. Selv stemte jeg ikke i denne kategorien, verken på Gullbloggen eller i den alternative kåringen.

(3.1) Tversover
(2.3) Dagbladets spillblogg
(2.0) 37mm blog
(1.8) www.torgeir.net
(1.5) Me Mag
(1.5) Surftrail
(1.3) Eirik Solheim
(1.0) Sponbustion

Alternativ kåring av beste politikkblogg

2005-12-05T16:00:00.000+01:00

Gratulerer VamPus med seieren i politikkkategorien i Dagbladets Gullbloggen kåring. Jeg synes den var fortjent.

Her er resultatene (med karakterer) fra den alternative kåringen:
(3.9) Hjorten uttaler seg
(3.8) Dagens Onde Kvinner
(3.7) Morten Dragni
(3.4) October
(3.3) Bjørn Stærk Blog
(3.3) document.no
(3.3) VamPus Verden
(3.0) hva mener partiene
(2.9) Hablog
(2.7) Morbus Norvegicus
(2.5) Ivar Johansens blogg
(2.4) eldens blogg
(2.4) Min mening
(2.4) Slik jeg ser det - Roping og klaging
(2.4) Vår blogg
(2.0) Bente sin Blogg
(1.9) Den røde tumleplassen
(1.6) Anders Jacobsen
(1.6) Bloggen
(1.6) Gymsokkens Venner
(1.6) Knowledge
(1.5) Blind as Human
(1.5) Fjordman
(1.5) Verdens Valg
(1.4) Socialist Norway
(1.0) Opposisjonen

Ny feed

2005-12-04T19:15:00.000+01:00

Jeg har nå byttet til Feedburner's feed. Kan de som leser denne bloggen være så snille og bytte over?

Nå bruker jeg Feedburner's feed for å kunne presentere en RSS basert feed, istedenfor den Atom baserte som Blogger bruker. Dette vil forhåpentligvis gjøre det lettere å integrerer med Bloggrevyen og kanskje også ITPro. Dessuten gir det meg muligheten for å følge litt med på antall subcribers.

Av prinsipp deler jeg ut hele teksten i feed'n. Jeg synes det er så mye mer behagelig å lese blogger (og andre kilder) i sin helhet gjennom SharpReader. Forhåpentligvis blir det standard at alle leverer alt innhold tilgjengelig gjennom RSS etterhvert.

Bruk følgende feed adresse:
http://feeds.feedburner.com/AndersBrenna

(Den gamle feed'n vil fortsette å fungere for alle dere latsabber som ikke gidder å bytte, men jeg vil etterhvert sørge for at den bare viser ingressen. Hele innholdet vil bare være tilgjengelig i den nye)

Sommerjobb som gründer

2005-12-03T14:46:00.000+01:00

Paul Graham driver Y-Combinator, et litt spesiellt Venture Capital selskap. De gir teknologi-studenter lønn for å bruke sommerferien til å utvikle første versjon av sitt produkt.

Studentene jobber i tre måneder og får $6.000 hver i tillegg til bistand fra Paul Graham og hans team. Dersom det blir et selskap får Y-Combinator inntill 7% av selskapet. Studentene beholder resten og står mye bedre rustet til å lykkes med videre forretningsutvikling.

Kostnaden for å etablere et teknologisselskap med tilhørende infrastruktur har gått drastisk ned. PCer for utvikling, software, internetttilknyttning m.m. har blitt kraftig forbedret samtidig som prisen har falt drastisk. Et kjerneteam på 1-3 utviklere er også i stand til å utvikle kjernedelen av et oppstartsselskaps teknologi og det er derfor ikke like nødvendig med store investeringer fra profesjonelle aktørere. I hvertfall ikke på et tidlig stadie. Har man en ok PC, en hosted server og penger til å dekke livskostnader som mat, klær og bolig så kommer man langt bare man gjør de riktige tingene.

I Silicon Vallley har det vært en industristandard å gå for IPO in 5 year. Jeg husker vi plukket opp den tankegangen når jeg jobbet og studerte der sommeren 2003. Vi gjorde det til vårt slagord og hilste alltid på hverandre ved å si det høyt, samtidig som vi strakk hånden i været og viste frem 5 fingre.

Nå har imidlertid tidene forandret seg. Et regulatorisk helvete med navnet Sarbanes-Oxley har satt en demper på IPO (Initial Public Offering, børsnotering) entusiasmen. Teknologiselskaper foretrekker heller å bli kjøpt opp fra en etablert aktør som Google, eBay eller Yahoo. Det rapporteres at investorer stadig får dette presentert som den foretrukne Exit-strategi.

Y-Combinator har en litt annerledes filosofi enn de fleste andre innen denne bransjen. Studentene får ikke en kontorplass, men oppfordres til å jobbe hjemme, på en kaffesjappe eller et annet passende sted. Det forventes at de gir 100% for å lykkes med sin forretningside. Teknologiorienterte gründere foretrekkes fremfor de med en allerede godt utviklet forretningsteft.

Cisco er vel det selskapet som har lykkes best med sin oppkjøpsstrategi. De har kjøpt selskaper like etter at de har fått sine første produkter ut døra. Deretter blir det en eksplosiv salgsvekst nå Cisco over nærmest over natta gjør produktet tilgjengelig over hele verden gjennom sine kanaler. Cisco kan derfor betale enn god pris, samtidig som de oppnår en skyhøy ROI (Return On Investment). Microsoft blir forøvrig sjeldent eller aldri nevnt som potensiell oppkjøper.

Tendenser fra Silicon Valley kan tyde på at det går mot oppkjøp på enda tidligere stadier. Nye teknologier behøver ikke nødvendigvis å vise så stor fortjeneste eller omsetning. De etablerte aktørene er livredde for å bli forbigått av et innovativt oppstartsselskap og kjøper derfor heller opp de mest lovende. Kongeeksempelet på dette er selvsagt Skype som ble kjøpt av eBay, men jeg synes de var i seneste laget. Skype hadde rukket å nå en astronomisk verdisettelse.

Et lite selskap med 3-10 ansatte kan kjøpes for mange millioner hvis kjøperen kan snu seg rundt å dra in 10-100 gangeren ved å bruke etablerte kanaler. Da er det en fordel å holde VC selskapene ute, slik at de ikke ikke hindrer et eventuellt salg i påvente av en større verdiøkning. Gründerne vil også ha en mye større andel av selskapet og de vil ikke ha kommet til forretningsmessige stadier der deres manglende forretningsmessige kompetanse og erfaring blir pinlig fremtredende og klart.

Y-Combinator får på mange måter sin eierandel i disse selskapene svært billig. $6.000-$18.000 (1-3 personer i kjernetemaiet) er ikke mye penger for et selskap som selges for titalls millioner etterpå. Man må imidlertid ta hensyn til risikoen som er involvert og man kan heller ikke se bort fra verdien av Paul Graham (som har lykkes gjennom å lage et selskap som ble solgt til Yahoo) og hans partnere.

Man sier at bare 10% av prosjektene som VC selskaper investerer i lykkes. Forskningstall jeg har sett tyder på at det er lavere, 7%. 60% går konkurs og de resterende blir gjerne solgt for "pennies on the dollar", dvs. for mindre enn det som ble investert i dem.

Med tanke på at Venture Capitalists, på tross av ordet "Venture", som regel ikke går inn på de tidligste stadiene, så må man regne med en mye høyere risiko for selskapene i Y-Combinator's portefølje. Hvor stor risikoen er vet ikke jeg, men hvis vi antar at de selskapene som er med ikke har skrevet en ferdig forretningsplan en gang, så kan vi ta en titt på tall fra professor John Nesheim som i sin første bok High Tech Startup kom frem til at:

6/1.000.000 ideer når børsnotering

1/1.000 ideer med en skreven forretningsplan når børsnotering

1/10 VC finansierte forretningsplaner når børsnotering

(OBS! Jeg tar disse tallene fra hukommelsen her jeg sitter på eldstemanns basketkamp og skriver dette innlegget. Skal sjekke dem opp etterpå)

Det betyr at sjansen for at disse prosjektene skal lykkes er et sted mellom seks milliontedeler og en tusendel. Så kan vi kanskje øke sjansen litt fordi vi ikke krever en børsnotering for å regne det som en suksess. Poenget som allikevel bør fremkomme klart, er at av alle prosjektene i porteføljen vil mange mislykkes, så de som lykkes må kompensere for de andre på samme måte som en VC's portefølje, bare med høyere relativt avkastningskrav.

Det største problemet for ambisiøse gründere i Norge i dag er ikke mangelen av kvalifiserte Venture Capitalists. Det er mangelen på såkornkapital (overlevelsespenger) og Business Angels (private investorer som kommer inn med egne penger, egen innsats og egne erfaringer). Det finnes støtteordninger fra det offentlige som f.eks. etableringsstipend på 100.000kr fra Innovasjon Norge og det er forretningsplankonkurranser som Verdiskaper og Venture Cup der man kan vinne pengebeløp til videre utvikling. Utover det kan man få dagpenger under etablering hvis man er arbeidsløs eller man kan melde seg opp til studier og bruke studielånet mens man gir blaffen i studiet. Mulighetene er altså der, men de er begrensede og det er for lite penger å hente. Jeg hadde helst sett at noen i Norge startet opp noe på linje med Y-Combinator.

En inkubator skal dekke noe av dette, men personlig føler jeg ikke at de helt gjør det. De er for fokuserte på dette med kontorplass og regner andelen de skal ha i selskapet ut i fra verdien på dette. I tillleg skal de bidra med kompetanse og nettverk, men det er nok litt tilfeldig og personavhengig hvor gode de er på det.

Konseptet til Y-Combinator egner seg ikke for alle typer bedrifter. Det opplagte scenarioet er IT-bedrifter med fokus på internettbaserte tjenester. Disse tjenestene kan komme raskt opp og gå og så videreutvikles fortløpende. Det vil neppe komme inn nok penger etter bare tre måneder til å sikre videre drift, men det vil ofte være en mulighet for å vedlikeholde prosjektet på deltid etter at den første kneiken/versjonen er overvunnet. Så kan man ta det som utgangspunkt for å hente penger fra VC eller for å selge prosjektet i sin helhet.

Vis oss et virkende produkt og betalende fornøyde kunder.

Sitatet er fra et norskt VC selskap, men kunne vært fra hvem som helst i den delen av bransjen. Når man så har det klart, får man gjerne høre et nytt sitat:

Kom tilbake når dere omsetter for 20 millioner kroner, så skal vi spytte inn 30 millioner.

Slik er det. Problematisk for gründere på jakt etter penger, men jeg har ingen problemer med at det er slik. Et Venture Capitalist selskap er et kommersiellt selskap som skal forvalte penger de har fått fra andre. Deres jobb er å investere i prosjekter med stort avkasningspotensiale og samtidig redusere risikoen mest mulig. Men nettopp fordi det er sliki, trenger vi en annen type selskaper for å hjelpe gründere igjennom en tøff oppstartsfase.

Noen bør gjøre noe, og jeg tror det er et økonomisk potensiale for de som gjør det. Jeg har ikke pengene som må legges på bordet, men jeg hjelper gjerne de som ser potensialet og som er villig til å legge en million eller to på bordet. Det kan være en privatperson, et investeringsselskap eller kanskje til og med det offentlig vil fatte interesse for et slikt prøveprosjekt? Det hadde vært noe annet enn å gå med avisen, jobbe på McDonalds eller som internt postbud i et stort og prestisjefult selskap.

Web 2.0 kommentarer

2005-11-19T17:28:00.000+01:00

I en artikkel der Paul Graham kommenterer Web 2.0 har han noen utsag jeg vil trekke frem og kommentere.

At Y Combinator we advise all the startups we fund never to lord it over users. Never make users register, unless you need to in order to store something for them. If you do make users register, never make them wait for a confirmation link in an email; in fact, don't even ask for their email address unless you need it for some reason. Don't ask them any unnecessary questions. Never send them email unless they explicitly ask for it. Never frame pages you link to, or open them in new windows. If you have a free version and a pay version, don't make the free version too restricted. And if you find yourself asking "should we allow users to do x?" just answer "yes" whenever you're unsure. Err on the side of generosity.

(Y Combinator er et seed fundingsselskap som Paul har startet)
Det er en helt tydelig trend at det gjelder å plage brukerne minst mulig med registrering og lignende. Selv måtte jeg i dag reinstallere Mamut programmet på maskinen min etter at jeg hadde byttet ut harddisken. Da var jeg nødt til å gå på web'n og registrere meg på nytt for å laste den ned (eller kanskje det bare ikke var intuitivt nok). Sånt irriterer og hindrer en vid utbredelse. Jeg er skikkelig lei av alle stedene som krever en registrering. Hvis jeg fikk valget mellom to alternativer, en med registrering og en uten, så er det ingen tvil om hva jeg ville valgt. Motarumentet er selvsagt at selskapene trenger informasjonen, men det samme sa man om reklamen før Google revolusjonerte den.

Odd as it might sound, we tell startups that they should try to make as little money as possible. If you can figure out a way to turn a billion dollar industry into a fifty million dollar industry, so much the better, if all fifty million go to you. Though indeed, making things cheaper often turns out to generate more money in the end, just as automating things often turns out to generate more jobs

Det er tydeligvis en trend om at det er kostnadslederne som stikker av med de store gevinstene. Dell er kostnadsleder på PCer, Rema på mat, IKEA på møbler og sånn fortsetter det. Min gamle professor i USA, John Nesheim, kalte det for the Law of Zeroes: For hver null man kan fjerne fra prisen på et produkt, så vil den totale markedsstørrelsen øke med en null. Jeg tror han har rett.

Google doesn't try to force things to happen their way. They try to figure out what's going to happen, and arrange to be standing there when it does. That's the way to approach technology-- and as business includes an ever larger technological component, the right way to do business.

Dette er det samme som Wayne Gretzky ble så berømt for. Han skøytet for å komme dit pucken ville komme, ikke der den var.

Så hva er det som kommer til å skje i de forskjellige industriene? Musikkindustrien spiller ihvertfall ikke som Gretzky. Kanskje gjør mediene i Norge det med sin massive satsning på blogger?

En laptop til hvert barn

2005-11-18T21:33:00.000+01:00

Nicholas Negroponte's prosjekt imponerer. Det er banebrytende og ser nå også ut til å være gjennomførbart. Kanskje Norge og andre vestlige land også burde kjøpe en til sine barn?

Alle har vel fått det med seg nå. TV2 viste seansen fra FN med Kofi Annan og Negroponte og vi IT-interesserte har lest om prosjektet en god stund allerede. Selv synes jeg Wired skriver best om det. En laptop til 100$ som skal selges i minimumsordrer på 1 million enheter til utviklingsland slik at de kan gi den til barna som et læringsverktøy. Prisen ligger foreløpig på 110$ enheten, men den vil gå ned mener Negroponte.

Negroponte: ... You could have commercial machines sold for $225. Let me pretend $25 of that went to One Laptop Per Child, and that lowers the cost of the laptop from $100 down to $75

Utbredelsen av datamaskiner i Norge er relativt god sammenlignet med andre land. Allikevel er det endel som ikke har tilgang til en PC og på skolene er det de færreste som har en til hver. Hva om staten brukte penger på å kjøpe en slik maskin til alle som begynner på ungdomskolen i første omgang? Pengene kunne man sikkert raskt spart inn igjen på effektiviseringspotensialet som ligger i digitale lærebøker, elektronisk kommunikasjon mellom lærerne og elevene og gjennom ny software som forenkler rutinearbeid.

WN: Is it too early for me to preorder one?

Negroponte: You have nobody to order it from. I cannot tell you -- I even get checks in the mail from people who are ordering them. The fact that it's not going to be on the commercial market is something that really bothers people, because when they see it, a lot of people who see it say ... "I want to be able to buy one." Well, the truth is, if you could buy one it wouldn't be $100, it would be $225. And you'd still buy it.

Her i huset har de to eldste to maskiner på deling, men de er begge stasjonære. Jeg kommer til å kjøpe i hvertfall en slik 100$ maskin så fort jeg får muligheten. Om ungene da vil få den eller om jeg vil ha den selv er et åpent spørsmål. Hvis man på det private markedet betaler en høyere pris for å subsidere prosjektet ville det helt sikkert også blitt trendy å gå rundt med en slik maskin. Prisen må vel da med moms, subsidier til prosjektet og fortjeneste til forhandler ende opp på ca. 3.000kr, men det vil det helt klart være verdt. Den er ikke så fancy som min tablet PC som jeg er så glad i, men den bør være perfekt for bloggere og forfattere som er på farten.

Wired: Is the goal literally to make computers available to every child that wants one in the world?

Negroponte: It's every child in the world whether they want one or not. They may not know they want one.

Dette er viktig. IT er i dag et eget fagfelt, men mye av det er allerede på vei til å smelte sammen med andre fagfelt. Det blir nok færre rene IT-ansatte, mens nesten alle vil jobbe med IT innen sitt fagfelt (Wow! For en visjonær tanke! (NOT)). IT er og blir et verktøy og flest mulig bør få tilgang på det.

Prosjektet kan hjelpe med å stable utviklingslandene på beina. Det er ikke gjort over natten, men jeg tror ikke det vil gå så mange år før man ser dramatiske forbedringer. Vi i den vestlige verden vil også forbedre oss hvis vi også investerer i prosjektet og det vil ikke gå på bekostning av den tredje verden hvis prisen er slik at vi subsiderer dem. Gjør også klar en post på bistandsbudsjettet. Dette er en billig investering i en bedre verden for alle.

Gratis for grundere

2005-11-16T22:13:00.000+01:00

Hamar Dagblad skriver om en ny fagskole for grundere som går over to semestere. Jeg blir alltid glad når jeg leser om nye grundertiltak og tilbud, men jeg blir også litt frustrert.

Med en pris på 50.000kr så er dette en stor utgift. Sannsynligvis er det verdt det, men det er nå en gang så at det største problemet grundere møter i startfasen er penger. Såkornkapital kalles det, men jeg bruker konsekvent ordet overlevelsespenger i stedenfor. Det er nemmelig det det dreier seg om.

En av mange gode grunner til at jeg sa ja til å være prosjektleder for Pangstart prosjektet var at det var gratis for grunderne. De trenger alle pengene de kan få, og de trenger å kutte ned på utgiftene sine.

50.000kr kan holde grundere i live i 3-4 måneder, noen ganger også lengre. Er det da fornuftig å bruke pengene på en fagskole? Ja, hvis de har penger nok igjen til å fullføre. Da vil lærdommen gjøre dem i stand til å ta de riktige valgene. Desverre tror jeg svaret litt for ofte blir nei, da disse pengene vil bli kritiske i oppstartsfasen.

Det er vel og bra å si at grunderne bør få det gratis, men noen må betale regningene for tilbudene. Oslo kommune, Akershus fylkeskommune og Innovasjon Norge betalte for Pangstart. Næringsetaten i Oslo kjører halvdagskurs på onsdager som er gratis og tilsvarende finner man endel av rundt om i landet. Selv holder jeg også på med et eget initiativ, Gaselle Info.

Enkelt fortalt så er Gaselle Info et nettsted hvor jeg kommer til å legge ut gratis tjenester for grundere. Det er et idealistisk prosjekt og er bare så vidt i gang. Foreløpig har jeg begynt arbeidet med en wiki som skal inneholde informasjon om forretningsplaner m.m, samt at jeg har lagt ut et verktøy for å lage spørreundersøkelser. Grunderne og studentene som var med på Pangstart har fått hvert sitt brukernavn og passord. Dere andre må vente til det blir litt mer stabilt. Som sagt er dette foreløpig bare et hobbyprosjekt, men jeg håper på å løfte det opp gjennom litt salg av reklame og lignende etterhvert.

Så i mangel av mange nok gratistilbud av god kvalitet til grundere så får jeg bare komme med en oppfordring: Hjelp alle grundere dere kommer i kontakt med! Det er givende og du skal ikke se bort fra at du får igjen for det en dag i en eller annen form. Vi trenger flere gode grundere her i landet og de trenger oss.

UMTS antenne

2005-11-16T17:56:00.000+01:00

Jeg har fått meg en antenne til UMTS kortet mitt.

Med sine 384Kbit er UMTS kortet godt nok i de fleste jobb sammenhenger. Desverre har jeg opplevd tjenesten som ustabil og ofte også utlgjengelig. I sentrum av byer går det stort sett greit, men en skal ikke lengre enn til Stovner på østsiden og Rykkinn i Bærum før tjenesten er ustabil.

Antennen er en enkel tynn kabel med en mini-antenne på enden. Foreløpig har jeg ikke rukket å teste mer enn en halvtime, men jeg har merket bedringen. Tjenesten har holdt seg oppe på UMTS istedenfor å falle ned på GPRS. Allikevel har jeg opplevd noen sekunders opphold i nettverkstilgangen. Det er nok selve UMTS tjenesten som er ustabil.

Jeg er endel på farten og antennen er liten nok til at det ikke er noe problem å ha den med seg. Hvor mye den koster er jeg ikke sikker på, da jeg fikk den av en kollega. Mener å huske at det dreide seg om en hundrelapp eller noe sånt.

På legevakten

2005-11-16T00:23:00.000+01:00

Nå sitter jeg her og koser meg på venterommet til legevakten. Det er alltid like gøy og det går alltid like fort.

Heldigvis går det lang tid mellom hver gang. Jeg er sjeldent syk. I dag sitter jeg her fordi jeg våknet opp med litt vondt i ryggen eller på siden av brystkassen. Jeg vet faktisk ikke, for jeg klarer ikke helt å kjenne etter. Det var ikke verre enn at jeg kom meg på jobb, men å sitte på en kontorstol hjalp ikke akkurat. En halvtime før tiden gikk jeg derfor hjem.

En time i badekaret med en temperatur som nesten skoldet et av mine hoder hjalp litt, men effekten var kortvarig.

Litt senere sovnet jeg på sofaen og når jeg våknet av at telefonen ringte så hadde jeg så vondt at jeg knapt kunne puste. Jeg fikk reist meg opp og da hjalp det litt.

Egentlig er det litt rart at det ikke gjør vondt når jeg sitter i en anti-ergonomisk stilling. Så for å få tiden til å gå fyrte jeg opp PCen. Jeg tenkte jeg skulle blogge litt, men så ble jeg sittende og chatte med en venn på MSN i stedenfor. Derfor sitter jeg nå på venterommet og skriver dette innlegget på mobilen min.

Å finne frem til legevakta her på Linderud er ikke bare enkelt. Blant annet gikk jeg inn feil dør og endte på bingoen. Menneskene der så forøvrig nmer ut som de trengte et besøk på legevakten enn de som sitter her på venterommet.

Kontoret her stenger om en time, så jeg antar at det er maksimumstiden jeg må vente. Hva legen egentlig kan gjøre skjønner ikke jeg helt. Kanskje han kan knekke kroppen min på plass?

Jeg har opplevd lignende for mange år siden, men da gikk det over etter en god natts søvn. Det gjør det noik nå også, bare jeg klarer å sove. Hvis ikke får jeg se et positive i det. Det kan f.eks. gjøre at jeg får skrevet ferdig noen av dokumentene jeg holder på med.

Vi får se hva legen har å si. Hvis dere ikke ser flere innlegg her, så kan vel det bety at han måtte avlive denne hesten. I såfall blir det sikkert godt kjøtt, og mye av det.

Etter legebesøket
Det tok sin tid. Mer enn en time, men til gjengjeld var det en god lege. Han tok seg tid til å sjekke ut sympomene og fremsto som en sympatisk og hyggelig mann, selv om han hadde hatt en veldig lang dag.

En sprøyte i baken og rett ut. Med litt flaks blir jeg bra i løpet av natten.

Oppdatering
Det gikk en stund før jeg klarte å legge meg, men så sov jeg i hvertfall godt. Jeg våknet sent, men føler meg ganske så bra akkurat nå. Utrolig hvor fort det kan gå, selv om man har kjempesmerter dagen i forveien.

Jeg skulle egentlig vært på et seminar i dag, men siden det slutter 1300 lar jeg være. Nå får jeg heller se om jeg kan få ut noen av alle de oppfølgningsmailene jeg må sende.

Takk for omtanken!

-Pappa! Mamma sier at du er rik!

2005-11-15T11:05:00.000+01:00

En entusiastisk guttunge roper ut i leketøysbutikken etter å ha mast høl i huet på mamma.

Det var min guttunge. Han er minstemannen vår og kan vel kanskje bli litt bortskjemt noen ganger, men etter en sånn uttalelse var det et poeng å ikke gi etter.

Mange har erfart hvor farlig det kan være å si noe på fleip til ungene. Nabogutten som var på besøk en gang fortalte oss stolt en gang for noen år siden at nå hadde pappaen hans blitt politimann. Han hadde fått håndjern og greier...

Så hva skal vi gjøre med disse barna? Utviklingen går jo i retning av at de får mobiltelefoner, internett og MP3 spillere med opptaksmuligheter i stadig yngre alder. Kanskje vi skal kneble dem?

Opera-sangerinne slått i Singstar

2005-11-14T16:50:00.000+01:00

Opera i Tiden. er en trio av musikere som går nye og egne veier. De har spilt på Ullevål Stadion, Roskilde og Grieg festivalen, men under et kurs i forretningsutvikling måtte de gi tapt i en uformell Playstation Singstar konkurranse.

-De lurte meg! Magnus viste at man bare trengte å nynne tonene mens jeg trodde at man også måtte treffe teksten, utbrytte mezzosopranen Hildegunn Coucheron fra trioen Opera i Tiden. Hun hadde nettopp blitt slått i både Vanilla Ice's låt Ice Ice Baby og i Tina Turner's Simply the Best på Playstation Singstar.

-He he, uttalte Magnus Ravlo Stokke etter seieren. Han er daglig leder i oppstartsselskapet All Ears AS som leverer personifiserte mobile ringetoner.

Sammen med fire andre oppstartsselskaper deltok Opera i Tiden og All Ears på Pangstart, et prosjekt hvor de skulle utvikle forretningsideene og skrive forretningsplaner. Hvert oppstartsselskap fikk hjelp fra høgskolestudenter og fra ressurspersoner i det offentlige virkemiddelapparatet. Kurset besto av et to dagers introduksjonskurs og en intensiv uke hvor planen ble utarbeidet. Det var intens jobbing fra tidlig på morgenen til langt på kvelden, og for noen også natten. Alle var slitne like før innleveringsfristen og for å holde alle deltagerne våkne og piffe opp til en siste kraftinnsats ble Playstation Singstar tatt frem og det ble arrangert en uformell konkurranse mellom gründerne og studentene midt på natten.

-Vi synes det er kjempespennende at musikere som Opera i Tiden deltar på et kurs i forretningsutvikling, sier prosjektleder Anders Brenna. Nå håper vi at de får glede av det de har lært og at forretningsplanen de har skrevet gir dem en pangstart.

Om Opera i Tiden
Opera i Tiden består av Bente (sopran), Hildegunn (mezzosopran) og Emma (pianist). Med klassisk bakgrunn fra Musikkhøgskolen og Operahøgskolen, og med erfaringer fra egne konserter og operaoppsetninger, har de tre artistene funnet et rom i tiden hvor tidlig kultur treffer midt i hjertet på dagens unge og gamle – selv hos dem som trodde de ikke likte opera.

Se Opera i Tiden's webside for mer informasjon:
http://www.operaitiden.no

Om All Ears
All Ears har utviklet og produsert individualiserte telefonlyder/ringelyder i digitale lydformater, for salg gjennom distribusjonspartnere i hele verden. Produktene, med hovedflaggskipet Nametones™, har solgt veldig bra i Norge og er i salg i flere land i Europa.

For mer informasjon kontakt Magnus Ravlo Stokke (976 46 412)

Om Pangstart
Pangstart er et prosjekt i regi av Næringsetaten i Oslo Kommune i samarbeid med Universitetet i Oslo, Handelshøgskolen BI og Høgskolen i Akershus, med støtte fra Innovasjon Norge, Akershus fylkeskommune og Oslo kommune. 6 utvalgte gründere fikk hjelp av studenter og ansatte i det offentlige virkemiddelapparat til å planlegge oppstarten av selskapene sine og skrive en forretningsplan. Først gjennomgikk deltagerne et to dagers introduksjonskurs før det ble arrangert et praktisk ideutviklingsseminar hvor gruppene gjennomførte markedsundersøkelser og skrev en forretningsplan.

Målet med Pangstart prosjektet er å gi selskaper i oppstartsfasen en god start og øke deres sjanse for å lykkes. Vi ønsker å gi studenter teoretisk og praktisk erfaring så de står bedre rustet den dagen de selv starter et selskap. Prosjektet gir ansatte i det offentlige virkemiddelapparatet praktisk erfaring og en bedre forståelse for utfordringene gründere står overfor. Samtidig bygger vi tverrfaglige nettverk for alle deltagerne.

For mer informasjon, kontakt prosjektleder Anders Brenna (900 77 860).

Om de andre deltagende oppstartsselskapene
For mange selskaper i oppstartsfasen er hemmeligholdelse viktig for å bevare konkurransefortrinn. Forespørsel om kontakt med de andre selskapene kan videreformidles gjennom prosjektleder.

Dette er en pressemelding jeg sendte ut etter at Pangstart prosjektet nå er ferdig. Det var en tøff uke, men alle var ekstremt motiverte og sto på hele veien. Nå har grunderne hver sin forretningsplan og studentene har fått seg noen erfaringer. Forhåpentligvis blir det noen suksesser ut av dette. Det blir spennende å se om noen finner det interessant nok til å trykke det.

C.S.I. Stovner

2005-11-13T12:49:00.000+01:00

Eldstemann fikk en PSP på fredag så nå kan han vise frem sine kreative filmstunt til vennene sine uten å måtte henvise dem til PCen.

Hans siste eksperiment var å lage en parodi på introduksjonen til C.S.I. Miami. Han og noen klassekamerater kledde seg ut og filmet diverse etterforskninsscener utkkledd med falsk bart og parykk. Så la han på musikken fra serien og redigerte inn navnet på skuespillerne. Til å være et tidlig forsøk av en uerfaren 13-åring ble det ganse bra og veldig morsomt. Desverre kan jeg ikke legge det ut for visning her.

Over-rigide regler for copyright hindrer dette. Jeg er en tilhenger av copyrightlovgivning, men "fair use" åpningen er snevret sammen på en uhensiktsmessig måte. Derfor får ikke dette innslaget større seerkrets enn de han selv kan vise det til på sin Playstation Portable. Synd.

Men kan han ikke bare lage noe som ikke bryter med andres copyright?
Selvsagt kan han det, men det er ikke nødvendigvis like lett. Det er lettere å komme i gang med å ta utgangspunkt i noe man liker og digger (vi er alle store fans av denne serien) og så vri det til noe eget. Man må begynne et sted og terskelen som må overvinnes i starten er tøff nok. Det vet jeg selv, etter alle mine mislykkede forsøk på å komme i gang med podcasting.

Han kjøpte også et spill til sin PSP, men det er definitivt filmsnuttmuligheten som er fristelse nummer 1. Og da egenlagde mesterverk. Videoblogging har nok en rask vekst forran seg. Jeg gleder meg.

Sluttspurten er i gang

2005-11-11T01:30:00.000+01:00

Den første gruppen leverte sin forretningsplan klokken 00:20, men jobber fortsatt med presentasjonen. Det er like før de andre gruppene er klare med sine planer, men det blir nok noen timer til.

En hektisk uke nærmer seg slutten. Fredag er det bare presentasjonene som gjenstår. Det har faktisk vært så hektisk at det først er nå jeg har hatt muligheten for å sette meg ned og skrive et lite innlegg her.

Alle er trette og slitne, så får å piffe opp stemningen og vekke alle sammen dro vi i gang en runde med Singstar. Jeg ledet an med The Final Countdown og Eye of the Tiger. Deretter ble det noen runder med Dolly Parton's Working 9 to 5. Det var ikke alle som ville gå god for kvaliteten på vokalisten.

Klokken er nå 01:30 og det blir vel ca. to timer til vi kan si oss ferdige for natten. Jeg håper ihvertfall det.

Forbanna printer

2005-11-08T23:53:00.000+01:00

Kan designerne av HP LaserJet 3380 vennligst møte ved helvetes porter snarest?

Det er bare et sted hvor Murhy's lov gjelder mer enn for datamaskiner, og det er for printere. I morges fikk jeg oppleve et finurlig lite problem med en multifunksjons laserprinter som jeg egentlig er ganske så fornøyd med.

Et overhead ark (riktig type, for laserprintere) satte seg fast inne i printeren. Normalt burde ikke dette være noe problem. Det skal bare være å åpne luka, ta ut toneren og dra frem arket. Det gikk ikke denne gangen. Arket hadde surra seg fast rundt den ene trommelen og det var ikke mulig å nå den. Jeg begynte derfor å skru. Og det ble mange skruer etterhvert, og den ene var vanskeligere tilgjengelig enn den andre. Til slutt lå det litt over 30 skruer rundt bordet. Fikk du med deg det tallet? Litt over 30 skruer!

Jeg nekter å tro at jeg er den eneste som har opplevd at arket setter seg fast på den måten, og det forundrer og irriterer meg derfor voldsomt at man har gjort det så krøkkete å ordne opp i det. Tiden jeg brukte på å fikse printeren var ikke verdt det, men det gikk en faen i meg på at det arket skulle ut! Det måtte faktisk en tang til på slutten. Når jeg da endelig hadde fått arket ut etter noen timer(!) så bestemte jeg meg tilslutt for å sette den sammen igjen. Utrolig nok fant jeg ut av puslespillet og den virker faktisk. Noen skruer er det til overs, men det får så være.

I min bransje sier man gjerne at det er tre ting man bør unngå å sitte med ansvar for på en IT-avdeling fordi man bare får oppmerksomhet når noe går galt: backup, printere og lisenser. Dagjobben min er lisensadministrasjon og tidligere jobbet jeg mye med printerløsninger. Legg så til at madammen er ansvarlig for backup systemene på jobben sin og det danner seg et bilde av en stakkars IT-familie som trenger trøst og en klapp på skulderen innimellom.

Hjelp en grunder

2005-11-08T12:21:00.000+01:00

Noen av grunderne på Pangstart prosjektet som jeg er ansvarlig for trenger hjelp i forbindelse med en markedsundersøkelse.

Kanskje du kan bidra med å delta i en kort spørreundersøkelse om ringetoner til mobilen. Det trekkes en vinner som får et gavekort på 300kr hos Platekompaniet.

Gå her for å delta. Fristen er onsdag 14:00 denne uken.

Vi bruker det samme verktøyet for spørreundersøkelser som jeg har brukt til å lage noen enkle undersøkelser om bloggemiljøet. Systemet kan selvsagt ikke måle seg med Questback og lignende, men grundere står gjerne i en økonomisk situasjon som gjør at de virkelig må utnytte kronene maksimalt. Da ender det som regel opp med at markedsundersøkelser blir nedprioritert, i hvertfall den delen som koster penger. Det er ingen god løsning og derfor har jeg tatt på meg oppgaven med å legge til rette for gratis bruk til de som står i oppstartsfasen.

Pangstart er i gang

2005-11-07T23:15:00.000+01:00

Midnatt nærmer seg og det samme gjør slutten av første dag på Pangstart prosjektet.

Vi har booket inn på Olavsgård hotell og jobber med å utvikle 6 forretningsideer og skrive tilsvarende antall forretningsplaner. Vi er en prosjektleder, 8 idehavere (2 grupper stiller med 2 personer) og 20 studenter.

Første dag har i mine øyne gått ganske så bra. Jeg var litt nærvøs når jeg fikk en SMS med melding om at en av studentene var syk og derfor ikke kunne komme. Vi har vært litt småsyke hjemme i helgen, og det kunne bli et problem hvis mange meldte frafall på grunn av sykdom. Det slo heldigvis ikke til.

Vi kom i gang 0915, bare et kvarter etter skjemaet. Det er ikke så gærent når mange tok en buss som var litt forsinket. Etter en kjapp introduksjon var gruppene i gang. Vi har en egen korridor med kaffe, frukt, laserprintere og noen lenestoler. Hver av gruppene har sitt eget rom og vi har et klasserom for fellespresentasjoner. Utenfor korridoren har vi et bordtennisbord for å kunne koble ut litt innimellom. Frokost, lunjs og middag blir servert og alt skal ligge til rette for noen effektive dager og etterhvert også noen nattestimer.

Nå har nesten alle avsluttet for dagen og jeg har fått lest igjennom førsteutkastene på forretningsplanene. Dette ser lovende ut så jeg tror jeg tillater meg selv å avslutte slik at jeg kommer meg i sengs til midnatt. Det blir nok senere de neste nettene. Jeg må jo være tilgjengelig hvis noen lurer på noe, eller trenger noe.

Google is evil

2005-11-06T11:11:00.000+01:00

For andre gang på rad har Google's Blogger bugget så jeg mistet innlegget mitt når jeg skulle publisere det gjennom Opera browseren.

Dette er neppe tilfeldig. De har gradvis kuttet støtten for Opera i Google Adwords og Google Adsense. Jeg har ikke oppgradert Opera i mellomtiden heller, så det er definitivt ikke en Opera bug.

Så nå tvinger de meg over på IE eller Firefox. Firefox er bra, men kan ikke måle seg med Opera. IE er installert fra før og jeg er ikke så lysten på å måtte bytte mellom tre browsere for å kunne bruke internett. En skulle kanskje tro at Google var et selskap som forsto at dette var galt. Med tanke på deres motto "Don't be evil", så finner jeg dette ganske hårreisende.

Er det ambisjonen om å overgå Microsoft i alt som slår til? Til og med der Microsoft tråkket over?

Webaksess skrev om Google' smanglende støtte for Opera først. Nå har jeg fulgt opp, og det håper jeg mange andre også gjør. Dette er en utvikling i gal retning.

Skal jeg orke å skrive innleggene på nytt? Tja, jeg vet ikke. Det blir liksom ikke det samme. Jeg liker best å skrive innleggene mine i full fart uten å bruke for mye tid på redigeringer.

Drømmetall

2005-11-04T21:38:00.000+01:00

VG rapporterer at Siri ser verden hadde over 55.000 sidevisninger i perioden 24. oktober til 4. november. Dagbladets mest leste blogginnlegg har hittill hatt nesten 40.000 sidevisninger.

Med slike drømmetall er det ikke rart at mange bloggere velger å paralellblogge eller gå helt over til en av Main Stream Media's (MSM) bloggetjenester. Jeg er også frittstet til det, men jeg tror jeg står over. Jeg liker tanken på at dette er min blogg. Hvis jeg en dag oppnår en stor lesermasse så er det på mine premisser og jeg sitter i førersetet og kan gjøre hva jeg vil med bloggen.

Med så høye lesertall så begynner det også å bli spennende fra et kommersiellt perspektiv. Skal disse bloggerne levere gratis innhold til MSM? Samtidig så mister de sannsynligvis sin store leserskare hvis de plutselig bestemmer seg for å flytte. Noen vil kanskje klare å bygge en så sterk merkevare at leserne flytter med, men det blir nok heller unntakene.

Jeg er egentlig full av beundring for måten VG og Dagbladet har kommet inn på bloggmarkedet. Det kan synes som at de har timet det hele perfekt og at de effektivt har svart på en potensiell trussel. Istedenfor at blogger kommer opp og delvis erstatter dem, så er de med på å bygge dem opp. Har MSM i andre land lykkes like godt mon tro?

For meg er faren for adskilte bloggemiljøer det mest negative med VG og Dagbladets bloggetjenester. Hver av disse avisene trekker frem sine blogger og gir dem oppmerksomhet, istedenfor å trekke frem bloggosfæren som en helhet. Da var det godtå se at de tenkte litt annerledes med Gullbloggen, hvor man kunne nominere alle norske blogger uavhengig av hvor de var.

Vi trenger å samle alle norske blogger slik at de blir lette å finne uavhengig av hvor de er. Til det har vi gode tjenester som Bloggrevyen, Bloggarkivet og Imperfektum, men de er avhengig av at bloggerne pinger dem. Gå derfor ut og gjør alle norske bloggere til bloggpingere!

Hvorfor: blogger du? / Leser du blogger?

2005-11-03T09:33:00.000+01:00

I min uhøytidlige alternative Gullbloggen kåring stilte jeg to tilleggsspørsmål. Her er svarene jeg fikk.

Det er fortsatt mulig å delta i undersøkelsen og gi karakterer til de nominerte bloggene. Gå hit for å delta. Resultatene vil bli lagt ut etter at Dagbladet har annonsert sine resultater.

Hvorfor blogger du?
Det er moro, det er eit par folk som likar å lesa, då likar eg å skriva. Eg kan lese det seinere om nokre år sjølv.

For å få uttrykt min mening om ting som skjer, og for å få økt trafikk inn på de andre delene av siden min.

For å spre mine tanker og ideer.

Fordi det er gøy å få respons på mine meninger.

Fordi jeg senere kan gå tilbake og se hva jeg tidligere tenkte og gjorde. Fordi det kanskje kan bidra til tankeprosesser hos andre.

Får å få svar og kommentarer på ting jeg lurer på. Få andres syn og meniger på mine tanker.

Jeg blogget fordi jeg synes det var morsomt. Har ikke syntes at det har vært så morsomt de siste månedene, og skal antakelig slutte, i hvertfall en stund.

Jeg skriver for det meste dagbok for å holde venner og familie oppdatert mens jeg studerer i Australia. Samtidig ønsker jeg å publisere noen av fotografiene mine på hjemmesiden min.

Skrivetrening, for min egen fornøyelses skyld

Som Dilbert ville sagt det; Fordi verden trenger mer av MEG! Egentlig for å kunne skrive mer - ha et sted å uttrykke seg. "Frustrert middelaldrende mann" kan ha leserbrevspalten i VG i fred.

Hvorfor leser du blogger?

Av di det ofte rører meg, - får meg åt tenkja.

De få bloggene jeg leser hender at har morsomt lesestoff.

Et friskt, ufiltert pust i en nokså kjedelig medieverden.

For å få andre vinklinger på saker slik de presenteres av media, og fordi det er mye frydefullt god lesning.

For å få inspirasjon, for å lese andres betraktninger om temaer jeg er opptatt av.

Fordi de ofte inneholder andre kommentarer eller innsikt enn mainstream media. De linker også til alternative kilder. Eller rett og slett gir et skjevt blikk på verden som er morsomt, underfundig og/eller interessant.

Fordi det er mange der ute med spennende nytenkende tanker og ideer

Fordi jeg liker å se andre innfallsvinkler.

Fordi jeg synes veldig mangen av bloggene bringer temaer som masse mediane glemmer på banen. Mangen blogger har fått meg til å endre syn på enkelte saker, for eksempel Anders Brennas artikkel om penger. Den er et godt eksempel på en artikkel som har fått meg til å tenke på en annen måte. Å det er jo det som er målet, er det ikke? Å tenke på en annen måte enn vi har gjort tidligere?

Får en god latter av å lese andres blogger. Det er som en reality der man får med seg livet til en annen person uten å kjenne personen, og eller ikke har møtt personen.

Leser vel mest for underholdingens skyld, og siden jeg bor i utlandet er det kos og lese om hva som engasjerer folk i moderlandet. Det er ogsaa fint med et litt annent perspektiv paa nyheter enn det mainstream media serverer en gang i blant.

Veldig mange glupe mennesker med interessante ideer og perspektiv.

Prisøkning på tid

2005-11-02T16:47:00.000+01:00

Tid er penger og når noe koster penger vurderer vi gjerne pris/etterspørsel. Etterspørselen har gått opp og prisen har naturlig nok fulgt etter.

I det siste har jeg merket meg at stadig flere sier nei til å være med på ting. Det kan være enkle og kjedelige ting som dugnader, men det kan også være storslåtte gratisarrangementer med "all expenses covered". Folk, og meg selv også, sier rett og slett nei fordi de ikke har tid eller fordi de rett og slett ikke orker å delta mer. Å finne et menneske som kjeder seg er rett og slett en utfordring.

Helt riktig er nok ikke den forrige setningen i alle sammenhenger. Man kan kjede seg på jobb med kjedelige oppgaver, man kan kjede seg på togperrongen mens man venter på et forsinket tog og man kan kjede seg i trafikkkork på veien hjem. Det er mange eksempler av den sorten, men det er ikke mange som har tid til å kjede seg på sin egen frigjorte tid. Tiden man er hjemme. Tiden man har fritt disponibelt.

Selv anser jeg meg selv for å være en ganske så forvokst unge som stadig observeres mens jeg roper entusiastisk ja til å delta på et nytt prosjekt, et nytt arrangement eller på en eller annen ny oppgave. Å si nei, er ikke en egenskap jeg har spisskompetanse på. Allikevel har jeg sagt nei endel ganger denne høsten. Det har rett og slett blitt for mye i perioder.

Jeg har også sittet endel i andre enden og fått nei på invitasjoner til prosjekter og aktiviteter som for meg fremstår som en golden opportunity. Folk vil gjerne, men er så travelt opptatte at fornuften tar over for lysten.

For ikke mange år siden husker jeg at jeg ble helt vill av begeistring bare av å bli invitert på et seminar med tilhørende fest hos en av leverandørene. Nå skal det mye til for at jeg sier ja. Og når jeg selv står i andre enden og arrangerer noe, så må jeg regelrett selge inn budskapet om at dette er noe vedkommende bør ta seg tid til. Det har blitt hardt arbeide å selge et gratis kurs eller seminar, selv om agendaen og foredragsholderne er førsteklasses. Kanskje er det slik at man bør ta betalt? En gratis vare fremstår jo som mindreverdig. Spesiellt sammenlignet med en dyr vare.

Kanskje er det bra at prisen på tid har gått opp? Da blir vi mer bevist på hva som virkelig betyr nå, og kanskje blir vi på sikt flinkere til å prioritere riktig. På fredag arrangerer barneskolen Halloween fest for ungene. På en skole der svært mange foreldre sjelden stiller opp, har festkommiteen overraskende måtte sagt nei til mange av foreldrene som meldte seg for tjeneste. Over 100 foreldre ville være med.

Spor kappløpet

2005-11-01T15:49:00.000+01:00

Mange begynner å bli redde for å etterlate seg spor på internett som søkemotorene avslører. Jeg derimot, gjør som bikkjene og markerer flest mulig steder. Det har seg nemmelig slik at jeg har en navnebror med meninger jeg ikke vil stå inne for eller assosieres med.

Det kan sikkert høres ut som en patetisk unnskyldning for at jeg har gjort eller sagt noe dumt en eller flere ganger, og at det har funnet sin vei ut på internett. Det er ikke tilfelle. Faktisk får det meg til å tenke på en episode med en sjef jeg en gang hadde.

Vi arrangerte et seminar og når den faglige biten nærmet seg slutten begynte folk å bli klar for en real fest. Min sjef hadde det avsluttende ordet og kom med en uttalelse om at han hadde en tvillingbror, så folk kunne kanskje komme til å forveksle ham med broren sin. De fleste lo litt av den kommentaren fordi de regnet med at han bare spøkte og ville vri seg unna de forventede pinlige episodene senere på kvelden. Jeg og de andre ansatte derimot, viste at han faktisk hadde en navnebror og at han hadde hatt en pinlig opplevelse nettopp på grunn av denne sammenblandingen.

Hans bror hadde stått i matvarebutikken og skulle akkurat til å plukke ut noen varer fra toppen av hyllen, da det plutselig kom en svær kraftig mann bak ham og tok et realt ballegrep. Man kan vel si at han ble overrasket. Det var en gammel rølpete venn fra tiden i forsvaret som skulle skremme/erte ham litt. Desverre hadde han plukket ut feil bror/offer.

Ut fra dette eksempelet kan vi vel konkludere med at en forveksling av to personer kan skape en uheldig situasjon. Slik er det også på nettet, selv om den fysiske nærheten ikke er den samme.

Min navnebror er sikkert en hyggelig person, men han har et litt annet forhold til blant annet Darwin og evolusjonsteorien enn jeg har. Ganske ufarlig egentlig, men jeg liker ikke tanken på at andre gjør et søk på mitt navn og finner hans posteringer om livets filosofier og religionsspørsmål. Derfor legger jeg igjen så mange spor som mulig.

Hvis noen søker på mitt navn vil jeg helst at de finner stoff som viser at jeg er en IT-teknologisk fagnerd med stor interesse for entreprenørskap. Alternativt kan de oppdage at jeg kan svømme og at jeg en gang ble norgesmester i et brettspill. Er det andre emner som dukker opp, så er det ikke sikkert at det er meg. Forhåpentligvis er det da hyggelige ting som vises frem, men jeg tar ingen sjanse og legger derfor igjen så mange spor som mulig i håp om å trenge min navnebror langt ned på søkemotorenes liste.

Sertifisert idiot

2005-11-01T12:11:00.000+01:00

Jeg tok en sertifiseringstest hos Microsoft i dag. Det var ikke frivillig, men jeg må ta en test for at vi skal få noen partner fordeler. Bare så synd at de som lager testene kan så lite om emnet det skal testes i og at det er tilnærmet null utbytte av å ta en slik test.

Desverre strøk jeg også. 654 av 1000 poeng. 700 var kravet for å bestå. Med tanke på at jeg ikke hadde lest noe, så var det vel ikke så gærent. Problemet er at jeg ikke vet hva jeg burde lese på for å gjøre det bedre.Jeg kunne svare på de fleste spørsmålene, men det var enten flere riktige svar eller ingen riktige. Dessuten var det en haug med spørsmål om temaer som i hvertfall for min del er totalt irrelevante.

Tilbake i 1997-1998 var jeg en varm forsvarer av disse sertifiseringstestene. Jeg var en av de som hadde flest sertifiseringer av alle i Norge. Dessuten var jeg også en kort periode MCT (Certified Trainer) hos Microsoft. Den gang var det nok fornuftig å ta testene. De ga en viss status og det var noen personlige goder også. Allikevel angrer jeg på all tiden jeg brukte for å lese meg opp til dem. Totalt sett leste jeg vel tilsvarende en Bachelor grad i mengde. Tenk om jeg heller hadde brukt tiden på å ta noe ekstra høgskoleutdanning?

Jeg tok mine sertifiseringer på Windows 3.x, NT 3.51 og NT 4.0. Etter det gikk jeg lei og lot sertifiseringen utgå.

Nå leste jeg i Computerworld at de skal oppdatere testene nok en gang. Sorry, men det er for sent. Jeg ble skremt over å se at testene var like på bærtur som sist gang jeg tok en. Tror det var en gang på høsten 1998. Siden den gang har de sikkert endret dem mange ganger, men kvaliteten er allikvel like fraværende.

DEsverre må jeg nok nå sette meg ned og lese igjennom en haug med uinteressant stoff for å klare denne sertifiseringen. Arbeidsgiveren må ha et vist antall sertifiserte og jeg er en av de heldige utvalgte. Da er det godt å vite at jeg har masse ledig fritid som egner seg perfekt til dette. Så slipper jeg å måtte bruke tiden sammen med masete unger.

Sertifisering er i utgangspunktet en god ide, men de har kjørt seg rett ut i skogen. Det har blitt en industri og det er ingen grunn til å stole på kvaliteten til de som tar dem. Selv må jeg vel være en jublende jubelidiot som ikke en gang klarte å bli en sertifisert idiot.

Mandag Morgen side 4

2005-10-31T16:46:00.000+01:00

Jeg har blitt sitert på en liten sak i dagens utgave av Mandag Morgen om MP3 opptak av forelesninger.

Saken ble først lagt ut på bloggen deres, hvor jeg kommenterte den. Så brukte de den i artikkelen i selve nyhetsbrevet. Journalisten var så hyggelig at han også sendte meg et eksemplar. Det setter jeg pris på.

Nå var dette bare en liten notis av en sak, men jeg synes at den viser en potensiell god utvikling av samspillet mellom blogging og trykte mediene. Ved å legge ut en liten notis på bloggen, tiltrakk de seg kommentarer fra oss leserne som så kunne brukes til en mer utfyllende artikkel i det trykte mediet.

De få gangene jeg plukker opp en fysisk avis og leser den, så merker jeg at nyhetene er "eldgamle". Det føles som en evighet siden jeg leste saken. Spesiellt gjelder det hvis jeg plukker opp avisen på kvelden. Da kan det ha gått 24 timer allerede. Kanskje mediene kunne blitt flinkere til å få med seg innspill fra online publiseringen, slik at de hadde noe mer til den trykte utgaven?

Bloggernes Gullbloggen kåring

2005-10-29T15:11:00.000+02:00

Jeg har laget en spørreundersøkelse hvor alle bloggere kan gi karakterer til de nominerte kandidatene til Dagbladet's kåring av Gullbloggen.

Dette er bare for morro skyld og jeg går ikke god for at undersøkelsen holder vitenskapelige kvalitetsmål i forhold til hvordan spørreundersøkelser skal gjennomføres.

Gi de nominerte kandidatene en karakter fra 1-5 hvor 5 er det beste. Så ser vi om bloggernes egne oppfattninger stemmer overens med hva juryen kommer frem til.

Gå her for å delta i kåringen.

For at dette skal bli best mulig trenger jeg masse hjelp for å få flest mulig bloggere til å delta. Skriv et innlegg om denne undersøkelsen på din egen blogg. Legg igjen en link til den i kommentarfeltet til de bloggerne som dere synes bør delta. Velg selv om dere vil linke direkte til undersøkelsen eller til dette innlegget. Det viktigste er at vi får flest mulig til å delta. De som har moralske kvaler mot dette får heller hetse meg i kommentarfeltet mitt. Jeg lover å ta meg nær av hvert eneste kritiske innlegg.

Alle resultater vil bli lagt ut her så alle kan se. Unntaket er naturligvis eventuelle navn og emailadresser.

Sneak Preview

2005-10-29T12:43:00.000+02:00

Jeg har tidligere fortalt at jeg holder på med et wiki basert prosjekt for informasjon til grundere, bedriftsledere, studenter og ansatte i det offentlige virkemiddelapparat. De som har lyst kan nå begynne å følge med på GaselleInfo Wiki.

Foreløpig har jeg ikke rukket så mye. Det er en MediaWiki installasjon med litt over 60 innlegg av svært varierende kvalitet. Tanken min er å bygge dette opp til å bli det foretrukne nettstedet for de som trenger kunnskap om forretningsplaner, salg, markedsføring, strategi og økonomi.

Jeg kommer sannsynligvis for å stå for det meste av skrivingen selv, men jeg håper at noen lesere etterhvert begynner å rette skrivefeil og kanskje til og med bidrar med artikler på felt jeg kan lite om.

Prinsippet er at dette alltid skal være gratis for alle, men jeg forbeholder meg retten til å prøve å dra inn noen reklamekroner for å dekke kostnader. Drømmen hadde vært å kunne få inn nok penger til å jobbe en 20% stilling med dette prosjektet.

Etterhvert vil det også komme andre tjenester her. Blant annet skal jeg legge opp til å tilby en gratis spørreundersøkelse for grundere som ønsker å teste ut markedspotensiale for sin forretningside. Det er noe de aller fleste grundere elegant hopper bukk over og som de får lide under senere.

Mitt mål er at GaselleInfo skal være oppe og gå til 1. januar. Frem til da anser jeg dere bloggere som priviligerte som får tilgang. Kom gjerne med innspill og bidrag.

159 favoritter

2005-10-28T14:35:00.000+02:00

Dagbladet har lagt ut en foreløpig liste over de nominerte bloggene til sin kåring av Gullbloggen.

Jeg er veldig glad for at Dagbladet la ut listen for da har vi muligheten til å få et overblikk over hva som finnes av norske blogger. Alle er naturlig nok ikke der, men det er mange på listen som ihvertfall jeg aldri har sett hos Bloggrevyen, Imperfektum eller den pingtjenesten som hele tiden gjør noen krumspring og endrer på navn og ting.

Det er jo også et problem at VG, Dagbladet og Nettavisen har egeninteresse i å promotere sine egne blogger. Dermed går vi glipp av endel og den norske bloggosfæren utvikler seg ikke så raskt som den både kan og burde.

Resultater fra leserundersøkelsen

2005-10-28T14:20:00.000+02:00

For noen dager siden kjørte jeg en leserundersøkelse for bloggen min for å teste ut et verktøy for å gjennomføre spørreundersøkelser. Nå er det ingen som har svart de siste dagene, så jeg avslutter den og oppsummerer resultatene.

Bare så det er sagt. Denne spørreundersøkelsen er veldig uformell og spørsmålene ble rasket sammen i full fart. Det er derfor tvilsom kvalitet på hva undersøkelsen egentlig kan fortelle. Kanskje kan jeg med noen innspill fra mine lesere få litt hjelp til å sette opp noen fornuftige spørsmål? Så kan alle som vil få bruke det som en mal til å spørre sine egne lesere.

Alle spørsmålene var valgfrie å besvare. Jeg fikk totalt inn 21 svar. Det var endel flere som leste innlegget enn som svarte. Jeg tolker det til at mange ikke gadd og at noen kanskje ikke fikk med seg at det var frivillig å oppgi navnet sitt.

1. Navn?
Dette vil jeg selvsagt ikke oppgi her. Overraskende mange oppga navnet sitt selv om det var frivillig.

2. Alder
Yngste leser var 21, eldste var 38.

3. Email adresse
Nok en gang oppga de fleste korrekt adresse. Jeg vil selge listen til høystbydende Viagra produsent.

4. Adresse til egen blogg
Dette var interessant. Jeg tok en tur innom alle sammen etterpå. På en større underøkelse kunne vi kanskje klart å samle sammen hva som finnes av norske blogger? På den annen side så har Dagbladet lovt å legge ut en liste over alle som ble nominert til Gullbloggen.

5. Hvor ofte leser du blogger?
4,8% Sjeldent
0,0% Månedlig
14,3% Ukentlig
4,8% Flere ganger i uken
28,6% Daglig
42,9% Flere ganger om dagen

6. Bruker du noen av følgende tjenester:
52.4% Ett Eller Annet
47.6% Bloggrevyen
19.0% Imperfektum
9.5%Norske Blogger
4.8% Other: ABCBlogg.no
4.8% Other: aølskdjf
4.8% Other: bloglines.com
4,8% Other: nettdagbok.no

Utvalget i alternativene var nok litt dårlig. Til en seriøs undersøkelse bør nok en mer komplett liste foreligge.

7. Hvordan fant du frem til denne bloggen?
1 1234
1 Den blei reffert til i ein bloggkommentar ein plass (hugsar ikkje kvar).
1 Denne gangen via tips på mail, første gangen må vel ha vært enten via Imperfektum eller Bloggrevyen
1 Du posta en kommentar hos meg :)
1 etellerannet.net
1 Ettellerannet.com
1 ettellerannet.net
1 Ettellerannet.net - enkelt og greit.
1 gjennom å søke om grunderskolen, og kom over din blogg fra Sanfransisco(?) - USA ivhertfall.
1 google
1 Hm... Det husker jeg ikke, men mener det var via en kommentar i en annen blogg...
1 husker ikke - har fulgt med på den lenge
1 Husker ikke - lest den lenge.
1 ITpro
1 Jeg oppdaget den første gang da du skrev en kommentar i webloggen min, webaksess.no.
1 Promotert av Anders Brenna
1 RSS feed :)
1 Tips fra en kollega
1 Tipset :)

8. Hvor ofte leser du denne bloggen?
9.5% Sjeldent
4.8% Månedlig
33.3% Ukentlig
33.3% Flere ganger i uken
14.3% Daglig
0,0% Flere ganger om dagen

9. Når begynte du å lese denne bloggen?
1 07.08.2005
1 1/2 år siden
1 2 måneder siden
1 3456
1 august 2005
1 Da den dukket opp på ettellerannet.net - og jeg leser den hver gang den oppdateres
1 et halvt år siden?
1 Første gang jeg fant noe spennende her fra. Noen uker siden
1 Hm... se første kommentar fra meg, pluss noen dager.
2 Husker ikke
1 I dag
1 mai05
1 Noen uker siden
1 Septemer/Oktober
1 tidlig 2004
1 Usikker... eit par månader sidan, kanskje?

10. Hvordan leser du bloggen?
38,1% Gjennom en RSS leser
85,7% Gjennom en webbrowser

Noen leser den gjennom begge deler. Overraskende mange som bruker RSS faktisk. Sist jeg hørte et tall, så ble det oppgitt at 5% av nettbrukerne bruker RSS. Mine lesere er tydeligvis blant frontrunner'ne.

11. Hva liker du best å lese om på denne bloggen?
1 Anders Brenna sine tanker og visjoner
1 At alle innleggene er godt skrevet, noen er kansje en smule teknisk for meg, men mangen av de er meget underholdene.
1 At bloggen har eit voksent språk og at forfattaren (du) tør å skriva eigne meiningar om ting som intresserer deg der og då.
1 Framtidsvisjonene :)
1 Godt spørsmål
1 IT-relaterte artikler.
1 N/A
1 personlige betraktninger om det som betyr noe for deg.
1 Tanker rundt blogging - podcasts osv.
1 Tester og erfaringer av tekniske dubeditter, erfaringer du gjør rundt ny programvare som f.eks Wiki og lignende. Hvordan det går med Pangstart og andre grunder-relaterte prosjekter.
1 Ting jeg kan lære noe av, mes i datateknikk / it, men også oraktisk bruk av it / brukergrensesnitt (som dagens post)Men også ting som har med generelt familieliv å gjøre - sklik som singstar erfaringer etc. Din familie er eldre en min ;-)
1 Tips om forretningslivet, hva Anders gjør gjennom sine egne prosjekter, for eksempel workshop om gründervirksomhet.
1 ttt
1 Variasjonen din er bra!
1 Vet ikke

12. Er det noe du ønsker at denne bloggen skal skrive om?
1 Det som du føler passer seg...?
1 Dine meninger om alt og alle.
1 Eigentleg ikkje... det er kjekt å lesa kommentarar om dine framlande utforskingar av aktuelle tekniske nyvinningar.
1 Fortsett å skriv om det du gjør
1 Ikke som jeg kommer på nå
1 litt mer analytisk om fremtiden i din bransje, samt savner jeg gode forklaringer poå hvorfor det kan gå så lang tid fra en gruppe tar i bruk nye tekniske duppeditter strks, mens andre bruker evigheter for å lære seg de enkleste ting. Forsprang i privat og jobbsammenheng kan bli ekstreme av og til, uavhengig av alder.
1 Livet og kjærligheten. Finnes det noe annet?
1 Mer guider, flere lenker til ting Anders selv synes er interessant. Gjerne også flere kortere innlegg - alt trenger ikke være 15+ setninger :)
1 N/A
1 Neida, det må du bestemme helt selv. :-)
1 tt

13. Skriver du kommentarer på denne bloggen?
19,0% Aldri
42,9% Sjeldent
28,6% Av og til
4,8% Ofte

14. Har du tipset noen om denne bloggen?
42,9% Ja
52,4% Nei

At summen ikke går opp til 100% kommer av at ikke alle svarte på spørsmålet.

15. Hvordan finner du frem til blogger du leser?
1 Bloggrevyen, Imperfektum, Ett eller annet og besÃ¸kstelleren pÃ¥ egen blogg.
1 Ettellerannet, comments
2 Ettellerannet.net
1 Fra ping-tjenester, lenker fra andre weblogger og når jeg søker etter artikler ved å bruke Google.
1 gjennom andre blogger
1 Google
1 har ikke gått veldig inn for det enda
1 linker, venner
1 Newsgator
1 Oftest gjennom linker - eller etellerannet.net
1 Stort sett kommer de fra Ettellerannet.net
1 via andre blogger, ping-tjenester, google, technorati
1 via andre blogger. samesteder som etellerannet, bloggrevyen, ol
1 Via kommentarer, Ett Eller Annet, Norske Blogger, ABCBlogg.no, Bloggrevyen.
1 vxcvx
1 www.bloglines.com

16. Har du noen innspill til hva som burde være med i en spørreundersøkelse som denne?
1 Egentlig ikke :)
1 Hva er din favorittutgave av Singstar?
1 I'm a sucker for slick (som betyr at du kunne jobba meir med stilsettet bak..)
1 ikke egentlig.
1 Link til det opplegget du brukte for spørreundersøkelser...:)
1 mulighet til å kunne sette enkelte spørmål til at man må besvare dem for å kunne gå videre.
1 Nei
1 Nei, egentlig ikke. Eneste er kansje du kunne spurt om yndlingsartikkel/innlegg i bloggen.
1 Noen kommer sikkert til å påpeke at en slik undersøkelse burde være annonym, men måten du har gjort det på er grei for meg. Jeg liker at man benytter radio-buttons for valg, dvs. i stedet for å spørre om hva folk liker at du skal skrive om, så kunne du laget ferdig en liste over de emnene du som regel skriver om slik at man kunne enkelt velge fra listen. Det tror jeg også gjør det enklere for deg senere når du skal analysere resultatet.
1 Rett navn på de forskjellige listetjenestene (Du har skrevet to av adressene feil) ;)
1 tilfeldig trekning av spennende gadget til respondenetene hadde jo vært gøy.... ;-)
1 Uhm. Nei, egentlig ikke. Jeg har så mye annet å tenke på. Men det var gøy å få være med i undersøkelsen. Jeg synes også at du er kreativ og flink til å komme opp med nye ting, for undersøkelser som dette er jo temmelig nytt i forhold til weblogg-miljøet.
1 vxcvxcv

17. Er du interessert i å lage en tilsvarende undersøkelse for din egen blogg?
38,1% Ja
47,6% Nei

Vel, det var dett. Noen kommentarer til undersøkelsen eller resultatene?

Visual Studio 2005 er klar

2005-10-28T11:10:00.000+02:00

Visual Studio 2005 lanseres i Norge 10. november, men MSDN abonnenter kan laste ned den ferdige utgaven nå.

Foreløpig er ikke alle utgavene lagt ut. Visual Studio 2005 Professional og Visual Studio 2005 Tools for the Office System er tilgjengelig, men Express utgavene og Team System utgavene ligger fortsatt bare med beta utgavene. De blir sikkert lagt ut fortløpende.

For å laste ned programvare fra MSDN må man ha inngått en MSDN avtale med Microsoft. De kommer i flere utgaver:
* MSDN Universal
* MSDN Enterprise
* MSDN Professional
* MSDN Operating Systems Subscription
* MSDN Library

Fra 1. November endres abonnementene noe, men det er mest i navngivningen. Visual Studio produktet fremheves slik at alternativene blir hetende:
* Visual Studio 2005 Team Suite with MSDN Premium Subscription
* Visual Studio 2005 Team Edition for Software Architects/Software Developers/Software Testers with MSDN Premium Subscription (3 litt forskjellige utgaver)
* Visual Studio 2005 Professional Edition with MSDN Premium Subscription
* Visual Studio 2005 Professional Edition with MSDN Professional Subscription
* MSDN Operating Systems Subscription
* MSDN Library Subscription

Forskjellene på abonnementente ligger i hva som er inkludert. Library inneholder bare MSDN kunnskapsbasen. Med Operating Systems utgaven får man også tilgang på programvare, samt at man får 2 Suupport Incidents. Professional Subscription inkluderer Visual Studio 2005 Professional, SQL Server Developer Edition og Visual FoxPro. Premium Edition utgavene kommer med 4 Support Incidents og med en lisens for Office, Prosject og Visio, samt Visual SourceSafe 2005. På Team Edition og Team Suite utgavene ligger forskjellene i hvilken utgave av Team System som følger med.

Jeg har begynt å laste ned, men dette tar nok sin tid. Det er mange som ønsker å ta i bruk den nye utgaven.

Etter hvert som jeg trenger meg dypere inn i Team System utgaven så blir jeg mer og mer interessert. Det er virkelig mange godbiter der som jeg gjerne skulle hatt tilgang til når jeg jobbet med utviklingsprosjekter i team. Som en enkeltstående utvikler på deltid er nok den utvidede funksjonaliteten nyttig, men da blir nok prisen for høy. Når jeg har fått nok oversikt så skal jeg skrive litt om Visual Studio 2005 Team System og Team Foundation Server.

Til alle åpen kildekodepuristene der ute, så vil jeg gjerne forsvare meg med at jeg også lærer meg PHP og MySQL til mitt lille Gaselleweb prosjekt. Mer info om det kommer når jeg får tid.

Det har vært litt hektisk for meg i det siste. Eneste grunn til at jeg har fått skrevet dette innlegget er at jeg opprinnelig skrev det for min arbeidsgiver, Inmeta.

2 flaskehalser

2005-10-28T09:11:00.000+02:00

PCene har kommet langt. Ytelsen har blitt kraftig forbedret over lang tid, og det ser ut som at den utviklingen vil fortsette en god stund fremover. Det er imidlertid to elementer som holder igjen utviklingen.

Før pleide vi å si at minne var den største flaskehalsen. Å doble antall MB, og etterhvert GB, var regnet som et bedre og billigere alternativ enn å fintune servere og maskiner. Nå er ikke minne den største begrensningen lenger. Det er harddisken og batteriet (på bærbare og på avanserte telefoner).

Harddiskene på en bærbar PC spinner som regel på 5400 omdreininger og har et sted mellom 2 og 8MB cache. Noen maskiner er enda tregere med 4200 omdreininger og noen er raskere med 7200. Dette er uansett for tregt. Hastigheten på harddiskere har hatt en minimal fremgang sammenlignet med andre komponenter i PCene. Det er på tide at noe skjer. Et alternativ er minnebaserte lagringer. Jeg leste for en liten stund siden om en produsent som lager et minnebasert kort for å installere operativsystemete på (husker desverre ikke hva det het, eller hva linken var). Det er et stort og logisk fremskritt. De har vel noen startproblemer nå, siden vi ennå ikke har sett det i butikken. Forhåpentligvis kommer det snart. Desverre tar det nok enda lengre tid før vi får dette på bærbare, men det er vel fint lite å gjøre noe med.

Det andre problemet er batteriet. En vanlig laptop har mellom 1-3 timer med batterilevetid, og det er mens maskinen er relativt ny. Etterhvert blir batteriene dårligere og dårligere, og etter 2-3 år kan man nesten ikke stole på det lengre.

Vi sliter også litt ekstra på batteriet med alle nettverksfunksjonaliteten vi har. Med innebygd WLAN og et PCMCIA UMTS kort å halveres nesten batteritiden. Da blir det nok til et litt lengre møte, men man må ta med seg kabelen for sikkerhets skyld.

Noen bærbare har muligheten for å sette inn 2 batterier i stedenfor CD spiller. En god ide, men vi trenger en bedre løsning. Kanskje Nicholas Negroponte kunne hjulpet oss litt? I hans 100$ PC er det tatt høyde for at man skal kunne sveie litt på et håndtak for å lade batteriet. Hvis han får det til å fungere tilfredstillende på billigmaskinene, så burde det da være mulig å få til noe tilsvarende for de svinedyre maskinene vi bruker?

Rikdommens stadier

2005-10-25T16:28:00.000+02:00

Penger er ikke alt sier folk, men det kommer an på hvilket av rikdommens stadier man står i.

1. Penger er alt
Hvis du ikke har nok penger til å betale regningene eller få nok mat så er du på dette stadiet. Mange (de fleste?) studenter har vært innom dette stadiet og det har også endel andre opplevd i tunge perioder.

2. Penger er ikke alt
Man har nok penger til å leve og man er i stand til å prioritere en ting forran en annen, men det er fortsatt langt til å ha god råd. Et typisk stadie for småbarnsforeldre. Et ellers godt liv settes på prøve.

3. Penger er ikke det viktigste
Nå er man i middelklassen. Ting går greit. Man klarer å spare opp til ting man ønsker seg og man overkommer overraskende regninger fra bilverkstedet ved å utsette ønsket.

4. Penger er ikke viktig
Øvre middelklasse. Man har råd til det man ønsker seg, men klarer å vente med å kjøpe det. Man kan jo like gjerne kjøpoe det en annen dag. Behovet er ikke like sterkt lengre.

5. Glem penger. Jeg vil ha makt!
Nå begynner vi å snakke. Hva er det som holder suksessfylte grundere og toppledere i gang? De ønsker å oppnå noe og påvirke (bestemme). Det er vel her de fleste av oss drømmer om å være, men de færreste av oss opplever det.

6. Ooops! På tide å tenke på ettermælet
Ja, så ble vi mektige da. Hva nå? Dette er et fascinerende stadie. Brutale businessmenn får det plutselig for seg at de ønsker å fremstå annerledes og begynner å tenke på hvordan de skal huskes. Tenk Alfred Nobel, Rockefeller og kanskje noen nordmenn...

NSB's trollmenn

2005-10-24T08:48:00.000+02:00

De nye billettautomatene har et wizard inspirert grensesnitt. 4 steg for å kjøpe en lokalbillett er knotede.

Det er på tide at NSB setter ut atomater på togstasjonene. Hver morgen har toget tre vogner, 1 med konduktør og 2 for de som har månedskort. Selv kjøper jeg enkeltbilletter da det er lite å spare på å kjøpe dagskort, ukeskort eller månedskort. I hvertfall hvis man ikke drar på kontoret hver dag, noe som er tilfelle for meg.

Jeg er derfor glad for at billettautomatene kom, slik at jeg kan sette meg på en av vognene med litt bedre plass. Desverre har de ikke bare tatt med seg det positive fra vår elskede IT-bransje, men også tatt med seg noe av det irriterende.

En wizard er et flertrinns grensesnitt som skal gjøre det enklere å gjøre de riktige valgene når man installerer programmer eller utfører avanserte oppgaver med mange alternativer. Det kan fungere bra når oppgaven er kompleks, men det er direkte håpløst når man skal ha utført en enkel oppgave. Da irriterer jeg meg kraftig over å klikke igjennom 5-6 trinn bare for å få endret en enkelt konfigurasjonssetting.

På NSB's automat i morges var jeg regelrett bekymret for at jeg ikke skulle rekke toget fordi automaten var treg. Billetten kom etter 4 steg, men den printet den ut i en skuff som lå så lavt på automaten at jeg hadde problemer med å se den. Det virket også på meg som at den lå litt under selve boksen, men det kan være at luken bare var faget på en dum måte.

Det gleder meg at billig og bra PC teknologi finner veien ut i andre enheter enn bare kontor PCen, men hvis vi skal få noen gevinst ut av det må det gjøres en jobb i forhold til brukergrensesnitt. Her sliter IT-bransjen fortsatt, så kanskje noen fra andre industrier kan hjelpe oss. Hvis ikke må vi vel alle ta en Mastergrad innen IT eller lignende for å klare oss i samfunnet.

Leserundersøkelse

2005-10-23T13:52:00.000+02:00

Nå har jeg installert phpESP, et åpen kildekodesystem for brukerundersøkelser. Jeg tenkte at jeg skulle teste det gjennom å undersøke litt om hva mine lesere synes om bloggen min.

Hvis det fungerer tilfredstillende så skal jeg bruke det både til å hjelpe grundere med å gjennomføre markedsundersøkelser, men også for å få frem noe statistikk fra bloggosfæren.

Gå her for å delta.

Gi meg innspill på feil og mangler. Dette er ikke en proff undersøkelse, men jeg tror at det uansett kan bli litt gøy å se. Etterhvert får vi kanskje frem en mal som andre bloggere også kan bruke.

Forbud mot innbruddsalarm

2005-10-22T03:15:00.000+02:00

Klokken er kvart over tre natt til lørdag og jeg har vært våken en time pga. en innbruddsalarm i nabohuset. Det er ikke innbrudd og ingen er hjemme fordi naboen døde for en måned siden.

Politiet er ringt, men de prioriterer neppe å komme og slå av en alarm. Selv er jeg i desperat behov av litt søvn nå, så det er like før jeg bryter meg inn og smadrer hele det forbanna systemet. Jeg drømmer også om å tvangsoperere alarmsystemet inn i hodet på de som selger og monterer denne typen systemer, det vil si å gjøre dem om til cyborger med en hvinende alarm skrudd inn i hjernen deres.

Hylende lydalarmer som ikke er koblet opp til en sentral er en idiotisk ide. Jeg klarer ikke å se for meg at den har en effekt i forhold til innbruddstyver heller. Det er jo ingen som går ut for å sjekke, i hvertfall ikke før det har gått så lenge at man har rukket å bli gæren av støyen.

Min bror bor i San Diego i USA og ved leilighetskomplekset sto det et skilt om at det var forbudt med innbruddsalarm i bilen. Det var også oppgitt hvilken sum boten var på og den var relativt høy. En god ide spør du meg. Det gjør nok ikke naboen, han er dau.

Fasilitator workshop

2005-10-21T11:43:00.000+02:00

I går kveld deltok jeg på en fasilitator workshop for å lære litt om hvordan administrere grupper. Vi fikk utdelt hver vår rolle, og min rolle besto i å være enig med alle og prate ustanselig.

Workshop'n var i regi av Grunderskolen Alumni, studentorganisasjonen for studenter som har gått Grunderskolen. Vi skal gjøre en oppgave for Tine sammen med studentene fra årets kull. Hver av oss får da ansvaret for en gruppe på 10-12 studenter og vi skulle bruke workshop'n til å forberede oss.

Vi fikk utdelt hver vår lapp, hvor det sto hvordan vi skulle oppføre oss. Temaet vi skulle diskutere var om det var riktig å kvotere inn kvinner i norske styrer. Vedkommende som fikk rollen som fasilitator viste ikke noe om hva slags instruksjoner vi andre fikk.

Overraskelsen hennes var derfor stor når jeg til stadighet skiftet mening og hele tiden var enig i det som til enhver tid ble sagt. Jeg studerte sammen med henne på Grunderskolen, så hun viste godt hvor bastant jeg kan være.

En av de andre fikk instruksjoner om å være uenig i alt, og tredjemann skulle være en beskjeden person som ikke helt turte å si noe og som hele tiden trakk seg. Så var det opp til fasilitatoren å få gruppen til å fungere.

Det var gøy, men det var ikke lett. Å holde maske, samt å unngå å komme busende inn med noen sterke meninger var en riktig så stor utfordring, men det gikk nå greit. Vi lo godt av det hele etterpå.

Slike rollespill er utrolig gøy, men også svært lærerikt. Vi hadde bare et lite utvalg av svært stereeotype roller, men jeg kjente godt igjen typene fra diskusjoner jeg har deltatt i.

Når jeg skriver dette, sitter jeg å lurer på om vi kunne fått til noe tilsvarende skriftlig gjennom blogging. Det kunne ikke vært helt det samme, men kanskje vi kunne lagt til rette for noen lærerike diskusjoner rundt et tema, hvor folk fikk noen retningslinjer utover sine egne sterke meninger. Ville det ha fungert, mon tro?

Napster's erfaringer

2005-10-20T14:36:00.000+02:00

Don Dodge, en av Napster's tidligere toppledere beskriver i en kronikk hos CNet News noen av erfaringene Napster gjorde seg i sitt forsøk på å skape business ut av musikknedlastning.

* Ikke ligg for langt forran markedet. Det er for risikabelt.
* Forstå hvem kunden er, hvilket problem som skal løses og hvor mye de er villig til å betale for løsningen.
* Start aldri en bedrift som skal løse store bedrifters problemer. De skjønner ikke at de har et problem.
* Test dine antagelser. Intervju potensielle kunder. Forstå deres 10 største problemer. Ikke prøv å overbevise dem om at du kan løse et problem de ikke vet at de har.
* Markedsføring og image er viktig. Provoserende uttalelser skaper gode overskrifter, men skaper ikke god business.

Som vanlig er det mye "common sense", men som noen en gang sa: "Common sense is not so common".

Alle bør programmere

2005-10-20T13:28:00.000+02:00

Tidligere var programmering noe som var forbeholdt oss IT nerder. Dette er i ferd med å endres og programmering vil bli en grunnleggende kunnskap nesten på linje med å kunne lese/skrive og grunnleggende matematikk.

Programmering har blitt mye lettere tilgjengelig enn tidligere. Det er fortsatt krevende å lage store komplekse systemer, men det er mye som kan gjøres enkelt. Webprogrammering åpnet døren for mange. Enkel HTML syntaks, samt muligheten til å se andre websiders kode gjorde det enkelt å komme i gang. Desverre fra et læringsståsted forsvant mye av dette når mesteparten av koden ble flyttet bak forhenget på serverne.

Vi har alle sett Matrix filmene. Selv synes jeg de var knallgode alle tre, spesiellt eneren og toeren. I tillegg til alt annet denne trilogien hadde å by på, så fanget den også opp tiden med å fremstille hackerne som heltene. De lagde egne programmer som treningsmoduler og en digital rød bimbo. Når et problem måtte løses satte de seg ned og skrev ”the ugliest hack I ever made”. Det å kunne programmere ble fremstilt som en basiskunnskap blant menneskene.

Utvikling kan være svært krevende og avansert. Det er stadig prosjekter som går ad dundas, eller som i det minste sprekker solid på enten tidskjemaet, budsjettet eller funksjonaliteten. Ofte på to eller til og med tre av dem. Betyr dette at utvikling er så krevende at det bør overlates til profesjonelle aktører? Nei!

Når Adam Curry begynte å sysle med det vi i dag kaller podcasting, så prøvde han å overbevise noen utviklere om å lage et program som kunne laste ned lydfilene og dumpe dem ned på MP3 spilleren. Svaret han fikk var alltid at det ikke var noe problem, men ingen hadde tid til å gjøre det. Han satte seg derfor ned for å lage et slikt system ved hjelp av AppleScript og det ble forløperen til iPodder Lemon, et av de mest populære podcatcher programmene.

På jobben sitter en av mine kolegaer nå og lager et enkelt system for å hente ut informasjon fra SuperOffice om hvor vi er i dag og vise det på en skjerm ved kaffetrakteren. Systemet skal gå på en laptop som brukes som server for et annet mini-system. Tanken er at vi enkelt skal kunne få presentert informasjonen uten å måtte gå inn og sjekke. Et enkelt og litt artig prosjekt.

IT-administratorer bør også programmere. Noen gjør det allerede i form av batch filer og script, som f.eks VBScript og Perl. Jeg mener at de heller bør begynne å programmere i et programmeringsspråk som kompileres. Det er enklere og det trenger heller ikke å koste noe.

Åpen kildekode er et godt konsept for hobby brukere som ønsker å raskt sette sammen et program som dekker deres spesifikke behov. Istedenfor å skrive et program fra bunnen av, kan man se på noe som allerede er skrevet og så tilpasse det. Etterhvert får man taket på det og blir kanskje kvalifisert for større oppgaver og systemer.

Selv brukte jeg noen timer i går kveld, samt søndag, til nettopp dette. Jeg har kjøpt et domene hvor jeg skal legge ut noen webbaserte tjenester etterhvert. Et av systemene jeg skal bruke er et php basert system. Programmet skal i utgangspunktet fungere greit, men noe er galt. Jeg må derfor lære meg litt php og prøve å gjøre noen redigeringer for å få det til å virke. Det går egentlig ganske greit, selv om jeg ikke har noe som helst erfaring fra php på forhånd. Jeg er en VB utvikler og bruker Visual Studio.Net fra Microsoft. Endel av konseptene i php var imidlertid gjenkjennelig fra VB6 i gamle ASP (Active Server Pages). Jeg skjønner derfor hvordan det hele henger sammen og kan lese koden uten å ha særlig peiling. Noe rakk jeg å finne ut av, resten av problemet får vente til jeg kommer hjem og får noen ledige timer igjen.

Microsoft har ikke skjønt åpen kildekode ennå, men det er ting som tyder på at de er på vei. Jeg har skrevet litt om dette tidligere, så jeg skal ikke bruke plass på det nå. Det de derimot har skjønt, er at hobbybrukere og andre nybegynnere trenger et enkelt utviklingsmiljø å forholde seg til.

Visual Studio 2005 lanseres 10. november og der er det en gratisutgave beregnet på nybegynnere og hobbyprogrammerere. Den heter Visual Studio Express Edition og kommer i separate utgaver for VB, C#, C++, J# og web utvikler. Programmet inneholder det meste en hobbyutvikler trenger. Dessuten kommer de samme dag med en SQL Server 2005 som også kommer med en Express Edition. Den er gratis og inkluderer også et webbasert rapporteringssystem, kalt Reporting Services. Sammen dekker de mange av de viktigste behovene for nybegynnere. For meg fremstår denne kombinasjonen som så enkel, bra og billig at jeg foretrekker å betale noen kroner fremfor å sette meg ordentlig inn i php og MySQL.

Det er mye en kan mene om Microsoft, og jeg har da også endel meninger om dem selv også. Et område hvor jeg derimot er veldig begeistret for dem er på utviklingsverktøyene. De er ikke alltid ledende, men de er flinke til å gjøre verktøyene enkle og tilgjengelig for oss som ikke programmerer på heltid.

Nå håper jeg bare at Microsoft får øynene mer opp for åpen kildekode, for jeg foretrekker å holde meg til .Net basert utvikling. Noen lovende tegn er det. De sponser DotNetNuke prosjektet, de har eksperimentert med å legge ut noen åpen kildekode programmer som FlexWiki og WiX og hvis de nå etterhvert skjønner at de bør støtte Mono prosjektet så blir det bra etterhvert. Ikke forvent at Windows eller Office blir åpen kildekode, men se heller etter tilleggsverktøy. Et eksempel på det er SharePoint. Der leverer Microsoft et sett med 30 nesten ferdige åpen kildekode applikasjoner som kan brukes sammen med Sharepoint. Tanken er at man selv kan tilpasse dem til sitte eget behov.

Hva skal så vanlige dødelig lage av programmer? Det vet jeg ikke, og godt er det. Poenget er at når en vanlig person trenger å få laget noe, så bør det være mulig for den personen å lage en 1.0 versjon av hva han eller hun er ute etter. Så kan heller de profesjonelle aktørene kaste seg på der noen har laget noe med stort potensiale.

Egentlig er ikke det å programmere et program så mye mer enn å lage et avansert regneark eller en Access database. Det burde alle klare nå, og vi bør oppmuntre de som ikke kan det til å lære det.

Send tips

2005-10-20T10:59:00.000+02:00

Etter å ha lest Hjortens innlegg om det siste trojanerviruset, så slo det meg at blogger også bør ha en "Send Tips" link. Innlegget hans var så bra at jeg følte for å tipse noen som sjeldent leser blogger.

Da var det tungvint å åpne mailprogrammet, kopiere linken og så sende avgårde en mail. Nå vet jeg ikke hvor virkningsfullt en sånn link er for de etablerte mediene, men jeg vil tro at det gir en god økning i lesermengden. Hvis ikke hadde de vel ikke tatt seg bryet med å legge til den funksjonaliteten.

Innen bloggmiljøet leser vi mye av hverandres innlegg, enten gjennom RSS eller via portalene Ettellerannet.net og Bloggrevyen. Desverre er det mange innlegg som ikke når ut til et så stort publikum som de fortjener. Hvis alle bloggere hadde en "Send Tips" funksjonalitet så tror jeg at vi raskere ville økt interessen for blogging i Norge.

Når jeg forteller om blogging i de miljøene jeg ferdes, så har alle hørt om det, men få har begynt å lese blogger. Enda færre har fattet interesse for å blogge selv. Vi trenger å tipse disse uvitende stakkarene slik at de ikke går glipp av for mye. Da vil vi også omvende noen av dem til selv å blogge.